Møtedato | Saksnr. | Sakstittel | Arkivsak-dok. | Behandlet av | Vedtak | Frist | Status | Kommentar |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Saken fremlegges som referatsaker til hovedutvalg for næring, klima og miljø. Dersom NVE finner å kunne godkjenne endringer i konsesjonen, mener Agder fylkeskommune at følgende vilkår må legges til grunn: • Grenseverdier for støy må overholdes. Avbøtende tiltak må gjennomføres dersom det i etterkant viser seg at støyen overskrider grenseverdiene ved bebyggelse • Dersom det av hensyn til sikkerheten for luftfarten må benyttes lysmarkering på turbinene, forutsettes det at det benyttes radarstyrt lys for å minske synligheten og den negative helsemessige påvirkningen • For å ivareta hensynet til fugl, må det settes vilkår for godkjenning av MTA- og detaljplan i tråd med konklusjonen i fagrapport fra Ecofact (rapport 683) • Forventet omfang av skyggekast fra turbinene må holdes innenfor gjeldende grenseverdier. Avbøtende tiltak (for eksempel periodevis nedstenging av turbiner) må gjennomføres om nødvendig • Det må etableres min. 5 parkeringsplasser ved FV44 etter at anleggsarbeidet er ferdig • Det må etableres overvåkingsprogram i tråd med notat fra Rådgivende Biologer AS for å sikre vannkvalitet, spesielt med tanke på nedstrøms settefiskanlegg • Det må etableres prøvetaktingsopplegg for anleggsperioden som angitt i notat fra Rådgivende Biologer AS Arbeidet med konsesjonen til Skorveheia vindkraftverk startet i 2008. Fylkesutvalget mener det er uheldig at slike eldre konsesjoner ikke vurderes på nytt. Eldre konsesjoner bør ses i sammenheng med nye konsesjonssøknader som foreløpig er satt på vent eller som foreslås i fremtiden. Fylkesutvalget mener i tillegg at skattesystemet for vindkraft må endres slik at en større del av verdiskapingen kommer vertskommunene og regionene til gode. Fylkesutvalget mener at uberørt natur skal bevares og at motstanden lokalt må lyttes til, derfor ber Agder fylkeskommune staten om å legge til rette for at Norge tar en posisjon i forhold til utvikling av flytende havvind. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Agder fylkeskommune er tilfreds med at kommunen, av hensyn til villreinens leveområder og Heiplanens føringer for Nasjonalt villreinområde og Hensynssone villrein, likevel ikke etablerer de foreslåtte maskinpreparerte skiløypene: a.Nr. 10. Langevatn – Pytten b.Nr. 13 Finndalen – Steinsbudalen- Finndalsfjellet- Skrivaren 3.Agder fylkeskommune anbefaler at det stilles rekkefølgekrav som sikrer at de mest konfliktfylte løypene etableres sist. Det bør også stilles krav som sikrer at løyper i INON-områder blir mest mulig landskapstilpasset, f.eks. med valg av stedegen vegetasjon som toppdekke. 4.Agder fylkeskommune mener kommunen bør sørge for at løypenettene ved Ljosland og Bortelid kobles sammen via Midtheia og ved Langestøl. Tilskuddsordningen «Sikring av friluftslivsområder» anbefales for å stimulere til avtale med berørte grunneiere. 5.Agder fylkeskommune ønsker å bidra med informasjon og merking av utvalgte kulturminner som ligger i tilknytning til turløypene. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
•Som hovedregel vil det ikke bli gitt skriftlige innspill til kommunene på søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. •Agder fylkeskommune ønsker fremdeles å få følgende dispensasjonssaker fra kommunene for uttalelse: oDispensasjon fra Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) oDispensasjoner i statlig sikra friluftsområder oDispensasjoner til planer som fylkeskommunen har reist innsigelse til (dersom dispensasjonen omhandler samme forhold som innsigelsen) oDispensasjoner fra regionale planer som omhandler planbestemmelse oDispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 1850 og tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner oDispensasjoner fra arealplan som omhandler fylkesveg |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Arendal kommune har ansvaret for oppfølging av denne saken mht å inngå anbud m.m. I april 2020 fikk vi melding om at Arendal kommune har utsatt saken pga koronasituasjonen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
2. Agder fylkeskommune støtter forslaget til stive rutetider med avganger til faste tidspunkt. 3. Agder fylkeskommune ser ikke at endringene på foreslåtte kutt på morgenavgangen fra Kristiansand til Oslo kl.04.12 vil medføre netto tilvekst av togreisende, da avgangstidspunktet fra Kristiansand er for tidlig for å være et reelt alternativ til fly fra Kjevik til Oslo. Kutt i stoppmønsteret vil samtidig redusere mulighetene for kollektivtransport i distriktene. Eksisterende stoppmønster anbefales derfor opprettholdt. 4. Agder fylkeskommune ser ikke at estimert tidsbesparelse fra Kristiansand til Stavanger på den aktuelle morgenavgangen vil være av så stor betydning at dagens stoppmønster bør endres. Ankomst Stavanger kl 08.05 å være et fornuftig tidspunkt for alle typer passasjerer. 5. For å betjene dagens forretningsmarked på en bedre måte anmodes Go-Ahead om å etablere en egen ekspressrute fra Kristiansand til Oslo, med avreise ca. kl. 06.00 på hverdager, med inntil tre stopp på vei til Oslo. Tilsvarende ekspressrute i retur på ettermiddagen. Dette vil gi flere reisende en reell mulighet til å velge miljøvennlige alternativer. 6. Agder fylkeskommune ber om at et tilbud om ventende sovevogn i forkant av avgang fra Kristiansand kl. 02.15 vurderes etablert. 7. Agder fylkeskommune legger til grunn at det opprettholdes korrespondanse mellom Sørlandsbanen og Arendalsbanen på alle avganger. 8. Agder fylkeskommune påpeker at en god og stabil digital infrastruktur langs hele reiseruten er avgjørende for at flere velger toget som sitt førstevalg. 9. Agder fylkeskommune minner om at endrede stoppmønstre ikke skal være en hvilepute for investeringer i jernbaneinfrastruktur. 10. Agder fylkeskommune vil oppfordre Go-Ahead om å kartlegge og utdype sine planer for å øke passasjergrunnlaget på korte strekninger i Agder, såkalte pendlerreiser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
a) Det må søkes løsninger som unngår sprengning i sulfidholdig fjell, for å unngå forurensning av vannforekomster jf. regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2016 – 2021. b) Det må av klimahensyn søkes løsninger slik at man unngår myrer, slik at det ikke frigjøres karbon og at myras funksjon til rensing og flomdemping ivaretas. c) Det bør stilles krav om at veiene skal være åpne for friluftsaktiviteter. d)Innenfor rammene som kan aksepteres av Avinor etableres radarstyrt lysteknologi eller tilsvarende for å dempe de negative landskaps-virkningene e)Det skal gjøres tiltak av utbygger som sikrer at inngrepet ikke medfører skade for fugle- og dyreliv. Utbygger har ansvar for å dokumentere at slike tiltak er utført. Det skal rapporteres halvårlig på hvilke konsekvenser tiltaket har hatt for fugle- og dyreliv, slik at nødvendige tiltak kan settes inn. f)Retningslinjene til Lillesand kommune for saksbehandling av planer og tiltak innenfor områder med potensielt sulfidholdig berggrunn må følges før internveier anlegges. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 1 Agder fylkeskommune mener at det fremlagte planforslaget gjennomgående legger opp til en fornuftig og god balanse mellom utvikling og vern av Risør sentrum. Planforslaget ivaretar i det vesentlige de interessene fylkeskommunen skal ivareta, jf. også målene nedfelt i Regionplan Agder 2030. Pkt. 2 Kulturminneinteressene knyttet til den historiske bebyggelsen i Strandgata vil bli vesentlig svekket dersom det åpnes for etablering av takterrasse på Strandgata 2 og 6. Det reises innsigelse til planen med det formål at takterrassene utgår. Utvikling av dette området bør gjøres gjenstand for nærmere byplanmessige studier. Pkt. 3 Reguleringsbestemmelsene bør bearbeides og kvalitetssikres juridisk når det gjelder ivaretakelse av kulturmiljøinteressene. Pkt. 4 I tillegg til det som er nevnt ovenfor bør planen bearbeides videre på en følgende punkter: •Planlagt molo bør kvalitetssikres av hensyn til estetikk og miljøfaglige forhold. •Hollenderhagen bør knyttes bedre til omkringliggende gate(r). •Det bør reguleres inn en perrong med venteskur og sykkelparkering i tilknytning til bussholdeplassen ved tollboden. •Parkeringsbestemmelsene bør omfatte krav til sykkelparkering og mulighet for lading av el-bil i felles parkeringsanlegg for bolig. •Det bør, så langt det er relevant i arealplanen, vurderes å legge til rette for fremtidig elektrifisering av lystbåtflåten. Her kan Risør bli en pionerkommune. •Parkeringsplassen i Hasdalen bør vurderes utvidet til to plan. •Det bør vurderes å gjennomføre en barne- og ungdomstråkkregistrering. Pkt. 5 Byggeområde BAT 1 (Strandgata 2) må reduseres slik at det ikke omfatter fylkeskommunal vei-/fortausgrunn. Pkt. 6 Kommunen bes om å nyttiggjøre seg de øvrige faglige innspillene og kommentarene som fremgår av saksfremstillingen. Pkt. 7 Fylkeskommunen bistår om ønskelig gjerne kommunen i den videre prosessen med bearbeidelse av planen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2. Agder fylkeskommune mener det er viktig at kommuner og fylkeskommuner blir gitt nødvendig ansvar og økonomiske ressurser slik at de kan bli viktige bidragsytere for å løse disse oppgavene. 3. Agder fylkeskommune mener at Klimakur 2030 bør være mer ambisiøs når det gjelder antall forbrenningsanlegg med karbonfangst- og lagring. Agder fylkeskommune ønsker i den sammenhengen å peke på at Returkraft i Kristiansand bør få karbonfangst innen 2030. 4. Agder fylkeskommune mener at når myndighetene nå diskuterer hvordan Norge raskt kan få fart på økonomien igjen, etter koronakrisen, bør følgende satsinger nøye vurderes: a. Det bør etableres en egen nasjonal støtteordning øremerket elektrifiseringsprosjekter. b. Utbygging av en nasjonal ladeinfrastruktur for alle typer veitransport. c. Tilrettelegging for null-utslippsdrivstoff i alle større havner i Norge. d. Bygge ut en framtidsrettet CO2-infrastruktur langs hele kysten. e. Tilrettelegge for utbygging av karbonfangstanlegg i tilknytning til denne CO2-infrastrukturen. Agder fylkeskommune ber om at tiltak innenfor landbrukssektoren baseres på den inngåtte klimaavtalen med regjeringen i 2019 For landbruket fokuserer Klimakur 2030 på noen få tiltak. Landbruket inngikk i 2019 en klimaavtale med regjeringen med et mål om reduksjon i klimagassutslipp. Det er viktig at alle tiltak som blir konkretisert ut fra en slik avtale blir tatt med i det videre arbeidet og klimaregnskap. Det er for eksempel viktig at hensyn til klimaendringer og selvforsyningsgrad inkluderes ved vurdering av tiltak i landbruket. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2 Det må arbeides for å holde klimautslippene så lave som mulig gjennom hele detaljprosjekterings- og anleggsfasen, jf. også Nye Veiers mål om å redusere klimautslipp med 40% fra planleggingsfase til faktisk utbygging. Pkt. 3 Med hjemmel i kulturminneloven § 8 fjerde ledd, gis tillatelse til inngrep i følgende automatisk fredete kulturminne: •Del av ID 3434 (postveien), bestemmelsessone #20 Tillatelsen gis uten vilkår om utgraving. Plankart og bestemmelser må oppdateres for en del automatisk fredete kulturminner som ikke kommer i konflikt med veianlegget og som skal bevares. Pkt. 4 Fylkeskommunen har følgende merknader til planens enkeltheter: a.Det må innreguleres bussholdeplass på begge sider av tilførselsveien ved innfartsparkeringen i Herdalskrysset. b.Rekkefølgekravet i § 7.2 må presiseres/suppleres til å lyde: «Kollektivtiltak, inklusiv innfartsparkering og sykkeloppstillingsplasser ved E39-kryss og nødvendige tilførselsveier til/fra ny E39, samt gang-sykkelveier skal opparbeides og ferdigstilles samtidig med veianlegget på den aktuelle strekningen. Innfartsparkering ved Herdalskrysset og Røyskårkrysset skal ha hhv. 100 og 50 parkeringsplasser. I tilknytning til innfartsparkeringen ved Herdalskrysset skal det etableres 20 sikre sykkelparkeringsplasser med takoverbygning. Det skal etableres venteskur og tilrettelegges for montering av sanntidstavle ved alle bussholdeplassene.» Det forutsettes at disse tiltakene bekostes som en del av veianlegget. Løsningene må ivareta hensynet til universell utforming. c.Fylkeskommunen vil allerede nå gi uttrykk for at alle tunnelene på ny E39 bør tilrettelegges for toveistrafikk i ett tunnelløp. d.Det må sikres forbindelse mellom ny gang- og sykkelvei og eksisterende lokalvei i Herdalen. e.Det forutsettes at kryss mellom dagens E39 og ny tilførselsvei i Herdalen etableres som rundkjøring. f.Etablering av et eventuelt T-kryss i stedet for rundkjøring på Røyskår må vurderes nøye i forhold til trafikksikkerhet. g.Veibelysning bør være av typen LED. h.Tilførselsveien på Røyskår bør dimensjoneres for generell fartsgrense utenfor tettbygd strøk (80 km/t). i.Byggeplan bes forelagt fylkeskommunens veiavdeling før endelig godkjenning. j.Det regionalt viktige hjortevilttrekket ved Åtlandstunnelen (Røyskår) bør ivaretas bedre enn hva planforslaget legger opp til. Det bør stilles krav som sikrer at viltpassasjene får god kvalitet med tanke på utforming og plassering. Dette er nærmere konkretisert i saksfremstillingen. k.Reetablering av landbruksareal i Herdalen bør formaliseres gjennom rekkefølgebestemmelsene. l.Det bør stilles krav om landskapspleie ved tunnelpåhugg i Lygnadalen. Pkt. 5 Kommunen og tiltakshaver bes om å nyttiggjøre seg de øvrige merknadene og kommentarene som fremgår av saksutredningen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Agder fylkeskommune mener at forhold knyttet til barn og unges interesser bør utredes bedre slik at de blir i tråd med Grimstad kommuneplans bestemmelser om lekeareal, og nasjonalpolitiske retningslinjer for styrke barn og unges interesser i arealplanleggingen. 3.Agder fylkeskommune ber om at det utarbeides illustrasjonsmateriell for nær- og fjernvirkning av planlagt småbåtanlegget med tilhørende infrastruktur for parkering og vei. 4.Agder fylkeskommune ber om at kyststien o_GR1 markeres i sin helhet på plankartet for å sikre allmennhetens tilgjengelighet langs sjø. 5.Med hjemmel i kulturminneloven §8 fjerde ledd fatter Agder fylkeskommune følgende vedtak: Agder fylkeskommune innvilger dispensasjon for kulturminnelovens bestemmelser for Askeladden id: 178238, 178241 med vilkår om en arkeologisk utgraving av lokalitetene. Utgravingen av lokalitetene bekostes av tiltakshaver jf. kulturminneloven § 10. Tillatelsen gjelder kun det omsøkte tiltaket. Tillatelsen bortfaller dersom tiltaket ikke er iverksatt innen tre år fra tiltakshaver har mottatt vedtaket. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Foreslått nytt andre ledd i § 12-6 •Agder fylkeskommune støtter endring for å presisere at bruk av hensynssone for videreføring av uendret reguleringsplan ikke skal brukes i detaljregulering. Pkt.3 Foreslåtte endringer i § 19-2 om muligheter for å gi dispensasjon •Agder fylkeskommune mener at arealdisponeringsspørsmål i hovedsak bør behandles gjennom en grundig planprosess der forskjellige hensyn blir vurdert opp imot hverandre. •Agder fylkeskommune støtter endringen i § 19-2 andre ledd første punktum om at det ikke kan gis dispensasjon dersom hensynet til nasjonale og regionale hensyn blir vesentlig tilsidesatt. •Agder fylkeskommune støtter endringen § 19-2 andre ledd andre punktum som innebærer å fjerne kravet om at fordelene ved å gi dispensasjon skal være «klart større» enn ulempene. Vi mener at en slik endring bør følges opp med tydelig veiledning. •Agder fylkeskommune støtter endring som medfører å oppheve § 19-2 fjerde ledd siden statlige og regionale interesser blir ivaretatt i § 19-2 andre ledd første punktum. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Agder fylkeskommune mener at Agder utfra ut fra sin industrikompetanse, næringsstruktur, naturressurser og beliggenhet vil være sentral i en slik satsing. 3.Agder fylkeskommune mener at Returkraft i Kristiansand vil være et naturlig utgangspunkt for en regional satsing på karbonfangst og CO2-infrastruktur. En statlig finansiering av CO2-infrastruktur og anlegg for karbonfangst må derfor ha en innretning som sikrer regionen tilgang på statlig støtte på lik linje med prosjekter andre steder. 4.Det forutsettes at det arbeides aktivt for å bygge verdikjeden videre slik at lagret CO2 kan tas i bruk. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesdirektør Arly Hauge presenterte svar. •Kartlegging av næringsområder I disse dager er det mange kommuner som jobber med å kartlegge sine aktuelle næringsområder for å se om det kan treffe de kravene som Morrow Batteries har for etablering av batterifabrikk i Agder. Det handler blant annet om tilgengelig størrelse, tomtens egnethet, reguleringer, tilgjengelig kraft og nett, infrastruktur og logistikk til vei, havn, jernbane, vann og nærhet til kompetansemiljø. Mange kommuner gjør nå et viktig arbeid for å synliggjøre mulighetene i sine kommuner for etablering av nye arbeidsplasser. En slik kartlegging av muligheter bør skje i alle våre kommuner på Agder for å synliggjøre at vi faktisk ligger godt an i Agder til å ta det grønne skiftet og etablere grønne arbeidsplasser på skuldrene til etablerte næringer. Vårt næringsliv kan sørge for ny industrietablering ikke bare innen batteri, men offshore havvind, hydrogen, kunstig intelligens og solceller. Vi har overskudd av kraft og er godt tilrettelagt for kraftkrevende industri. Vi ønsker å bli landets første helelektriske region gjennom ambisjonen Electric Region Agder, og arbeidet som gjøres ute i kommunene bør nå samles inn, koordineres og synliggjøres aktivt. Dette er et arbeid som fylkeskommunen bør ta som en viktig regional utviklingsaktør. Denne gang handlet det om etablering av kraftkrevende industri. Generelt bør Agder fylkeskommune sørge for en oversikt over strategiske og gode næringsområder som kan tiltrekke seg næringer som gir vekst i sysselsettingen i Agder. Forslag: Arbeiderpartiet mener at Agder fylkeskommune må ta et ansvar for at kartlegging igangsatt i kommunene, og som bør fortsette i de andre kommunene, blir samlet inn, koordinert og synliggjort som en del av Agder sin strategi for å sikre overgang til grønn industri, beholde kompetanse i regionen og sikre næringer som kan gi vekst i sysselsettingen i Agder. --- Fylkesordfører svarte positivt og ber administrasjonen jobbe videre med dette og senere legge frem en sak for fylkesutvalget. |
|
|
Spørsmålet er svart ut muntlig og skriftlig |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2)Agder fylkeskommune mener planforslaget må bearbeides på følgende punkter; d)Grimstad kommune må redusere bredden på fortau slik at Homborsunds identitet og særpreg ivaretas. Dette gjennomføres i samråd med Agder fylkeskommune. e)Agder fylkeskommune inviterer til dialog med Grimstad kommune for å avklare og følge opp vegtekniske detaljer (kryssløsninger, avkjørsler mm.). f)Grimstad kommune må vurdere og redegjøre virkningen av naturmiljø, vannkvalitet og friluftsliv ved etablering av ny bro over Bufjorden, jf. regional plan for vannforvaltning og Grimstads kommunedelplan for grøntstruktur. 3)Agder fylkeskommune innvilger dispensasjon for kulturminneloven § 8 fjerde ledd, for automatisk freda kulturminne ID 263128, med vilkår om en arkeologisk utgraving av kulturminnet. Utgravingen av kulturminnet bekostes av tiltakshaver jf. kulturminneloven § 10. Tillatelsen gjelder kun det omsøkte tiltaket. Tillatelsen bortfaller dersom tiltaket ikke er iverksatt innen tre år fra tiltakshaver har mottatt vedtaket. 4)Agder fylkeskommune innvilger dispensasjon for kulturminneloven § 8 fjerde ledd for utilbørlig skjemming av de deler av sikringssonen til Askeladden ID 263123, 263124 og 263129, som ligger innenfor eksisterende veianlegg. Dispensasjonen gis uten vilkår. Det kan utføres normalt vedlikeholdsarbeid innenfor o_SKV1-2, det vil si veigrøft i området til sikringssonen. Det tillates ikke gravearbeider eller andre fysiske tiltak i nye områder innenfor sikringssonen til kulturminnene. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Foreslått nytt andre og tredje ledd i § 13 b. Nåværende § 13 b andre ledd blir nytt fjerde ledd. •Agder fylkeskommune støtter endringen som presiserer hvilke taushetsbelagte opplysninger som kan deles etter første ledd nr. 7 og hva det blant annet skal legges vekt på ved vurderingen av om delingen utgjør et uforholdsmessig inngrep. Pkt.3. Foreslått ny § 13 g •Agder fylkeskommune mener det er viktig å gi den opplysningene gjelder informasjon om at det er delt taushetsbelagte personopplysninger med et annet forvaltningsorgan. Vi støtter derfor forslaget til ny § 13 g. Pkt. 4. Foreslått ny § 13 h •Agder fylkeskommune støtter forslaget om å ta inn i forvaltningsloven en forskriftshjemmel som gir mulighet til å fastsette mer spesifikke regler i forskrift. Pkt. 5 Enkelte mindre endringer i spesiallovgivningen •Agder fylkeskommune støtter endring som medfører å oppheve spesialisthelsetjenesteloven § 6-1 tredje ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 tredje ledd, da det ikke lenger anses nødvendig med en slik særlig regulering av forholdet til delingsreglene i forvaltningsloven. •Når det gjelder endringene i spesiallovgivningen ellers så er det flere endringer som ikke ligger innenfor Agder fylkeskommunes ansvarsområde. Vi har ingen kommentarer til disse endringene. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
Penger utbetalt. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Agder fylkeskommune støtter at det aktuelle området utredes nærmere, og det er viktig at det legges til rette for gode adkomstløsninger som ikke berører eksisterende næringsvirksomhet negativt. Det forutsetter også at det er fokus på å belyse konsekvensene utlegging av nye områder vil ha for etablerte og planlagt næringsvirksomhet på Støleheia. 2. Agder fylkeskommune har på dette stadiet følgende konkrete innspill til planarbeidet: • Planarbeidet bør ha høye ambisjoner om innovative og fremtidsrettede løsninger for klima, transport, bærekraft og estetikk. • Utredningene må omfatte en analyse av arealbehovet for kraftkrevende næringer. • Ny arealbruk må forbeholdes kraftkrevende og «energiforedlende» virksomheter. • Trafikkanalysene må omfatte en analyse av godsflyten til og fra området. • Det må legges til rette for at flest mulig kan sykle til området. • Kollektivtrafikk og vannforvaltning må tas inn som tema i konsekvensutredningen. Det kan bli gitt ytterligere innspill til planarbeidet når det blir lagt frem et konkret planprogram. 3. Kommunen bes om å nyttiggjøre seg de øvrige innspillene som fremgår av saksutredningen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2. Agder fylkeskommune mener planforslaget må bearbeides på følgende punkter for å ivareta sted- og nærmiljøkvaliteter på Eydehavn: a. Konsekvenser for barn- og unges lekeområder og lokalbefolkningens nærturområder av ny fylkesvei må tydeliggjøres. b. Kompenserende tilrettelegging av lekeområder, turveier og stier som blir berørt av ny fylkesvei må tydeliggjøres. c. Kompenserende tilrettelegging må sikres gjennomført ved innarbeidelse i rekkefølgebestemmelser. 3. Agder fylkeskommune innvilger dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser for Askeladden id: 131813, 263637 og 263645 med vilkår om en arkeologisk utgravning av lokalitetene, jf. kulturminneloven §8 fjerde ledd. Utgravningen bekostes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven §10. Tillatelsen gjelder kun det omsøkte tiltaket. 4. Agder fylkeskommune inviterer til dialog og samarbeid om utforming av plankart og bestemmelser når det gjelder områder som berører fylkeskommunens forvaltningsoppgaver knyttet til samferdsel og kulturminner. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2. Agder fylkeskommune mener det er viktig at følgende forhold ivaretas i det videre planarbeidet • Kryss med fleksible løsninger for kollektivtrafikken og parkering • Friluftsinteresser, herunder barn- og unges interesser • Viltforvaltning • Vannforekomster • Landbruk • Kulturminner og kulturmiljø • Samferdsel • Klima • Landskap 3. Agder fylkeskommunen ønsker å samarbeide videre i planprosessen. Gjennom godt samarbeid kan også innspill gitt i denne saken bli nærmere konkretisert. 4. Parsellen Buråsen-Moland på dagens E18 bør tilbakeføres til skogsareal når ny vei er ferdigstilt. Det er viktig å inkludere lokale viltlag i plassering og utforming av viltkryssinger og viltgjerder. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bevilgning utbetalt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Rapportering av skjønnsmedlemmer er foretatt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Vedtaket er fulgt opp. |
|
|
|
|
|
• Valg - Landbruksfora Pensjonistpartiet ønsker følgene endringer i Landbruksfora: Øystein Børresen erstatter Ingart Blikra som medlem i Landbruksfora. Forslaget ble enstemmig vedtatt. • Risøbank IKS Morten Ekland blir nytt styremedlem og erstatter Sølvi G Thomassen. Presisering - vararekkefølge Risøbank IKS: 1. Jørg Hadland 2. Fredrik Jensen Forslaget ble enstemmig vedtatt. • Endringer sammensetning - eldrerådet Pga at rådene har samme møtedager, (eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne), er det ønskelig å endre vara. 1. Vara i begge råd skal være Leiv Per Olsen 2. Vara i begge råd skal være Harrieth Møller Lindset. Harald Alsvik har søkt permisjon. Forslaget ble enstemmig vedtatt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Program for bærekraftig distriktsutvikling er under utarbeidelse, og midlene er lyst ut. Regional elgbeitetaksering er igangsatt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Søknad er oversendt, og samarbeidsavtale som innebærer 100 000 kr årlig støtte fra AFK til FTL er inngått. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Bevilgningen forutsetter at øvrige finansieringspartnere bevilger resterende 17,5 mill. kroner fordelt over fireårs perioden som beskrevet i søknad. 3.Tilskudd for første år dekkes ved bruk av midler avsatt til handlingsprogrammet til Regionplan Agder 2030. 4.Tilskudd for senere år innarbeides i økonomiplan og budsjett. 5.Fylkesutvalget anbefaler at foreldreorganisasjonene i skole og barnehage samt frivilligsentralene involveres før prosjektstart. 6.Fylkesutvalget ønsker årlig informasjon om utviklingen i prosjektet. |
|
|
Oppdrag utført. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Fylkesutvalget setter av 800 000 kroner til arkitektkonkurranse og prosjektering av dagsturhyttemodell for Agder. Prosjektet sees i sammenheng med etablering av bedriftsnettverket «Tre på Agder» og grønn verdiskaping. Midlene kan alternativt benyttes til kjøp av rettigheter til dagsturhyttemodellen fra Vestland fylkeskommune for 300 000 kroner. Resterende midler skal gå til å dekke fylkeskommunens andel i prosjektet. 3.Midlene dekkes av tidligere inndratte KMD-midler, i avdeling for virkemidler og entreprenørskap. Fylkeskommunens øvrige andel i prosjektet innarbeides i økonomiplan for perioden 2022‒2024. 4.Fylkesrådmannen gis fullmakt til å organisere prosjektet på en hensiktsmessig måte. 5.Fylkesutvalget utpeker følgende person til å sitte i styringsgruppa for prosjektet: •Kai Steffen Østensen (Ap) |
|
|
Prosjektet avsluttes i løpet av 2024, og nødvendig arbeid er iverksatt for å fullføre. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Det vil være spesielt viktig at utdannings- og forskningsinstitusjoner som UiA tilføres tilstrekkelige ressurser for å styrke utdanningen innen fornybar energi og tilknyttede teknologier. 3.Nasjonalt må det legges til rette for bærekraftig utvikling og utbygging av fornybare energikilder. Regulerbar kraft og overføringskapasitet prioriteres, og det tas hensyn til viktige naturverdier. Lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging bør få mer igjen for det og sikres en del av verdiskapingen. 4.Det er et mål i Electric Region Agder om å skape vekst gjennom å utvikle kraftforedlende industri i Agder. Fylkesutvalget ber derfor om at innspill fra Prosess21 blir vektlagt i meldingen. 5.Dersom Norge skal nå sine klimamål og samtidig ha bærekraftig verdiskaping, må det nasjonalt satses på karbonfangst og lagring. Med satsing mener fylkesutvalget at det skal være et uttalt nasjonalt mål å: a.utvikle bedre teknologiløsninger for karbonfangst b.etablere en nasjonal CO2-infrastruktur c.utforme nasjonale rammevilkår for bygging av karbonfangstanlegg 6.Agder vil ut fra sin industrikompetanse, næringsstruktur, naturressurser og beliggenhet være sentral i en slik nasjonal satsing på karbonfangst og lagring. 7.Returkraft i Kristiansand vil være et naturlig utgangspunkt for en regional satsing på karbonfangst og CO2-infrastruktur. En statlig finansiering av CO2-infrastruktur og anlegg for karbonfangst må derfor ha en innretning som sikrer regionen tilgang på statlig støtte på lik linje med prosjekter andre steder. 8.Det må arbeides aktivt for å bygge verdikjeden videre slik at lagret CO2 kan tas i bruk. 9.En nasjonal satsing på karbonfangst vil kunne åpne for storstilt hydrogenproduksjon fra norsk naturgass. Å produsere såkalt blå hydrogen med karbonfangst og lagring vil være kunne gi økt verdiskaping og en mer bærekraftig forvalting av våre nasjonale naturgassressurser. 10.Norge må aktivt arbeide for å forbedre konkurranseevnen til norske fleksible vannkraftressurser i det europeiske energimarkedet. 11.Norge bør ha en nasjonal satsing på offshore vindkraft, og Agder vil utfra sin industrikompetanse, næringsstruktur, naturressurser og beliggenhet da være sentral. 12.Regionale initiativer knyttet til havvind må bli lyttet til når regjeringen skal lage den nye stortingsmeldingen. Den tverrfaglige kompetansen Agder har i de industrielle miljøene gjør at regionen kan ta en ledende posisjon i det nasjonale, og etterhvert i det globale markedet. 13.Flytende havvind er et nytt forretningsområde i norsk sammenheng, hvor utarbeidelsen av gode rammevilkår tidlig vil være avgjørende. 14. For å sette ytterligere fart på klimaomstillingen bør det: a.etableres en egen nasjonal støtteordning øremerket elektrifiseringsprosjekter. b.bli utbygd en nasjonal infrastruktur til lading og fylling av null-utslippsdrivstoff som strøm og hydrogen. c.tilrettelegges for ladeinfrastruktur for alle typer veitransport. d.tilrettelegges for null-utslippsdrivstoff i alle større havner i Norge. 15.I den kommende stortingsmeldingen må bli utredet hvordan planprosesser, skatte-/avgiftssystemer og inntektsreguleringsmodellen for kraftnett skal tilpasses ambisjonsnivået for kraftsystemet. 16.Agder fylkeskommune mener at regjeringen må påse at norsk vannkraft også i fremtiden blir klassifisert som grønn og bærekraftig av EU. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Penger utbetalt. |
|
|
|
|
|
2. Fylkeskommunens internasjonale arbeid skal være et verktøy for å styrke måloppnåelsen i Regionplan Agder 2030. 3. Internasjonale muligheter skal vurderes i forbindelse med relevante tiltak i regionplanens handlingsprogram. 4. Fylkeskommunen skal ta en aktiv mobiliserings- og veiledningsrolle for kommuner og bedrifter som ønsker å se på muligheter for europeisk samarbeid for å løse lokale samfunnsutfordringer. 5. Det er en målsetting at Agder skal realisere langt mer Erasmus+ midler enn tidligere, til nytte for fylkets elever, lærlinger og ansatte. 6. I løpet av 2021 skal det gjøres en evaluering av fylkeskommunens deltakelse på de internasjonale arenaene med tanke på resultater og effekter for Agder, slik at man kan spisse den politiske og administrative innsatsen og prioritere ressursene riktig. 7. Videreføring av fylkeskommunens vennskapssamarbeid med Vest-Viru og Rezekne vurderes i forbindelse med budsjett- og økonomiplan for 2022-2025. 8. Vennskapssamarbeidet har en egen verdi og dynamikk som må vurderes i tillegg til de kriterier en legger til grunn for det øvrige internasjonale arbeidet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspill er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspillet er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Søknad fra NORCE NORWEGIAN RESEARCH CENTRE AS AVD KRISTIANSAND om støtte til prosjektet «Real-time emissions monitoring applications around industry», prosjektnummer 321142, avslås. 3.Søknad fra UNIVERSITETET I AGDER om støtte til prosjektet «Assistive tecHnology for personalised tEle-rehAbiLitaTion and pHYsiotherapy», prosjektnummer 321133, avslås. 4.Søknad fra SKAGERAK FORNYBAR AS om støtte til prosjektet «Effektiv utnyttelse av vannkraft fra små, uregulerte vannutløp», prosjektnummer 321131, avslås. 5.Søknad fra UNIVERSITETET I AGDER om støtte til prosjektet «Exploiting the potential of spent EV batteries, Electric Agder (ELAG)», prosjektnummer 321111, innvilges med tilskudd på inntil 5 000 000 kroner. 6.Søknad fra SØRLANDET SYKEHUS HF om støtte til prosjektet «Attuned Interaction Naturally: Implementing and Exploring Nature-based Family Services through Cross-sector Collaboration in Agder», prosjektnummer 321041, avslås. 7.Søknad fra KRISTIANSAND KOMMUNE om støtte til prosjektet «KartAI – Digital, demokratisk og automatisk kvalitetsheving av eiendomsregisteret», prosjektnummer 321029, innvilges med tilskudd på inntil 2 500 000 kroner. 8.Søknad fra APPSENS AS om støtte til prosjektet «Study, development and prototyping of solution for cardiac telemetry of patients with pandemic infection diseases in health care services”, prosjektnummer 321022, avslås. 9.Søknad fra UNIVERSITETET I AGDER om støtte til prosjektet «Smart City Living – Navigation from Mobility towards Sustainability: Mapping and Managing the Effect of AKT Svipp”, prosjektnummer 321012, avslås. 10.Søknad fra GE Healthcare, Lindesnes fabrikker AS om støtte til prosjektet «Industriell kromatografi for produksjon av kontrastmidler», prosjektnummer 321007, innvilges med tilskudd på inntil 2 500 000 kroner. 11. Det som gjenstår av rammen for denne utlysningen, dvs. 1 million kroner, overføres til rammen for utlysning av hovedprosjekter 2021. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Selskapet har fått melding om vedtaket. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Kommunen er orientert om vedtaket. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Penger utbetalt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utbetaling effektuert. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspillet er oversendt. |
|
|
|
|
|
Pkt. 2 Det forutsettes at de overordnete rammene slik de er fastlagt i områdereguleringen videreføres i detaljreguleringen. Fylkesutvalget vil spesielt be om at følgende forhold blir ivaretatt i den videre prosessen: a)Optimalisering av veianlegget med sikte på 40 % reduksjon i klimagassutslipp målt i CO2 ekvivalente verdier i byggefase og 75 % reduksjon i driftsfase (i forhold til tidligere vedtatte kommunedelplaner gjennom Lindesnes kommune). b)Fleksible og fremtidsrettede løsninger for kollektivtrafikk og pendlerparkering i kryssene c)Drikkevannsressursene nord for Mandal by samt Tarvannet d)Gode krysningsmuligheter for hjortevilt e)Landskapsestetikk f)Friluftsliv g)Gode ordninger for gjenbruk av matjord som blir berørt av veianlegget h)Kulturmiljøinteressene i området i)Interessene til de lokale ungdomsrådene i Lyngdal og Lindesnes. Pkt. 3 Fylkesutvalget er positiv til at detaljreguleringen også omfatter kryss Stiland/Heddan med tilførselsvei til Udland. Et kryss med ny tilførselsvei vil legge til rette for at det senere kan bygges ny vei fra Udland til Reme. Et bedre veisystem i dette området vil ha store regionale effekter. Fylkesutvalget ber om at nytt kryss og tilførselsvei til Udland bygges ut og bekostes som del av stamveianlegget. Fylkeskommunen vil sammen med kommunen jobbe for at ny vei videre til Reme får statlig finansiering og kan realiseres. Pkt. 4 Det må i planarbeidet beskrives hvordan omkjøring skal skje dersom hele eller deler av den nye stamveien stenges. Dagens E39 har store utfordringer med fremkommelighet i deler av vinterhalvåret, og vinterdriftsklassen vil bli redusert dersom fylkeskommunen overtar veien. Pkt. 5 Det vises forøvrig til nærmere opplysninger og kommentarer i saksfremlegget. Fylkesutvalget legger til grunn at det gode samarbeidet i planprosessen fortsetter og at fylkeskommunen tas med på råd i det videre planarbeidet. Innspillene gitt i denne saken vil da kunne bli konkretisert nærmere. |
|
|
Høringsinnspillet er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsseminarene er snart gjennomført. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
Fylkesutvalgets vedtak er oversendt Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). NVE forventes å fatte beslutning vedrørende regulering av Finsåvassdraget og søknad om utvidet slukeevne i Finså kraftverk tidligst i 2022. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener at EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa har et stort potensial for å forsterke måloppnåelsen i Regionplan Agder 2030 til støtte for lavere klimautslipp og bedre levekår. 3.Fylkesutvalget vil aktivt vurdere mulighetene for å delta i prosjekter under Horisont Europa og arbeide for å utnytte resultatene fra programmet. Fylkeskommunen vil også påta seg en mer aktiv koordinator- og pådriverrolle overfor kommuner som ønsker å delta i europeisk samarbeid. 4.Strategien bør bidra til å gjøre Norge til et mer bærekraftig, innovativt, motstandsdyktig og konkurransekraftig samfunn som er bedre ruset til å løse store samfunnsutfordringer som klima, pandemier og aldring. Den bør også ha en ambisjon om at Norge skal få mer midler i retur fra Horisont Europa enn det vi legger inn (returandel). 5.Regjeringen bør i strategien også legge til rette for å ivareta kommunesektorens behov og interesser på en god måte. 6.Fylkesutvalget mener det er viktig å forsterke støttetjenester og incentivordninger i tilknytning til Horisont Europa for at norske bedrifter, fou-institusjoner og offentlige myndigheter skal ha best mulige forutsetninger for å kunne utnytte mulighetene i programmet. Det er viktig at strategien legger til rette for å utnytte synergier med andre EU-programmer som Norge deltar i – herunder særlig med Erasmus+. 7.Fylkesutvalget slutter seg til svarene på spørsmålene i vedlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener at en strategi for norsk deltakelse i det europeiske utdannings-, opplærings-, ungdoms- og idrettssamarbeidet bør forankres sterkere hos de norske fagmyndigheter for grunnopplæringen for å sikre at Erasmus+ prosjekter brukes som et virkemiddel for skolenes pågående utviklingsarbeid og at innsatsen blir bedre koordinert nasjonalt. 3.Fylkesutvalget mener det bør gjøres en samlet nasjonal vurdering av økonomiske og administrative hindringer for skolenes deltakelse i internasjonale prosjekter. 4.Fylkesutvalget mener det bør etableres et nasjonalt rammeverk for Erasmus+ prosjekter for skole, fag- og yrkesopplæring 5.Fylkesutvalget slutter seg til anbefalingene og svarene på spørsmålene i vedlegget. |
|
|
Fylkeskommunens innspill er oversendt Kunnskapsdepartementet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
GRENLANDSBANEN MÅ PRIORITERES OPP VED BEHANDLING AV NASJONAL TRANSPORTPLAN. Fylkene fra Rogaland i vest til Vestfold i øst (nå Vestfold og Telemark) har siden 1992 jobbet for å forbedre jernbanetilbudet mellom Stavanger og Oslo. Et nøkkelprosjekt for å gjøre jernbanen mer fremtidsretta er å koble Sørlandsbanen og Vestfoldbanen sammen. Det er stor utålmodighet i vår region når det gjelder få på plass et forbedret togtilbud på strekningen Stavanger- Oslo. Sammenkoblingen av disse to banestrekningene vil ha stor effekt for en betydelig del av Norges befolkning. Vi vil peke på noen viktige argumenter. Grenlandsbanen vil: korte ned reisetiden mellom Oslo og Stavanger med 1 time. legge til rette for et vesentlig bedre reisetilbud for en stor del av Norges befolkning. være et bidrag til næringsutvikling og bedre kommunikasjon i hele regionen. være et bidrag i «Det grønne skiftet» ved å tilby et bedre miljøvennlig reisealternativ. bety en kraftig økning av trafikken på jernbane, både med hensyn til passasjerer og gods. Bygging av Grenlandsbanen er heller ikke i konflikt med eksisterende banestrekninger. Den kan bygges og settes i drift med minimal påvirkning av eksisterende baner. Når nå ny Nasjonal transportplan legges fram, forutsetter fylkesutvalget i Agder at nasjonale myndigheter prioriterer Grenlandsbanen. Vi har venta lenge nok. Nå forventer vi handling, og at vår del av landet prioriteres. ------- Fylkesutvalget gir enstemmig sin støtte til uttalelsen som vil bli oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringssvar levert departementet. |
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
Saken ble oversendt KS |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspillet er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspill er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Selskapet har fått melding om vedtaket. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vedtaket er fulgt opp. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Oppnevning rapportert til forstanderskapet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1. NOU 2020:15 gir et omfattende og godt bilde av distriktskommunenes utfordringer og mulige løsninger. 2. Det må settes i verk attraktive tiltak slik at gjenbruk og reparasjon blir prioritert foran sanering. Forslumming må ikke belønnes. 3. Forsøksordningen med begrenset førerkort for 16-åringer for å gjøre ungdom i distriktene mer mobile frarådes. 4. Det bes om at det vurderes hvilke statlige arbeidsplasser som kan lokaliseres til Agder. Agder fylkeskommune ber om at departementet kaller inn til et side 14 av 33 samarbeidsmøte for å drøfte om statlige arbeidsplasser kan lokaliseres til Agder, og hvilke forutsetninger vi som fylkeskommune må imøtese for å være et aktuelt sted for relokalisering av arbeidsplasser. 5. Agder fylkeskommune ser på det som viktig med en desentralisert høyere utdanning i distriktene, som fagskole, høyskole og universitet. 6. Prøveordning med gratis barnehage og SFO bør vektlegges som et særskilt viktig virkemiddel. 7. Ein vurderer om dei statlege arbeidsplassane au kan leggast til distrikta. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
Planlagt oppstartsmøte høsten 2021. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høring er sendt |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høring er sendt |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høring er sendt |
|
|
|
|
|
|
|
|
Ny representant er invitert inn i nemnda og har startet sitt arbeid. Vara innkalles ved forfall fra ordinærrepresentant. Reglement endret i samsvar med vedtak, sak 21/13474. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Det er gjennomført samtalermøter mellom politisk og administrative representanter med følgende utfall: Det etableres kooodineringsmøter i forkant av års- og generalforsamling slik at fylkeskommunens representanter er koordinert i forkant av møtene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det ble gitt en muntlig tilbakemelding i møte 7. april 2021 - kort oppsummert: Tilbakemelding vedr verbalforslaget i fylkestinget om målsetting om at fem % av alle nyansatte skal være med hull i CV. Regjeringen har satt et mål om at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Den samme utfordringen har fylkestinget i Agder satt på dagsorden. Agder fylkeskommune skal være en arbeidsplass som arbeider både systematisk og strategisk med likestilling, inkludering og mangfold. Fylkeskommunen skal sikre kvaliteten på disse områdene internt i organisasjonen. I tillegg er det viktig at fylkeskommunen tiltrekker seg den beste kompetansen og er en attraktiv arbeidsplass for alle i samfunnet. Agder fylkeskommune har valgt å identifisere disse utfordringene gjennom et sertifiseringsløp ut fra prosjekt Likestilt arbeidsliv der sertifiseringsordningen består av syv innsatsområder. Hvert innsatsområde har tilhørende kriterier for sertifisering. Gjennom en slik sertifiseringsordning forplikter vi oss på den måten til å arbeide med disse utfordringene på en systematisk måte og ut ifra ulike problemstillinger. Agder fylkeskommune har valgt følgende innsatsområder:
Det vil defineres ulike tiltak og konkrete grep med den hensikt å forbedre praksisen rundt mangfold og likestillingsarbeidet i Agder fylkeskommune |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Protokoll i orden. |
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
Ivaretas via tjenestene fra HR-avdelingen og er innarbeidet i lederopplæringen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Penger utbetalt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle midlene er fordelt, men disse utbetales ikke før endelige sluttrapporter er mottatt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Agder fylkeskommune mener at ikke nasjonale eller regionale interesser for tiltaket er betydelige nok til at statlig planleggingsmyndighet skal ta over for de lokale. Dette vil i så fall være en betydelig inngripen i lokalt selvstyre og arealforvaltning. Fylkeskommunen ber om at NVEs beslutning tas på en helhetlig samfunnsmessig vurdering, i tråd med naturmangfoldlovens prinsipper og Lillesand bystyrets siste vedtak i saken. Dersom Nordbøveien med nødvendige omkringliggende arealer likevel innlemmes i konsesjonen for vindkraftverket, bør det stilles krav om at MTA -planen revideres slik at den i omfatter Nordbøveien og tar hensyn til de interesser som har blitt belyst i arbeid med søknad om dispensasjon. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt.2 Fylkesutvalet meiner at følgande bør innarbeidast i planprogrammet: 1.Eit utfordringsbilete med sentrale utviklingstrekk i kommunesamfunnet 2.Eit kunnskapsgrunnlag med relevant kunnskap som skal nyttast i planarbeidet, og ei vurdering av behovet for ytterlegare kunnskap 3.Opplegget for medverknad konkretisert med tema, målgrupper, metode og tidspunkt for involvering Pkt.3 Fylkesutvalet oppmodar kommunen til å fylgje opp arbeidet med klima med tydelege strategiar for reduksjon i klimagassutslepp i samfunnsdelen. Pkt.4 Fylkesutvalet meiner kommunen bør legge vekt på utviklinga av Kyrkjebygda som attraktivt sentrum. I den samanheng bør kommunen særleg planlegge for at det blir vesentleg fleire eldre i åra som kjem. Fylkesutvalget ser også at det er viktig å legge vekt på utvikling i alle grendene. Pkt.5 Fylkesutvalet meiner kommune bør legge vekt på berekraftig hyttebygging for framtida. Kommunen bør sjå på strategiar for auka lokal verdiskaping samt sikre omsynet til samanhengande grøntområde, viktige sti- og løyper og villreinens leveområde. Pkt.6 Fylkesutvalet meiner kommunen bør synleggjera kulturlivet, idretten og kulturarven sin betydning for dei valde satsingsområda i samfunnsdelen. Arealdelen bør sikre omsynet til lokal prioriterte kulturminne og nødvendig areal til sti- og løypetrasear mellom Ljosland og Bortelid. Pkt.7 Fylkesutvalet meiner at folkehelseutfordringar bør stå sentralt i utfordringsbilete. Kommunen bør legge vekt på strategiar for betre folkehelse i heile arbeidet, og sjå det i samanheng med friluftsliv og sentrumsutvikling. Pkt.8 Fylkesutvalet meiner at tilgang til natur- og friluftsliv er relevant for fleire delar av planarbeidet. Kommunen bør legge vekt på tilgang til nærfriluftsliv i sentrumsutviklinga. Pkt.9 Fylkesutvalet er positiv til at Regional plan Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (heiplanen) blir integrert i arealdelen til kommuneplanen. Overordna mål om ivaretaking av villreinen og næringsutvikling i heiområda bør bli tatt opp i samfunnsdelen. Pkt.10 Fylkesutvalet oppmodar kommunen til å nytte planarbeidet til å løfte fram trafikktryggleik og klargjere samanhengen med dei andre satsingsområda. Pkt.11 For å ivareta vassmiljøet vil fylkesutvalet oppmode kommunen til å innarbeide retningsliner for Regional vassforvaltningsplan for Agder vassregion 2022 i kommuneplanen. Pkt.12 Fylkesutvalet vil oppmode kommunen til å nytte seg av andre innspel som går fram av saksframlegget. Pkt. 13 Fylkesutvalget oppfordrer kommunen til å inkludere vern av landbruksareal i arealdelen av kommuneplanen. |
|
|
Høringsinnspillet er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Saken er diskutert med politisk nivå i tilknytning til møter i Nordsjøkommisjonen, denne kommisjonen dekker behovene. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget anbefaler at planforslaget tydeligere viser koblingen til kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan. Pkt. 3. Fylkesutvalget anbefaler at planforslaget tydeligere forankrer kommunens strategi for likestilling, inkludering og mangfold ved bl.a. å vise hvordan mål og strategier skal bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer om levekår og likestilling, herunder arbeidet med å bygge heltidskultur i kommunen. Pkt. 4. Fylkesutvalget anbefaler at planforslaget tydeligere forankrer kommunens klimaplan ved bl.a. å vise hvordan mål og strategier skal bidra til å redusere regionens mål om reduksjon av klimagassutslipp. Pkt. 5. Fylkesutvalget er positiv til at Froland kommune har en god og bred samfunnsrettet tilnærming til arbeidet med folkehelse. Pkt. 6. Fylkesutvalget er positiv til at Froland kommune prioriterer kultur, idrett og frivillighet som prioriterte innsatsområder for god livskvalitet. Pkt. 7. Fylkesutvalget støtter hvordan Froland kommune anser livslang læring og frafall i videregående skole som viktige innsatsområder, og fremhever at fortsatt samarbeid med fylkeskommunen på området er ønsket. Pkt. 8. Fylkesutvalget mener at arealstrategiene i planforslaget bør forenkles og forkortes for å styrke samfunnsdelen som styringsverktøy for kommuneplanens arealdel. Pkt. 9. Fylkesutvalget anbefaler at planforslaget tydeligere viser hvordan føringer for Regional plan for areal og transportplanlegging i Arendalsregionen (ATP-planen) skal følges opp. Pkt. 10. Fylkesutvalget anbefaler at planforslaget fastsetter mer entydige prinsipper for at boligutvikling bør bygge videre på eksisterende infrastruktur. Pkt. 11. Kommunen bes nyttiggjøre seg øvrige innspill som kommer frem i saksutredningen. Pkt. 12. Fylkesutvalget oppfordrer Froland kommune, å involvere det lokale ungdomsrådet i Froland kommune i den videre prosessen med saken. |
|
|
Høringsinnspillet er oversendt. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Prosjektet har gått over i en ny gjennomføringsfase. |
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
Punkt 1 - avventer avklaring departementet. Punkt 2 - er avklart. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Befaring er gjennomført. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Vedtaket er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Saken er behandlet i hovedutvalget og går videre til fylkesutvalg og fylkesting.
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Neste status på eierskapsoppfølgingen vil komme i eierskapsberetningen som behandles i Fylkestinget i desember 2021. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
Oppgavene som daglig leder ivaretas av avdelingsleder for virkemiddel og entreprenørskap inntil ny leder er på plass, det jobbes med å finne en løsning. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ombyggingsarbeidet er ferdigstilt. Ikt-Agder flyttet inn i arealene i september 2022. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Byggeprosjektet er pr. november 2022 i rute i forhold til fremdrift og økonomi. Organisasjonsprosjektet er fra sommer 2022 skilt ut i egen parallell prosess under direktørområdet innovasjon og organisasjonsutvikling. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2 Fylkesutvalget mener gjennomgående at planen hensyntar fylkeskommunens interesser, jf. også innspill ved oppstart av planarbeid, på en god måte. Planmaterialet er også oversiktlig og godt utført og Nye Veier gis ros for å ha gjennomført en god planprosess. Fylkesutvalget vil imidlertid be om at planen bearbeides for følgende forhold: •Det inntas entydig i bestemmelsene at Eikåsheitunnelen skal tilrettelegges for toveis trafikk i hvert tunnelløp. Dette av hensyn til å unngå omkjøring om Lenefjorden ved hendelser på den nye veien. •Diverse trafikktekniske forhold bl.a. knyttet til fylkesveinettet. •Bestemmelsene til viltovergang Optedal presiseres noe mer. •Det inntas i bestemmelsene at eldre bebyggelse med tilhørende kulturlandskap på Flaten og i Herdal skal fotodokumenteres før inngrep tillates. For nærmere begrunnelse og detaljer vises til saksfremlegget. Tiltakshaver og kommunen bes nyttiggjøre seg de øvrige innspillene som fremgår i saksfremlegget. Pkt. 3 Fylkesutvalget ber om at fylkesadministrasjonen tas med på råd i den videre prosessen. Innspill gitt i denne saken vil da kunne bli konkretisert nærmere. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspill er sendt, der innspillene til politikerne er tatt med. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringen er sendt til høringsinstansene med frist 14 oktober. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget reiser innsigelse til følgende enkeltforhold i planforslaget: •Det samlete fotavtrykket fra hytter, terrasser, anneks og sjøbod (ca. 344 m2) og fornyelsen og utvidelse av bryggeanlegg utgjør et vesentlig større inngrep i strandsonen enn dagens bebyggelsen. •Hyttene (BFR) tillates oppført med 5,5 meters gesims- eller mønehøyde uten krav om takform. •Ny sjøbod (BUN1) tillates oppført på 24 m2 og bryggeanlegget (BBS1) utvidet. •Den eldre og historiske steinbryggen (BBS2) tillates fornyet med brygge i tre. Pkt. 3. Fylkesutvalget kan trekke innsigelsen hvis reguleringsplanen endres i tråd med følgende: •Det tillates kun oppføring av én ny hytte. Det må stilles rekkefølgekrav om at dagens hytte skal rives før den nye kan bygges. Den nye hytten bør plasseres på samme område som den gamle. Alternativt kan hytten plasseres innenfor BFR/H1 i plankartet. •Tillatt møne/gesimshøyde for hytten (§ 4. a) kombineres med et krav om tradisjonelt saltak. Det må også stilles krav om at møneretning skal følge kotene. •Størrelsen på sjøboden (BUN1) nedjusteres slik at den ikke går utover fundamentet fra den tidligere sjøboden. Maks størrelse (BYA) må sikres i bestemmelsene samtidig som at maks tillatt mønehøyden må justeres i tråd med redusert BYA. Det bør videre spesifiseres at sjøboden kun skal brukes til oppbevaring av redskap og utstyr. •Bryggeanlegget (BSS1) tillates fornyet, men ikke utvidet utover dagens størrelse. •Den steinlagte havnen (BBS2) med parafinboden (BUN 2) og trappestien ned til havnen samt den gamle fyrlykten (BUN 3) sikres som verdifullt sammenhengende kulturmiljø med hensynssone H 570. Det bør ikke tillates oppføring av ny trebrygge på BBS2. Området bør i stedet reguleres som del av det grønne friområdet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utført. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Politisk sekretariat innarbeider dette |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
Vedtaket er fulgt opp og ivaretatt i forhandlingene. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det var 7 kommuner som mottok tilskuddet. 3 kommuner har fått innvilget utsettelse på rapportering til 30.09.2023. De øvrige kommunen har avsluttet og rapportert. Når alle er avsluttet og rapportert for ventes politisk orienteringssak om tiltaket. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget finner etter en samlet vurdering å fastholde innsigelsen knyttet til takterrassen på Strandgata 2 på bakgrunn av at den vil være i strid med nasjonale og viktige regionale kulturmiljøinteresser. Innsigelsesgrunnlaget for takterrassen på Strandgata 6, er å betrakte som bortfalt ettersom bestemmelsene ikke lenger åpner for dette. Pkt. 2 Fylkesutvalget gir råd om at behovet for flytende scene i område VS3 vurderes nærmere opp imot kulturmiljøverdiene i Risør. I den grad det i det skal åpnes for scene i området, bør bestemmelsene presiseres når det gjelder estetikk, og at scenen kun tillates lagt ut i et begrenset tidsrom. Pkt. 3 Fylkesutvalget mener at reguleringsbestemmelsene for bevaringsområdene må bearbeides nærmere. Pkt. 4 Fylkesutvalget viser ellers til de faglige innspillene og kommentarene som fremgår av saksutredningen. Fylkeskommunens kulturminneavdeling bes tatt med på råd når det gjelder videre bearbeidelse av reguleringsbestemmelsene. Pkt. 5 Fylkesutvalget ber Risør kommune se om det er aktuelt å hente inn innspill fra det lokale ungdomsrådet i Risør i saken. |
|
|
Høringsinnspill med innsigelse er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
Planprogrammet redegjør på en god måte for planarbeidet og planlagte utredninger, og følger i det vesentlige opp regionale føringer og arealinteresser. Fylkesutvalget vil imidlertid gi råd om at plan- og utredningsprogrammet spisses og bearbeides noe nærmere på noen punkter: a.Planprogrammet bør i større grad implementere føringer i nylig vedtatt Regionplan Lister 2030 med tilhørende handlingsprogram. b.Kommunen bør med henvisning til handlingsprogrammet til Regionplan Lister 2030, spesielt vurdere å gjennomføre en fortettingsanalyse og grøntstrukturanalyse. c.Konsekvensene knyttet til at ny E39 legges utenom sentrumsområdet bør utredes nærmere. d.Medvirkningsopplegget knyttet til barn og unge bør utvides. Det vises ellers til de øvrige kommentarene og innspillene gitt i saksfremstillingen. Kommunen bes nyttiggjøre seg disse. Pkt. 2 Fylkesutvalget har forståelse for at kommunen ønsker å fremskynde arbeidet med rullering av kommunedelplanen for sentrumsområdet. Det er imidlertid viktig at arbeidet med kommunedelplanen ses i sammenheng med arbeidet med øvrige større kommunale planoppgaver (kommuneplanens samfunnsdel m.fl.). Pkt. 3 Fylkeskommunes administrasjon bistår om ønskelig gjerne kommunen i den videre prosessen. Innspill gitt i denne saken kan da bli utdypet nærmere. |
|
|
Høringsinnspillet er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspillet er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Vedtaket er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
a.Planen er mangelfullt utredet. Konsekvensene tilknyttet bygging i strandsonen blir ikke synliggjort. b.Planen medfører store landskapsvirkninger i strandsonen. Størrelsen på foreslått utbygging med ulike formål (dagligvarebutikk, boliger mm.) høyder, utnyttelsesgrad og sprenging utgjør et stort inngrep i strandsonen. Sprenging og bruk av betong og asfalt på svabergene for etablering av tursti langs kysten vil skape irreversible sår i kystlandskapet. c.Det er ikke satt markerte byggegrenser mot sjø for eksisterende bolig BF1. I bestemmelsene er dette satt i formålsgrensen, dvs. det tillates tiltak helt ned til sjøkanten. d.Kulturmiljøet i Homborsund, som har regional verdi, er ikke ivaretatt i planen. Omfanget av planen med høyder og landskapsinngrep vil ha en negativ effekt på kulturmiljøet. Områdene BF1 og FF1 har ikke bestemmelser som ivaretar og sikrer den verneverdige bebyggelsen, og at naturlig terreng og vegetasjon skal beholdes. Bygningene på disse områdene er verneverdige og tillates ikke revet. e.Bygningene innenfor BF1 og FF1 ligger innenfor et verneverdig miljø. De grønne områdene o_GN2,3,4,5 og et vernet bygg i BF1 skal settes til hensynssone H-570 kulturmiljø med tilhørende bestemmelser. Bestemmelser avklares i samråd med Agder fylkeskommune. f.Planforslaget ivaretar ikke fremtidig utvikling av fylkesveinett. Fylkesveiens areal og eiendom er regulert til torgareal (ST) uten fylkeskommunens samtykke. Dette må endres til formål fylkesvei. g.Det er ikke avsatt nok areal for vendhammer (snuplass) og manøvrering av buss. Dette må omarbeides. h.Trafikksikkerheten for myke trafikanter er ikke ivaretatt ved kryssområdet Homborsundveien/Nalsteinsveien. i.Barn og unges interesser er for dårlig ivaretatt ved at det ikke er planlagt sikker skolevei, samt at det er ikke avsatt nok areal til lek. Barn og unge har ikke fått mulighet å medvirke til planen. 2)Fylkesutvalget ber kommunen vurdere de planfaglige merknader til planens konsekvensutredning og gjøre nødvendige endringer i planen. 3)Fylkesutvalget mener at planforslaget må innarbeide regional vannforvaltningsplan for vannregion Agder i planen. Kommunen må kunne begrunne påstand om forventet vannmiljøoppnåelse. |
|
|
Innsigelsen er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget er positive til at en på resten av prosjektet i Agder vurderer mulighetene for mer gjenbruk av dagens veg og ber fylkesordfører gå i dialog med nasjonale myndigheter om å gjeninnføre vegnormaler som gjør dette mulig. 1.Fylkesutvalget er positive til at det er lagt frem forslag til detaljreguleringsplan for ny E18, og at strekningen prioriteres av Nye Veier as. 2.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til planforslaget på grunn av mangler i bestemmelsene for samferdselstiltak. Innsigelsen kan trekkes når bestemmelsene er rettet opp: a)Forlengelse og ombygging av kulvert ved Sunde på fylkesvei 3886 for bedre fremkommelighet, må sikres i rekkefølgebestemmelsen. b)Kollektivanlegg med tilhørende parkeringsplasser og gang- og sykkelveier må sikres i planen gjennom rekkefølgebestemmelser. 3.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til planforslaget av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Dette gjelder tekniske mangler og feil i plankartet som kan gi redusert trafikksikkerhet på fylkesveinettet. I saksfremstillingen er det gitt en oversikt over forhold som må endres før innsigelsen kan trekkes. 4.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til planforslaget som følge av manglende hensyn til vilt. I saksfremstillingen er det gitt en 10 punkts oversikt over forhold som må rettes opp før innsigelsen kan trekkes. 5.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til planforslaget der, fredete og regionalt viktige kulturminner ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Innsigelsen kan trekkes om kulturminnene avmerkes i plankartet og knyttes til bestemmelsene. 6.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til masselagring i svært viktig friluftsområde; D33 vest for Brokelandsheia. Innsigelsen kan trekkes om massedeponiet tas ut av planforslaget 7.Fylkesutvalget reiser innsigelse til manglende vurderinger etter vannforskriftens § 12. Innsigelsen kan trekkes ved at det gjøres vurderinger etter forskriften for vannforekomstene som påvirkes av planforslaget. 8.For å redusere bruk av fylkesveinettet som omkjøringsvei ber fylkesutvalget Nye Veier as om å etablere tekniske systemer og rutiner som sikrer dette. 9.Fylkesutvalget ber om at fylkeskommunens avdeling for Kulturminner og kulturturisme tas med i dialog sammen med entreprenør og Nye Veier as for forhold som berører kryssing over Storelva, ferdselsåren langs Knutebekken og postveien Homme – Meland 10.Fylkesutvalget ber Nye Veier as og kommunene merke seg øvrige innspill som fremgår av saksfremstillingen |
|
|
Høringsinnspill med innsigelse er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspillet med innsigelse er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Ny koordinator er tilsatt. |
|
|
|
|
100.000 kroner utbetalt i jubileumsgave til Arkivet. |
|||||
|
|
|
Endringen er meldt til VIGO IKS og oversikt på oppnevninger er oppdatert. |
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 1 Fylkesutvalget er positiv til at det nå er igangsatt detaljreguleringsarbeid for den aktuelle strekningen. Pkt. 2 Fylkesutvalget mener at de fem linjene (3A, 5, 6, 7 og 10) som Nye Veier AS foreslår tatt med i den videre prosessen, er dekkende for planarbeidet. a.Fylkesutvalget mener at det i linjene 3A, 6 og 7 må være en forutsetning at hjortevilttrekket ved Vatlandstunnelen ivaretas på en god måte. b.Fylkesutvalget legger til grunn at linje 5 med gjenbruk av Vatlandstunnelen uansett blir utredet nærmere. c.Fylkesutvalget legger til grunn at linje 10 («gjenbruksalternativet») uansett blir utredet nærmere – evt. i ulike varianter. Fylkesutvalget støtter at det vurderes lavere hastighet og standard enn det vegnormalene legger opp til. Fylkesutvalget mener imidlertid at det må planlegges for gjennomgående firefelts motorvei på hele strekningen. d.Det gjøres oppmerksom på at det etter fylkesutvalgets mening kan bli nødvendig at flere enn en linje (evt. med varianter) tas med i hele prosessen og legges ut til offentlig ettersyn samtidig. Dette vil bli vurdert nærmere når det blir lagt frem et konkret forslag til planprogram. Pkt. 3 Fylkesutvalget vil allerede nå gi uttrykk for at en eventuell ny tilførselsvei til Øye bør få status som riksvei, jf. dens funksjon som forbindelse mellom nasjonalt stamveinett og havneområde med stort potensiale for næringsutvikling og tilrettelegging for økt sjøtransport. Pkt.4 Ut over det som er sagt i foregående punkter, viser fylkesutvalget til ytterligere kommentarer og innspill i saksutredningen. Nye Veier AS og kommunene bes om å nyttiggjøre seg disse. Fylkesutvalget vil knytte nærmere kommentarer til saken når forslag til planprogram blir oversendt til høring. Pkt. 5 De øvrige kommunene i Listerregionen, herunder Listersamarbeidet, bør involveres i planprosessen, jf. også pågående og forestående regionale prosesser og samarbeid knyttet til samferdsel og næringsutvikling, slik det er beskrevet i Regionplan Lister 2030. Pkt. 6 Fylkesutvalget legger til grunn at det gode samarbeidet mellom Nye Veier AS, kommunene og fylkeskommunen fortsetter. Det er ønskelig at det, i tillegg til ordinære møter i ekstern samarbeidsgruppe, avholdes egne møter for å drøfte hensynet til regionale samferdselsinteresser og vilt. Det er viktig at slike møter avholdes før utarbeidelse av planprogrammet. Innspill gitt i denne saken kan da bli utdypet nærmere. |
|
|
Høringsinnspillet er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
2)Fylkesutvalget fremmer innsigelser til planbestemmelsene. Disse vurderes å være i konflikt med kulturminneverdiene på Lyngør: a) Innholdet i bevaringsveilederen er ikke forankret i planens bestemmelser. b) Planforslaget åpner opp for tilbygg, påbygg, boder og anneks på eiendommer. Dette er i konflikt med vernehensynene, planens formål samt regionale og nasjonale føringer om å bevare uthavnene. 3) Innsigelsene kan løses dersom områdeplanen bearbeides på følgende måter: a) Tvedestrand kommune må foreta en konkret vurdering av hvilke eiendommer det kan oppføres påbygg, tilbygg og boder i Lyngør. b) Byggegrense mot sjø må flyttes til eksisterende bygninger innenfor definert sone 1. c) Planen må konkretiseres angående høyde, utforming, materialvalg utnyttelsesgrad for påbygg, tilbygg og boder. Anneks tillates ikke. Størrelse og volum bør holdes på et lavt nivå slik at planen bedre ivaretar hensynet til kulturminneverdiene på Lyngør. Dette bør gjøres i samråd med Agder fylkeskommune. 4)Fylkesutvalget ber om at kommunen, i samarbeid med Agder fylkeskommune, retter opp andre feil og mangler i planen. 5)Søknader som var i prosess med kommunen i forkant av bygge- og deleforbudet på Lyngør, kan behandles særskilt. |
|
|
Høringsinnspill med innsigelse er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
Pkt. 2 Fylkesutvalget vurderer at planforslaget i liten grad gir føringer for hvordan riving av bebyggelse skal gjenreises for å sikre kulturminneverdiene i historisk bymiljøer slik som i Farsund sentrum. Fylkesutvalget fremmer derfor innsigelse til følgende forhold i reguleringsplanen for boligfortetting i Farsund kommune: •Reguleringsbestemmelsene når det gjelder riving av bebyggelsen i områdene BS1/H570_6, BS2/H570_2 og BS3/H570_3, jf. § 4.1.3 og § 4.1.5 Pkt. 3 Fylkesutvalget kan trekke innsigelsen hvis reguleringsplanen endres i tråd med følgende: •For bebyggelsen i BS1/H570_6, BS2/H570_2 og BS3/H570_3 må det brukes formulering i bestemmelsene som sier at bygningene normalt ikke skal rives. Bestemmelsene skal videre formuleres slik at det kommer frem hvilke kriterier (som redusert tilstand, redusert antikvarisk verdig og viktige byutviklingsmessige forhold) som kan åpne for riving, og hvilke kriterier som skal gjelde for gjenreisning av bebyggelse. |
|
|
Høringsinnspill med innsigelse er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget - vedtak Fylkesutvalget er enig i de vurderingene som er gjort i saken og godkjenner at det etableres tre redningsrom i Flekkerøytunnelen uten at det etableres rømningsvei som leder ut til det fri. Fylkesutvalget anbefaler at løsningen som velges blir et FOU-prosjekt som følges opp over tid. Dette vil gi nyttig erfaring som kan brukes i andre tunnelprosjekter i landet. Av hensyn til fremdriften i prosjektet samt de frister som gjelder for å ferdigstille Flekkerøytunnelen, anbefaler fylkesrådmannen at fylkesutvalget behandler saken etter kommunelovens § 13,” hasteparagrafen” og at saken forelegges hovedutvalg for samferdsel som melding. Fylkesutvalget godkjenner økt kostnadsramme opp til 100 mill. kroner. Det forutsettes at kostnadene dekkes innenfor investeringsrammen i handlingsprogram for fylkesveier. Fylkeskommunedirektøren bes legge frem forslag til inndekning i budsjett for 2022. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
Følges opp via Erasmus+ og satsningen på internasjonalisering i skole. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspillet er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Høringsinnspillet er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Brev om tilskuddsordningen er oversendt kommunene. |
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget mener at kommunen vil styrke den innledende del av planarbeidet ved å innarbeide følgende elementer i planprogrammet: Et utfordringsbilde med sentrale utviklingstrekk med vekt på klima, levekår og by- og sentrumsutvikling. Et kunnskapsgrunnlag med oversikt over relevant kunnskap, og en vurdering av behov for ytterligere utredninger. Opplegg for medvirkning som konkretiserer aktuelle tema, målgrupper og metoder. Pkt. 3. Fylkesutvalget mener at planarbeidet særlig bør følge opp nasjonale og regionale føringer i tråd med: Regionplan Agder 2030 Regional areal- og transportplan for arendalsregionen Riksantikvarens strategi og anbefalinger for by- og stedsutvikling. Pkt. 4. Fylkesutvalget oppfordrer kommunen til å innarbeide arealstrategier i et endelig planforslag i tråd med statlige forventninger til regional og kommunal planlegging. |
|
|
Høringsinnspillet er oversendt kommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Personene er innarbeidet hos politisak sekretariat. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Avtalen er inngått, og vil bli fulgt opp i den årlige budsjettbehandlingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2 Fylkesutvalget har følgende merknader og kommentarer til planforslaget: a)Fylkesutvalget ser det som uheldig at målet om betydelig reduksjon av klimagassutslipp (hhv. 40 og 75% i anleggs- og driftsfasen) i forhold til kommunedelplanen, ikke er nådd. Det er derfor svært viktig at det i den videre prosessen arbeides for å redusere klimagassutslippene. Dette gjelder særlig reduksjon av klimagassutslipp knyttet til arealbeslag, spesielt myr. b)Bestemmelsene knyttet til viltpassasjer må bearbeides noe nærmere. c)Det forutsettes at det vil bli tatt særlig hensyn til barn og unge i anleggsfasen. d)Det må legges vekt på god landskapspleie. e)Planen må korrigeres hva gjelder en del veitekniske forhold. Pkt. 3 Fylkesutvalget er positiv til at detaljreguleringen også omfatter kryss Stiland med tilførselsvei til Udland. Et kryss med ny tilførselsvei vil legge til rette for at det senere kan bygges ny vei fra Udland til Reme. Fylkeskommunen vil sammen med Lindesnes kommune utarbeide kommunedelplan for ny Fv. 460 til Reme, og det forventes at nytt kryss og tilførselsvei til Udland bygges ut og bekostes som del av stamveianlegget. Pkt. 4 Fylkesutvalget mener at tunnelene på ny E39 må tilrettelegges for toveistrafikk for å unngå unødvendige omkjøringer på dagens E39. Dagens E39 vil etter omklassifisering få redusert driftsstandard og omkjøring om Lenefjorden vil kunne gi særlige utfordringer på vinterføre. Pkt. 5 Tiltakshaver og kommunen bes om å nyttiggjøre seg de øvrige merknadene og kommentarene som fremkommer i saksutredningen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Agder fylkeskommune skal ta initiativ til å lage en langsiktig plan for overvåking av fredete kulturminner i konsesjonsområdet, i samråd med Arkeologisk museum i Stavanger. Formålet er å få detaljert kunnskap om hvordan regulering i området Ulla-Førre påvirker fredete kulturminner. Utgifter til slik arkeologisk registrering og utgravning foreslås pålagt Statkraft. 3.Fylkesutvalget anbefaler NVE å innarbeide standard naturforvaltningsvilkår i konsesjonen. Det bør vurderes om konsesjonær skal pålegges å overvåke utviklingen med henblikk på bedring av tilstand, ved bruk av målindikatorer og eventuelt gjennomføring av tiltak. 4.Planmessig prøvefiske og undersøkelser bør gjennomføres, eventuelt fulgt av tiltak for å bedre fiskebestanden og sikre forhold som gir selvproduserende stammer av innlandsørret. Fylkesutvalget anbefaler at NVE pålegger regulant å ta initiativ til og å bekoste undersøkelse, dokumentasjon og vurdering. 5.Løypenettet til Stavanger Turistforening bør endres fra østsiden av Blåsjø til vestsiden. Fylkesutvalget anbefaler at NVE pålegger regulant å bekoste flytting av berørte turistforeningshytter lenger vestover, herunder Stavanger turistforenings hytte "Storsteinen". 6.Jaktfri sone bør bli opprettet rundt dammen ved Øvre Storevatn for å begrense ferdsel i Steinsbuskaret. Fylkesutvalget anbefaler at NVE pålegger at konsesjonær betaler eventuelle utgifter til dette, slik som tapte inntekter til grunneiere. Reguleringsbestemmelsenes kapitel 9 pkt. VII bokstav a må endres slik at tiltaket omfattes. 7.Blåsjøveien bør stenges for unødvendig trafikk på strekningen Øvre Monen - Oddatjønndammen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Administrasjonen tar dette til orientering, og justerer finansieringen av spleiselagene innenfor rammene som er avsatt til formålet i årsbudsjettet for 2022. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
Nasjonal sykkelrute 3 går fra Kristiansand til Haukeli. Deler av sykkelruten følger Rv9, men sykkelruten følger helst parallelle veger. I 2021 ble en digital informasjon om sykkelruten tilgjengelig. Se Midt-Agder friluftsråd. Det gis informasjon om natur og kulturområder, ulike attraksjoner, badeplasser, rasteplasser mm. Agder fylkeskommunen har gitt støtte til utarbeidelse av den digitale versjonen. Fylkeskommunen er kjent med at det planlegges flere sykkelruter i regi av Lysefjorden utvikling. Sirdal kommune er med i Lysefjorden utvikling. Før jul 2021 var det møte mellom kommuner og fylkeskommuner for å se på et felles konsept med Lysefjorden utvikling. Det er søkt kommuner og fylkeskommuner om økonomisk støtte til prosjektet. Ved utvikling av nye sykkelruter er det naturlig å koble de opp til lokale/regionale attraksjoner, overnattingsplasser mm. På deler av strekningen, nasjonal sykkelrute 2, f.eks Brokke Suleskard er det 80 km i timen. Med økt sykling på denne og andre strekninger er det naturlig å se nærmere på trafikksikkerhetstiltak, som redusert hastighet. Dette arbeidet er ikke påbegynt. |
|
|
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener planforslaget er i konflikt med allmennhetens friluftsinteresser og fremmer innsigelser til planforslaget. En campingplass med overnattingskapasitet til flere hundre gjester må håndtere eget parkeringsbehov, og ikke belaste tilgrensende allmenne friluftslivsparkering. 3.Fylkesutvalget mener innsigelsen kan løses ved at kommunen redegjør for og sikrer en tilfredsstillende parkeringsløsning som ikke i vesentlig grad belaster den allmenne friluftslivsparkeringen. 4.Fylkesutvalget anbefaler at det settes en begrensing på antall overnattingsenheter inkludert telt, for å redusere belastning for kulturminner og friluftsliv i nærområdet. 5.Fylkesutvalget anbefaler at opplevelsesverdien av landskapsrommet og grønt-korridor tillegges større vekt i planforslaget. 6.Fylkesutvalget ber kommunen justere plankart og bestemmelser slik at disse blir entydige. 7.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg av øvrige innspill i saken. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget støtter kommunens ønsker om å tilrettelegge for strategiske næringsetableringer i direkte nærhet til batterifabrikken. 3.Fylkesutvalget mener en tilrettelegging for omfattende utbygging av nærings- og boligområder utover prioriterte vekstområder i kommunen ikke er i tråd med regionale arealpolitiske føringer. 4.Fylkesutvalget mener kommunen må utarbeide et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere nødvendige arealbruksendringer. Fylkeskommunen samarbeider gjerne med kommunen i dette arbeidet. 5.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg av andre innspill i saksfremstillingen. 6.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg av andre innspill i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.NVE bør innarbeide standard naturforvaltningsvilkår i konsesjonen. Konsesjonær bør pålegges å overvåke utviklingen med henblikk på bedring av tilstand, ved bruk av målindikatorer og eventuelt gjennomføring av tiltak. 3.Miljøforbedrende tiltak med tanke på fisk må utredes for alle strekninger. Planmessig prøvefiske og undersøkelser av innlandsørret må gjennomføres, eventuelt følges opp med tiltak for å bedre bestanden og sikre selvproduksjon. Der konsesjonen har medført negative konsekvenser for ørret, må habitatforbedrende tiltak vurderes. Der hvor habitatforberedende tiltak ikke er tilstrekkelig og reproduksjon av fisk er liten eller fraværende, bør det fremdeles stilles krav om utsetting av fisk. Kostnad bør ilegges konsesjonær. 4.Ørekyte må kartlegges, og tiltak som kan hindre spredning vurderes. Kostnad bør ilegges konsesjonær. 5.Det bør stilles krav til konsesjonær om gjennomgang av samtlige terskelbasseng for å kartlegge miljøpåvirkning, vurdere avbøtende tiltak og eventuell fjerning av enkelte etablerte terskler som biotopforbedrende tiltak. Konsesjonær bør pålegges aktivt å bidra til reduksjon av gassovermetning nedstrøms utløp fra Brokke kraftstasjon. 6.Konsesjonær bør pålegges å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 i områder som ikke er registrert fra før, og i områder som er ufullstendig registrert. NVE bes avklare om konsesjonær skal søke om dispensasjon for fredete kulturminner som blir skadet eller ødelagt av fortsatt regulering. Skadeomfang og bevaringssituasjon for fredete kulturminner, som er berørt av vannkraftregulering, må undersøkes nærmere. Agder fylkeskommune skal utarbeide en langsiktig plan for overvåking og nærmere undersøkelser av fredete kulturminner i Otra. Konsesjonær bør dekke utgiftene. 7.Innskudd til opprettelse av et friluftslivsfond med årlig utbetaling til kommunene eller økonomisk kompensasjon knyttet til konkrete tiltak bør ilegges konsesjonær. Mulighetsstudie for Otra elvepark bør ligge til grunn for tiltak. Manøvreringsregimer bør ikke påføre særlig belastning for utøvelse av friluftsliv, alternativt bør konsesjonær dekke utgifter til tilpassing av badesteder og båtopptrekk eller flytting av løyper. 8.Konsesjonær bør pålegges å øke det årlige beløpet til Krypsiv på Sørlandet, samt styrke grunnkapitalen til Krypsivfondet i Otra. Krav til jevnlig nedtapping, frysing og utskylling av magasin bør vurderes for å rydde krypsiv. 9.Konsesjonær bør pålegges å initiere og finansiere et forsknings- og forvaltningsprosjekt for rype der habitat er blitt påvirket av regulering, for økt kunnskap om bestandens overlevelse. Kartlegging av naturtyper og årlige rypetakseringer bør gjennomføres i de berørte heiområdene. 10.Det bør utredes hvor variasjon i vannstand påvirker trekk og isens sikkerhet for annet vilt enn rein. 11.Det bør opprettes et villreinfond etter mønster fra Aura og Hemsil-konsesjonene, der konsesjoner som nå er til revisjon blir pålagt å betale inn. Stabil fyllingsgrad må opprettholdes om vinteren der reinen har trekkruter, og merkede turstier som forstyrrer trekkruter legges om for konsesjonærs regning. 12.Anleggsvei til Store Urevatn bør stenges for allmenn ferdsel for en prøveperiode på fem år. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesordfører gis fullmakt til å avklare Agder fylkeskommunes politiske deltakelse i de skisserte politiske nettverkssamlingene i prosjektet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
Det vedtatte svaret med tilleggspunkt er oversendt KS. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sak fulgt opp. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Handlingsprogrammet er under rullering i 2022. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Fylkesutvalget støtter Agder Energi Netts uttalelser til Strømnettutvalget og mener derfor at: a)Konsesjonsprosessene må effektiviseres slik at nye prosjekter kan realiseres raskere og uten at man går på akkord med behovet for god samfunnsinvolvering. b)Inntektsmodellen for nettselskapene må justeres slik at ikke selskaper med høy kundevekst og et stort volum av kundeinitierte investeringer straffes økonomisk. c)Det må innføres en finansieringsmodell/inntektsmodell som sikrer at nettselskapene kan planlegge og tilrettelegge for nye nettprosjekter så raskt som mulig. 3.Fylkesutvalget mener at «Fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.» Strømnettutvalget må derfor vurdere incentivordninger for utbygging av nytt kraftnett til industrien. Det er viktig at ikke særnorske rammevilkår for nettutbygging hindrer ny industriell vekst. 4.Fylkesutvalget mener handelsløsningene for utlandsforbindelsene må evalueres. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og klimaeffekter må ligge til grunn, og evalueringen må vurdere konsekvensene av kablene over en lengre tidsperiode. 5.Fylkesutvalget mener at det skal tilrettelegges for at kraft fra havvindparker i Norge skal tilknyttes det nasjonale kraftsystemet. |
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
Svaret er oversendt KS. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
Tildelingen av midlene er gjennomført. |
|||||
|
|
|
|
|
2.Utviklingsplanen tar opp viktige utfordringer for landet og for Agder og er et godt grunnlag for videre samarbeid i regionen. 3.Agder fylkeskommune deltar i en rekke råd og utvalg sammen med UIA, SSHF og kommunene, men dette fremkommer ikke tydelig i planen. 4.Samarbeid om- og prioritering av folkehelsearbeid, helsefremming og forebygging er lite omtalt i planen og kan med fordel fremheves sterkere. 5.Tilbudet til barn og unge er sentralt for møte utfordringene nå og fremover og må sikres et godt nok tilbud både kapasitets- og kvalitetsmessig. 6.Agder har utfordringer innenfor psykisk helse og SSHF må sikre tilbud til å dekke et økende behov. 7.Utviklingsplanens satsning på brukermedvirkning kan med fordel tydeliggjøres. 8.Samarbeid om rekruttering og utdanning i regionen er et viktig arbeid for å møte fremtidens utfordringer. 9.Fødetilbudet må videreutvikles og styrkes i kommende periode, blant annet pga. en sterk befolkningsvekst i regionen i kommende år, og der fødekapasiteten må se sees helthetlig på. Vi mener det videre er et medisinsk behov for en nyfødtintensivavdeling i Arendal. Nyfødtintensivavdelingen på sykehuset i Arendal må derfor reetableres. 10.Dagens system knyttet til investeringer, jamfør nasjonale føringer og retningslinjer, utfordrer både vedlikeholdsbudsjettene og nyinvesteringer ved SSHF og andre helseforetak. Systemet synes å begrense mulighetene for godt vedlikehold, samt muligheter for fremtidsrettede investeringer, uten at dette går utover driften og ikke minst de pasientnære tilbudene. Det forutsettes derfor at sykehusene tildeles midler knyttet til viktige og nødvendig utstyr som for eksempel operasjonsrobot og ny PCI-lab. 11.Behovet for helsehjelp innen psykisk helsevern har økt betydelig under pandemien, spesielt innenfor spiseforstyrrelser. Det er et behov for et fortsatt styrket tilbud når det gjelder et døgn- og poliklinisk dagtilbud for voksne (PHV-V). Dette er en pasientgruppe som krever tilgang til rett fagkompetanse, og hvor man vil oppleve en rask forverring og økt bruk av tvang om man organiserer for innleggelse i akutt psykiatri. Vi ønsker å påpeke viktigheten av en fortsatt god egendekningsgrad i vår region for denne pasientgruppen, da dette vil redusere risikoen for et mer omfattende behandlingsbehov i fremtiden og dermed gi en mer bærekraftig helsetjeneste. 12. Habiliteringstjenesten for barn, ungdom og voksne må styrkes, men også se sees mer i sammenheng med ABUP og voksenpsykiatrien. Både økonomisk og faglig. |
|
|
Høringssvar sendt SSHF. |
24.Stiftelsen Hopeful tildeles 1 mill. kroner til videreføring av prosjektet Mer robust. Midlene hentes fra eksisterende ramme i budsjettposten ‘Sosialt entreprenørskap’. 25.Teknisk senter i Flekkefjord er en god arena for å stimulere unges interesse for realfag og for læring på ulike måter. Senteret har mistet bevilgningen over statsbudsjettet, og Agder fylkeskommune bør gå i dialog med kommunene i regionen om videreutvikling av tilbudet. 26.Dersom regjeringen inndrar en mindre andel konsesjonskraftmidler enn antatt, vil fylkestinget vurdere å opprette søkbare potter for strømstøtte til bedrifter i Agder som ikke får tilstrekkelig hjelp av statlig støtteordning og for strømstøtte til de kulturinstitusjonene vi allerede har et finansielt ansvar for. 27.Fylkestinget ber om en sak, der en vurderer et årlig grøftetilskudd til landbruksnæringen. 28.Agder har stort behov for arbeidskraft. Siste året har kommunene i Agder bosatt mange flyktninger, spesielt fra Ukraina. Ulike kulturer og kulturforståelse kan være krevende. Den enkelte må ivaretas, samtidig som det sikres god integrering, nødvendig opplæring, kartlegging av kompetanse og tilgang til arbeidslivet i et tempo tilpasset den enkelte. Det legges fram en sak der det settes søkelys på nevnte faktorer og utfordringer spesielt rettet mot interkulturell kompetanse innen offentlig sektor. Det oppfordres til samarbeid med bedrifter som driver sosialt entreprenørskap slik som Nomkus. 29.Det legges frem en sak for hovedutvalg for næring, klima og miljø om hvordan fylkeskommunen kan bidra til videreutvikling av Blått kompetansesenter sør. 30.Fylkestinget ser positivt på at prosjektet FV415 Simonstad - Hovdefjell lyses ut på anbud så snart som mulig. Fylkestinget ønsker en orientering om prosjektets fremdrift etter at anbudsprosessen er gjennomført. 31.Fylkestinget viser til protokoll fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av 29/11 og ber administrasjonen se nærmere på de ulike forslagene. 32.Fylkestinget ber om en sak om hvordan skolenes praksis for faget yrkesfaglig fordypning (YFF) samordnes. 33.Fylkestinget ber om en sak på å opprette en fylkeskommunal betalingsordning for å rense havet for fiskeredskaper som ikke er i bruk. Forlatte fiskeredskap er en dødsfelle for alt liv i havet og problemet med spøkelsefiske er veldig omfattende i vår landsdel. I Norge antar forskerne at det finnes hele 200 000 tapte fiskeredskaper bare i Skagerrak. |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2) Tidligere innsigelser knyttet til planen trekkes da disse anses som løst i planforslaget. 3) Fylkesutvalget reiser innsigelse til at størrelsen på boliger økes fra 90 m2 til 120 m2 (BYA) i bestemmelse til planen, pkt.4.1.5 (BFS2,3- BFS 2,6). Dette er i konflikt med vernehensynene, planens formål samt regionale og nasjonale føringer om å bevare uthavnene. Innsigelsen kan løses ved at kommunen opprettholder administrasjonens innstilling på 90 m2 (BYA). 4) Fylkesutvalget ber om at kommunen nyttiggjør seg av merknader, slik at plan blir entydig, jf. saksfremstilling og vedlegg til Lyngørplanen. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
Fylkesutvalget tar tildelingsbrev til Agder kollektivtrafikk AS 2022 til orientering. Det skal avholdes et strategimøte annethvert år mellom politisk ledelse i Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Agder kollektivtrafikk, for å utvikle et mer aktivt eierskap. Til tildelingsbrev: Punkt 10, kapittel 3: «I tillegg skal det rapporteres på antall kjørte kilometer i ulike drivstoffkategorier, |
|
|
|
|
|
|
|
|
-Forslag til reviderte vedtekter for Agder kollektivtrafikk AS oversendes selskapet for videre behandling. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
• Fylkesutvalget mener at det viktigste for å nå målene i regionplanen, handler om at flere bruker bussen. Det er derfor uaktuelt at et nytt anbud skal gi redusert rutetilbud. Fylkesutvalget er enig i at andel kjørte rutekilometer på elektrisitet eller andre nullutslippsløsninger viktigst, men mener samtidig at ambisjonene om 90 prosent elektriske eller nullutslippsbusser i regionen ikke skal reduseres. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
|
|
|
Fylkesordfører Arne Thomassen (medlem) Varafylkesordfører Bjørn Ropstad (vara) |
|
|
|
|
|
|
|
|
2. Fylkesutvalget mener planforslag alternativ 2 er innenfor tålegrensen for utbygging/fortetting innenfor det historiske bymiljøet. Fylkesutvalget gir samtidig faglig råd om at hotellet BH får hensynsone bevaring i dette alternativet. 3. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til planforslag alternativ 1. Blokkbebyggelse BBB og byggehøyder i BKS2 vurderes å være i konflikt med det historiske bymiljøet. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.Fylkesutvalget bevilger til sammen 1 980 000 kroner til gjennomføring av studiet i Lister, Østre Agder og Setesdal. Midlene skal benyttes til finansiering av praksiskostnader for studieårene 2022‒2026. For studieåret 2022/2023 dekkes også kostnadene forbundet med opprettelse av tre koordinatorstillinger. 3.Bevilgningen på 1 980 000 innarbeides i rapporten for 1. tertial 2022. 4.Midler til å finansiere koordinatorstillingene i de tre påfølgende studieårene (totalt 990 000 kroner) må hentes gjennom annen finansiering enn fra Agder fylkeskommune. 5.Om Kunnskapsdepartementet går inn med finansiering av de samme kostnadene som fylkeskommunen har gitt midler til, vil fylkeskommunens tilsagn bortfalle og resterende midler inndras. 6.Agder fylkeskommune henstiller om at det jobbes aktivt med å rekruttere mannlige studenter til desentralisert barnehagelærerutdanning. |
|
|
Tilskuddet er vedtatt og prosjektet er i gang. |
|
|
|
|
|
2. Lyngdal blir vertskommune for en 100% stilling som vannområdekoordinator for vannområdene Mandal-Audna, Lygna og Sira-Kvina. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Agder fylkeskommune registrerer at det er bred enighet ved Agder tingrett blant ledelse og medarbeidere om at erfaringene med den nye tingretten er gode. Virksomheten ved de tre rettsstedene videreføres i full bredde og forutsetningene for faglig styrking av arbeidet ved den nye domstolen er gode. Fylkesutvalget erkjenner at dette kommer hele landsdelen til gode. Agder fylkeskommune anbefaler regjeringen og stortinget å lytte til de sterke oppfordringene fra juridiske fagmiljøer og videreføre reformen. Agder tingrett må bestå som én domstol og dagens tre rettssteder videreføres. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Ny lærlingerepresentant er Vetle Tveit, med Charlotte Høyland som personlig vara. Ny personlig vara for Jan Atle Toft fra LO blir Hannah Olsen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
Agder har lang og stolt tradisjon for fiskeri og lokal sjømat langs vår kyst. Fiskerinæringen i Agder leverer kortreist og sunn mat, bidrar til sysselsetting i kommunene og generer økonomiske ringvirkninger i tilknyttet næringsliv. I Regionplan Agder 2030 har fylket som fremtidsvisjon at «den rike tilgangen på marine ressurser har skapt arbeidsplasser og styrket de marine kunnskapsmiljøene, samt at verdien av fisk, oppdrett og videreforedling av marine arter har økt betydelig». Fremtidens fiskerinæring i Agder må bygge på kompetansen som eksisterer i dagens næring. Som følge av økonomiske sanksjoner mot Russland har drivstoffprisene økt markant. For store deler av fiskeflåten i Agder er det nå ikke regningssvarende å dra på havet for å fiske. Langvarig landligge for fiskeflåten gir mangel på råstoff til landindustrien. Vi frykter langvarige konsekvenser for hele den særegne verdikjeden for sjømat i Agder og ber Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet om å finne en effektiv og midlertidig løsning for fiskeflåten. Agder Fylkeskommune vil samtidig påpeke at fiskerinæringen må tilpasse seg en klimavennlig fremtid hvor fiskeflåten er mindre eksponert for prisnivå på fossil energi og miljøavgifter. Fylkeskommunen har opprettet «Blått forum» som blant annet skal legge til rette for et sterkt kunnskapsgrunnlag og nettverk for kompetanseoverføring fra andre næringer i denne omstillingen. |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget er positiv til at Nye Veier AS nå har fokus på mest mulig gjenbruk av E39. Planprosessen viser imidlertid at det er utfordrende å få til gjenbruk av dagens Fedabro med tilliggende tunneler. Fylkesutvalget støtter derfor den samlede anbefalingen til Nye Veier AS om å gå videre med linje 5 med kryss Frøytland. Fylkesutvalget legger vekt på at dette alternativet muliggjør bygging av en trafikksikker stamvei med 4-felts motorveistandard på hele strekningen. Dette alternativet kommer også godt ut når det gjelder trafikantnytte og vurderes samlet sett å være det beste når det gjelder kryssløsning vest for Fedafjorden. Pkt. 2 Fylkesutvalget er bekymret for fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til dagens veisystem som ikke lenger skal inngå som ledd i stamveianlegget. Dagens modell for tildeling av ressurser til fylkeskommunen gir ikke full kompensasjon for drifts- og vedlikeholdskostnader. Fylkesutvalget ber om at det vurderes om deler av dagens E39, ut fra beredskapshensyn, kan opprettholdes som tilførselsveier til E39 med riksveistaus. Pkt. 3 Fylkesutvalget er opptatt av at det regionale veinettet («Listerpakken») får god kobling til ny E39. Det bør derfor vurderes om det i linje 5 med kryss Frøytland, også bør etableres kryss på Opofte. Det må vurderes om deler av dagens E39 (inkl. Fedabro) kan inngå i stamveinettet som tilførselsveger til nytt veisystem. Dersom forbindelsesveien mellom Frøytlandskrysset og dagens E39 ved Birkeland sløyfes, må dette kompenseres med et fullverdig nytt kryss på Opofte. Fylkesutvalget vil allerede nå signalisere at krysset på Opofte må være fullverdig – altså med av- /påkjøringsmuligheter i begge retninger. Et halvt kryss medfører at trafikk fra/til Farsund som skal vestover, må kjøre via fv. 465 ved Fedafjorden/Øye for å komme inn på (og av) ny E39. Dette vurderes ikke som en tilfredsstillende løsning. Pkt. 4 Fylkesutvalget mener at en fremtidig tilførselsvei mellom kryss Frøytland og Øye bør få status som riksvei, jf. dens funksjon som forbindelse mellom nasjonalt stamveinett og havneområde med stort potensiale for næringsutvikling og tilrettelegging for økt sjøtransport. Pkt.5 Fylkesutvalget har i tillegg følgende innspill og kommentarer til planprogrammet og det videre planarbeidet: a.Fylkesutvalget legger generelt til grunn at hensynet til uberørt natur og fremtidige utslipp får en vesentlig plass i planleggingen. Det legges også til grunn at det blir lagt opp til gode avbøtende tiltak når det gjelder ikke-prissatte fag. b.Planprogrammet (pkt. 2.2) må oppdateres når det gjelder regionale planer. c.Det må i den videre prosessen arbeides for å redusere tap av jordbruksareal og det må legges opp til gode og realistiske løsninger for reetablering av jordbruksareal som går tapt. d.Medvirkningsopplegget for barn og unge bes utvidet. e.Det må innreguleres fremtidsrettede og effektive løsninger for kollektivtrafikken. f.Det må inntas rekkefølgekrav som sikrer at relevant infrastruktur bygges ut samtidig med stamveianlegget. Tilsvarende gjelder fjerning av infrastruktur som det ikke lenger vil være behov for. g.Masseoverskudd på strekningen bør i samarbeid med fylkeskommunen søkes brukt til utbedring av eksisterende fylkesveinett. Eksempelvis ved gjenbruk av eksisterende E-39 øst for Opoftekrysset bør det vurderes å nytte noe av masseoverskuddet til å koble sammen gjenværende E-39 mellom Opoftekrysset og Vatlandstunnelen med Fv. 4091. h.Lokale viltlag bør involveres i plassering og utforming av viltkryssinger og viltgjerder. Fylkesutvalget viser ellers til ytterligere kommentarer og innspill i saksutredningen. Nye Veier AS og kommunene bes om å nyttiggjøre seg disse. Pkt. 6 Fylkesutvalget legger til grunn at det gode samarbeidet mellom Nye Veier AS, kommunene og fylkeskommunen fortsetter. Det forutsettes at fylkeskommunens administrasjon tas med på råd i den videre prosessen. Innspill gitt i denne saken kan da bli utdypet nærmere. |
|
|
|
|
|
|
|
-Utlysning av tilskudd til frivillige organisasjoner og frivilligsentraler: 750 000 kroner -Innkjøp av digital portal for sertifiseringsordningen Likestilt arbeidsliv: 750 000 kroner -Gjennomføring av Kvinnespranget i tre regioner i Agder: 250 000 kroner -Kompetanseheving for å styrke ungdomsloser og -veiledere i Venneslabrua og Los-ordning i Østre Agder: 250 000 kroner 2.Fylkesutvalget disponerer til sammen 2 000 000 kroner fra regional plan for likestilling, inkludering og mangfold til følgende tiltak innenfor handlingsprogrammet til Regionplan Agder 2030, kap. 4: Levekår, likestilling, inkludering og mangfold som følger: -Utlysning av tilskudd til frivillige organisasjoner og frivilligsentraler: 750 000 kroner -Innkjøp av digital portal for sertifiseringsordningen Likestilt arbeidsliv: 750 000 kroner -Gjennomføring av Kvinnespranget i tre regioner i Agder: 250 000 kroner -Kompetanseheving for å styrke ungdomsloser og -veiledere i Venneslabrua og Los-ordning i Østre Agder: 250 000 kroner 3.«Utlysningen av tilskudd til frivillige organisasjoner» skal gå til organisasjoner som iverksetter egne tiltak og prosjekter som kan knyttes til ett eller flere mål i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold. Prosjekter kan være i størrelsesorden 50 000–200 000 kroner. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å tildele midlene, og legger frem en orienteringssak for LIM-rådet, hovedutvalg for folkehelse og frivillighet og fylkesutvalget i etterkant. 6.Fylkesutvalget gir fylkeskommunedirektøren fullmakt til å disponere resterende 250 000 kroner til andre tiltak innenfor handlingsprogrammet til Regionplan Agder 2030, kap.4: Levekår, likestilling, inkludering og mangfold. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.Rammer for utvikling og gjennomføring følger føringene gitt i denne saken. 3.For 2022 økes rammen med inntil 319 000 kroner for utvikling og gjennomføring inneværende år. Økningen dekkes innenfor rammen til utdanningsområdet. Bevilgningen er en øvre ramme. |
|
|
Pengene er overført. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget mener det må tilrettelegges for flere alternative former for transport som ferje, kajakk, sykkel og kollektiv. Fylkesutvalget ønsker derfor politisk sak der AKT utreder rutetilbud og kostnader for kollektivtilbud fra Arendal sentrum til Hove, minimum 1 avgang morgen og 1 avgang kveld. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Innsigelsen kan trekkes dersom adkomsten gis utforming i tråd med veinormalen N100. Pkt. 3. Fylkesutvalget gir sterk faglig anbefaling på flere andre enkeltpunkter som angår fylkesveien, gang- og sykkelvei og kollektivtrafikk. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkeskommunedirektør gis fullmakt til å signere samarbeidsavtalen på vegne av Agder fylkeskommune 3.Avtalen gjøres gjeldende når den er vedtatt i samtlige kommuner og fylkeskommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Høringsfrist er 20. september 2022 3.Høringsinstansene er a.Kommuner og regionråd i Agder b.Næringsklyngene og- foreningene på Agder c.Strategiske råd i #vårtagder d.Agder Energi og AE Nett e.UiA og NORCE f.LO og NHO g.Statsforvalteren h.Natur og miljøorganisasjoner i Agder. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget er positiv til at det tilrettelegges for næringsvirksomhet som kan utnytte regionens store kraftoverskudd. Lervikaområdet vurderes å ha forutsetninger som kan gjøre det egnet for slik virksomhet. Fylkesutvalget støtter derfor at det området utredes nærmere med sikte på etablering av produksjonsanlegg for hydrogen med tilhørende funksjoner som utskipningsanlegg m.m. Det må legges til rette for innovative og fremtidsrettede løsninger for klima, miljø, arealøkonomisering, transport, bærekraft og landskapsestetikk. Pkt. 2 Fylkesutvalget mener at nye arealer i dette området som tas i bruk til næringsformål, primært må forbeholdes kraftforedlende industri med relatert virksomhet. Videre må næringsarealer i tilknytning til havn primært forbeholdes sjørettet næringsvirksomhet. Pkt. 3 Tiltakshaver og kommunen bes om å nyttiggjøre seg føringer og råd som måtte bli gitt i fylkeskommunens kommende Strategi for kraftforedlende industri på Agder. Pkt. 4 Planarbeidet bør skje i dialog med plan- og næringsnettverket i Listerregionen samt øvrige aktuelle aktører, jf. handlingsprogrammet til Regionplan Lister 2030. Pkt. 5 Fylkesutvalget har ellers følgende innspill til planarbeidet: a)Planprogrammet bes oppdatert på en del punkter, jf. saksfremstillingen. b)Det bør vurderes om deler av masseoverskuddet knyttet til ny E39 kan benyttes innenfor planområdet. c)Det gjøres oppmerksom på at det ikke er avsatt fylkeskommunale midler til eventuelle tiltak på fylkesveinettet i området. Tiltakshaver og kommunen bes ut over dette om å nyttiggjøre seg de øvrige innspillene som fremgår av saksutredningen. Fylkeskommunens administrasjon bes tatt med på råd i den videre planprosessen. Innspill gitt i denne saken kan da bli utdypet nærmere. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget ber kommunen følge opp anbefalingene som beskrevet i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget ber kommunen følge opp øvrige råd og anbefalinger til planarbeidet i denne saksfremstillingen |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener at planprogrammet bør spisses ved å trekke frem mer konkrete problemstillinger som skal løses. Fylkeskommunen kan bidra dersom kommunen ønsker dette. 3.Gjeldende kommuneplans arealdel for Grimstad kommune skal legges til grunn i arbeidet. 4.Fylkesutvalget mener at kommunen vil styrke arbeidet med Fevik kommunedelplan ved å innarbeide følgende elementer i planprogrammet: -FNs bærekraftsmål -Regionplan 2030 -Skolestruktur og idrett -Naturmangfold/Vannmiljø/Vilt -Trafikksikkerhet -Friluftsliv 5.Fylkesutvalget oppfordrer kommunen til å følge faglige råd og merknader i denne saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget ber kommunen følge opp anbefalinger som beskrevet i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bekymring om varsel om stans i veiutbygging Vi ser med meget stor bekymring på at Nye Veier stopper videre utbygging av E39 fra Mandal og vestover, og ytre ringvei ved Kristiansand, samt at vi er bekymret for E18 østover. Vi oppfordrer på det sterkeste til at staten bevilger midler til Nye Veier, slik at Nye Veier prioriterer gjennomføring av de planlagte og regulerte prosjektene for å få en sammenhengende fire felts trafikksikker motorvei på veistrekning gjennom Agder. |
|
|
|
|
1.Passkontor funksjonane er sentralisert og lokale passkontor lagt ned. Dette er i seg sjølv ei stor ulempe, det er au opp mot 6 mnd å vente for time på passkontoret. Det er au betydeleg ventetid for produksjon av pass. Frå 30. mai strammast reglane for nødpass inn. Mange vert sett i ein vanskeleg situasjon. Kan fylkesordfører gjere greie for situasjonen og om det vurderast hastetiltak for å avhjelpe situasjonen? 2.Regjeringa har gjeve Landbruksdirektoratet i oppdrag å utgreie etablering av beredskapslagring for matkorn. Utgreiinga skal blant anna vurdere omfang, kostnadar og lokalisering. Har det vore kontakt mellom Landbruksdirektoratet og Agder fylkeskommune i forbindelse med utgreiinga. Er fylkesordfører kjend med om det fortsatt finnast egna lokaler for lagring av korn i Agder? Bør ikkje fylkeskommunen vere ein pådrivar for å få etablert eit kornlager i Agder? Fylkesordføreres svar: Passkontor 1.I 2018 ble om lag halvparten av Pass- og ID- kontorene i Norge lagt ned. Det gikk fra 141 kontorer til 78. (Aftenposten, 2018. Politiforum 2018) Det var en lignende reform rundt 2006-08 der flere lensmannskontor mistet denne funksjonen (finnes ikke tilgjengelige tall på dette). Agder har passkontor i Arendal og Froland politistasjon, Kristiansand politistasjon, Farsund og Lyngdal politistasjon og Evje (Passbuss). (Politiet.no) Har opprettet to mobile pass- og ID- kontor (Passbuss) i nord Norge og vest/sør Norge. Kjørerute i Agder (oppdatert sist 18. nov. 2021) Evje (Bygland, Evje og Hornes politistasjon, Verksvegen 4, 4735 Evje): •23.11.2021 •17.02.2022 •18.02.2022 •05.05.2022 •06.05.2022 2.Beredskapslagring av korn ble avviklet ved Bondevik 2 regjeringen i 2002. Kornsiloer har stått tomme eller blitt ombygd siden den gang. Norge har ikke hatt beredskap siden 2003. Baserer seg på at Norge vil kunne betale seg ut av en evt. kornkrise. (Hentet fra tilstandsrapport om totalforsvaret, 2010) Dette vil imidlertid bli vanskelig ved større naturhendelser som vulkanutbrudd (Island 2010) for transport, krig (Ukraina/ Russland 2022) eller ekstremtørke med feilslåtte avlinger. Spørsmål om satsing på lokale lagre hos produsenter eller gjenåpning/ utbygging av store sentrale siloer. |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
2.Det aktivitetsbaserte konseptet baseres på minilandskap. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget støtter ikke forslaget om at løyvehaver skal dokumentere at visse driftsvilkår er oppfylt, pkt. 6.7. 3.For å bedre kontrollen med næringen oppfordrer fylkesutvalget Samferdselsdepartementet å arbeide for en snarlig innføring av et nasjonalt digitalt kjøreseddelregister. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkeskommunedirektør blir gitt fullmakt til å signera samarbeidsavtalen på vegne av Agder fylkeskommune. 3.Avtalen blir gjord gjeldande når han er vedtatt i alle kommunar og fylkeskommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkeskommunedirektør gis fullmakt til å signere samarbeidsavtalen på vegne av Agder fylkeskommune. 3.Avtalen gjøres gjeldende når den er vedtatt i samtlige kommuner og fylkeskommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkeskommunedirektør blir gitt fullmakt til å signera samarbeidsavtalen på vegne av Agder fylkeskommune. 3.Avtalen blir gjeldande når han er vedtatt i alle kommunar og fylkeskommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
Agder fylkeskommune forutsetter følgende: -At fiskerihavnene forblir i statlig eie -Hvis staten senere ønsker å avhende disse fiskerihavnene skal det være en opsjon om at fylkeskommunen skal kunne få disse tilbakeført vederlagsfritt. 2.Fylkesutvalget ber om at det for de øvrige havnene (ikke-næringsaktive) som ble overført fra staten, og som er eid av fylkeskommunen, gjøres en faglig vurdering om de har eller vil kunne få en funksjon i fylkeskommunens øvrige ansvarsområder knyttet til reiseliv, kulturminner, uthavn, sykkelturisme med mer. 3.Havner som ikke er strategisk viktig å eie for fylkeskommunen bør avhendes. Havnene vil først tilbys kommunene vederlagsfritt, før de blir lagt ut for salg i det åpne marked. 4.Anbefaling om hvilke havner som bør forbli i fylkeskommunal eie og hvilke som bør avhendes legges frem i en ny politisk sak. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Beløpet innarbeides i rapport for 2. tertial 2022, og dekkes inn av fylkeskommunens forventede økninger i konsesjonskraftsinntektene for 2022. 3.Det forutsettes at Åmli kommune går inn med tilsvarende beløp og at kontrakt med entreprenør og leieforhold tilknyttet næringsarealet til Biozin Holding AS er avklart før emisjonen sluttføres. 4.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å undertegne emisjonen når disse forholdene er avklart |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener Bøylestad kan være et godt egnet område for kraftforedlende næring. 3.Lokalisering av næring på Bøylestad har regionale virkninger. Beslutningsrelevante avklaringer om regionale næringsområder, veiforbindelse og samordnet areal- og transportplanlegging bør belyses før videre planarbeid. Fylkesutvalget oppfordrer kommunen til å ta initiativ til et samarbeid med fylkeskommunen og nabokommuner. Det oppfordres også til dialog med lokalsamfunn, velforeninger og miljøorganisasjoner. 4.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg råd og innspill i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Forslaget tilrettelegger for en stor arealbruksendring i Arendal øst og ved Saltrød-Eydehavn. Fylkesutvalget anbefaler derfor kommunen å se mer helhetlig på utviklingen for å skape bedre balanse mellom viktige stedskvaliteter og utbygging av arealer. 3.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg faglige råd, anbefalinger og merknader i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget ber kommunen følge opp råd og anbefalinger til justering av planforslaget i denne saksfremstillingen |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Innsigelsen trekkes dersom det blir en bedre balanse mellom størrelse på lekeareal og antall boenheter. I tillegg må sol- og skyggeforhold og støypåvirkning for lekeplassareal utredes. Hensynet til disse faktorene må sikres i planbestemmelsene. Pkt. 3. Fylkesutvalget gir sterk faglig anbefaling om at planforslaget bearbeides mer på tema som angår trafikksikkerhet langs fylkesveien, arkitektur og landskapstilpasning og uteområdet langs sjøen. Pkt. 4 a) Områder ved sjøen bør tilrettelegges bedre for ferdsel og opphold og være tilgjengelige for allmenheten. b) Trafikksikkerheten knyttet til myke trafikanters ferdsel, blant annet barn og unge, innenfor planområdet er ikke tilstrekkelig utredet. Det gjelder særlig for trafikken knyttet til varelevering og adkomst til parkeringsplasser. c) Man bør sikre trafikksikkeradkomst til felles uteområder ved sjøen for beboerne herunder barn og unge. |
|
|
|
|
|
|
|
|
a) Tiltaka ved gravhaugen (ID 261042) og kokegropfeltet (ID 261070) b) Kolgrop (ID 261040) kan ikkje frigjevast. c) Omsynsområde til gravrøys (ID 261058) er for lite 2)Motsegna kan løysast dersom Bygland kommune endrar planen på følgjande måte: a)Utarbeide detaljert omtale om korleis riksvegen skal vides ut mot gravhaug (ID 261042) og korleis kulturminnet skal tas vare på. Detaljert tekniske illustrasjon blir framlagd kulturminneforvaltninga. b)Etablere omsynssone kulturmiljø (H570) på sørsida av gravhaugen (ID 261058) ned til foten av bergryggen c)Kolgropa (ID 261040) blir lagd inn i plankartet med omsynssone H730. d)Omsynssone (H730) til gravminne (ID 261058) må utvidast til å omfatta høgdedraget som røysa ligg på. Endringane gjennomførast i samråd med fagpersonane frå fylkeskommunen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
a.Magnus Mork blir fast representant for KS. b.Inger Holen blir personlig varamedlem for Magnus Mork |
|
|
Informasjon om endring i sammensetningen oversendt politisk sekretariat. |
|
|
|
|
|
Se vedlagte protokoll under møtedato for vedtak. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget mener at plankart og bestemmer må gjenspeile de kulturhistoriske verdiene i området. Pkt. 2. Kommunen bes om å nyttiggjøre seg de øvrige innspill og kommentarer som kommer frem av saksutredningen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Motsegna kan løysast dersom Åseral kommune endrar planen på følgjande måte: a)Frisikta i avkøyringane blir i samsvar med krav i handbok N100. b)Parkering blir flytta ut av fylkeskommunal grunn, utanfor tryggingsavstand langs fylkesvegen, og slik at den ikkje er i konflikt med frisiktsona som er for 80 km/t. c)Avkøyring KV1 får ei geometrisk utforming etter krav i handbok N100, og dimensjonerande køyretøy må leggast til grunn for utforminga. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
•Planforslaget ivaretar ikke godt nok trafikksikker skolevei for barn og unge. •Innsigelsen kan trekkes om rekkefølgebestemmelsen pkt 3.2.2 endres til: “Før det kan gis brukstillatelse til nye boliger skal gang- og sykkelvei fra Kanten til Vik være ferdig opparbeidet”. 2.Fylkesutvalget forutsetter at kommunen innarbeider faglige innspill som er knyttet til fylkesveien og kulturminner i planen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Agder fylkeskommune er positive til å innvilge et etableringstilskudd til rådgivning om spiseforstyrrelser dersom organisasjonen skulle etablere seg i Agder. Administrasjonen bes om å gå i dialog med organisasjonen om hvordan det kan tilrettelegges for et tilbud i Agder. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Planprogrammet tar etter fylkesutvalgets mening tak i relevante og viktige tema. Planprogrammet bør imidlertid spisses noe på følgende punkter: a)Mulighetene for videre utvikling av natur- og kulturbasert reiseliv på tvers av fylkesgrensen bør belyses nærmere, herunder muligheter for nærmere samarbeid mellom eksisterende reiselivsnettverk på tvers av fylkesgrensen. Det bør vurderes å utvikle nye. Reiseliv på tvers av fylkesgrensen kan i Agder få ringvirkninger for Lister-, Setesdals- og Kristiansandsregionen. b)Potensialet for sykkelturisme bør utredes nærmere, blant annet når det gjelder etablering av ladestasjoner for el-sykkel. c)Hensynet til villreinen, sett i relasjon til økt turisttrafikk, bør belyses i planarbeidet. Det må tas utgangspunkt i ny kunnskap om villreinens leveområder og områdets status etter kvalitetsnormen for villrein. d)Støy fra lufttrafikk i natur- og friluftsområdene bør utredes. Pkt. 2 Fylkesutvalget kan ikke se behov for å utvide planområdet til å omfatte arealer i Agder. Pkt. 3 Rogaland fylkeskommune bes om å nyttiggjøre seg øvrige innspill og kommentarer i saksfremstillingen. Pkt. 4 Fylkesutvalget ser frem til et fortsatt godt samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Agder fylkeskommune i den videre prosessen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Kriterier og føringer for fylkeskommunens tilskuddsordning knyttet til stedsutvikling i 2022, videreføres i 2023. Pkt. 2 Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å fordele tilskuddsmidlene. Pkt. 3 Det tas forbehold om Agder fylkeskommunes forestående budsjettbehandling for 2023. |
|
|
|
|
|
|
|
|
•Tiltak ved jernvinneanlegget som ligg på vestsida av Otra (Askeladden-ID 99303). Motsegna kan løysast dersom det ikkje blir gjort inngrep på lokaliteten (ID 99303). Endringane må utarbeidast i samarbeid med fagpersonane i arkeologi frå fylkeskommunen. •Omsynet til villreinen er ikkje tatt hand om. Motsegna kan løysast dersom Heiplanens retningslinjer blir lagt til grunn i planen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Rekkefølgebestemmelsene vedtatt i overordnet plan endres ikke. 3.Det er viktig å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter i hele anleggsfasen 4.Fylkesutvalget ber om at øvrige faglige innspill innarbeides i det videre planarbeidet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget støtter kommunes mål for et levende landbruk, en miljømessig bærekraftig fritidsbebyggelse og et levende kommunesenter. Pkt. 3. Fylkesutvalget anbefaler Åseral kommune å redusere antall mål og strategier i planforslaget for å styrke den som et politisk styringsverktøy. Pkt. 4. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å følge opp anbefalinger om justering av planens enkeltdeler som dem fremgår av saksfremlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2)Innsigelsen kan løses dersom Tvedestrand kommune endrer forslaget, i dialog med fylkeskommunen, på følgende måte: a)Nye tomter for fritidsboliger tas ut av planforslaget. b)En eventuell fortetting med få nye fritidsboliger som ikke er i konflikt med verdiene i 100-metersbeltet. c)Uberørt naturområde i midten av planområdet markeres til grøntformål. d)Byggegrense mot sjø på eksisterende bygg markeres så langt opp fra sjø som mulig. e)Planbestemmelse 3.2.1.c) tas ut av planforslaget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Arne Thomassen Ingebjørg Godskesen Mirell Høyer-Berntsen Dag Eide |
|
|
Nye representanter blir oppnevnt etter valget 2023. Arbeidet fortsetter. |
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Tre avgrensede samfunnsoppdrag skal ligge til grunn i det videre arbeidet: a.Utvikle grønn sirkulær industri gjennom industriell symbiose på tvers av verdikjeder b.Bygge infrastruktur for grønn sirkulær industri c.Kompetanseløft for å realisere grønn sirkulær industri 3.De avgrensede samfunnsoppdragene utvikles som nasjonale samfunnsoppdrag gjennom fylkeskommunene sine nettverk og i «firepartssamarbeidet», som består av fylkeskommunene, Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. 4.Det utarbeides en tids- og ressursplan for gjennomføring i et partnerskap med næringslivet, kommunene og de statlige- og fylkeskommunale samarbeidspartnerne. I det ligger å identifisere potensielle industriområder og industrielle symbioser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Midlene skal gå til aktiviteter og tiltak i kommuner som deltar i kompetanseprogrammet for nærmiljøsatsinger, som tilbys i et samarbeid mellom Agder fylkeskommune og CoLAB ved universitetet i Agder i 2022/2023. 3.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å fordele midlene, og legger frem en orienteringssak for fylkesutvalget om bruken i etterkant. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.525 000 kroner avsatt til internasjonalt arbeid i årsbudsjettet for 2022 omdisponeres til prosjektet og avsettes til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2022. |
|
|
Prosjektet har ansatt prosjektleder. Fylkeskommunen har i prosjektet et 3-årig samarbeid. |
|
|
|
|
|
•I fylkestinget, fylkesvalgstyret og valgnemnda rykker Odd Terje Unhammer Høyland (Uavh.) opp som første vara for Lill May Vestly (Uavh.), de øvrige varamedlemmene fra samme liste rykker opp én plass i den nummerordenen de er valgt. 1.Odd Terje Unhammer Høyland (Uavh.) 2.Torbjørn Theodor Matre Hørte (PDK) 3.Hans Sigurd Egeland (PDK) •Som ny vararekkefølge for Mariann Birgitte Slettene (FrP) i hovedutvalg for næring, klima og miljø velges: 1. Torbjørn Klungland (FrP) 2. Edward Terjesen (FrP) 3. Unni Nilsen Husøy (FrP |
|
|
|
|
|
|
|
|
a.Fast medlem: Thea Katrine Gjestland b.Varamedlem Murat Yaldiz 2.Suppleringsvalget til rådet for likestilling, inkludering og mangfold godkjennes med følgende endringer: a.Varamedlem Andrea Helleland blir fast medlem b.To nye varamelder blir: i.Åge Bjelland ii.Carol Azungi Dralega |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For at ikke arbeidet med finansiering og avtaler med samarbeidspartnere stopper opp, bevilger fylkesutvalget 1 million kroner. Summen tas fra fylkesordførers disposisjonskonto. Administrasjonen bes komme tilbake med en ny sak med endelig plan for organisering av arbeidet, samarbeidspartnere og finansiering. Den resterende delen av søknaden fra stiftelsen Setesdal stavkyrkje ses i sammenheng med dette. |
|
|
Sendt ut brev med vedtak om tilskudd januar 2023. Avtalt oppfølgingsmøte 25.1.23. |
|
|
|
|
2.Tilskuddet dekkes av midler avsatt til fylkesutvalgets disposisjon. |
|
|
Sendt ut brev med vedtak om tilskudd 9.1.23. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Bevilgning utbetalt, arbeidet fortsetter med oppfølging av fylkeskommunes administrasjon. |
|
|
|
|
|
2. Bestemmelsene for garasjer og utearealer endres tilbake til slik de var da detaljreguleringsplan for Risør sentrum var på offentlig ettersyn. |
|
|
Klage behandlet av Statsforvalteren vedtak fattet 15.2.23. Fylkeskommunes klage tatt til følge. Statsforvalteren opphever den delen av kommunestyrets vedtak av 30.06.2022 som gjelder endring av reguleringsbestemmelsene §§ 3.1.1 og 4.1.5. Denne delen av saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling. |
|
|
|
|
|
2.Innsigelsen kan trekkes dersom Lyngdal kommune tar ut bestemmelsen i planen som åpner for handel. 3.Kommunen bør følge opp merknader knyttet til trafikksikkerhet og forhold knyttet til fylkesveien. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg innspill gitt i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sendt brev med vedtak om støtte januar 2023. Utbetalt etter mottatt akseptskjema. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
Agder fylkeskommune ønsker at alle ansatte i vår organisasjon får omtrent like store tillegg, men at ansatte med lang utdanning og lang ansiennitet bør prioriteres. (Avsnitt før spørsmål 1 i debatthefte II) Agder har mange store industrietableringer på gang, og det meldes om et stort behov for kompetanseheving for å dekke etterspørselen både i privat og offentlig sektor, spesielt innen tekniske og helserelaterte fag. (Spørsmål 3:) For Agder fylkeskommune vil det være viktig å sikre at utdanningsgrupper innenfor yrkesfag og utdanningsgrupper med lang utdanning og ansiennitet fortsatt velger å undervise i skole og andre utdanningsinstitusjoner for å dekke fremtidig utdanningsbehov. Bærekraftig arealforvaltning er nødvendig for å sikre opprettholdelse av naturens økosystemer og biologisk mangfold. Vern av matjord og sårbare naturområder bør få et sterkere fokus fremover. (Hva er de mest relevante utfordringene? Tillegg til saksfremstilling) Punkt 3 Fylkesutvalget ønsker søkelys på følgende utfordringer: 1. Energieffektivisering 2. Prioritering av grønne transportformer som også inkluderer jernbane og sjøtransport 3. At det lages en tydelig politikk på sirkulærøkonomi 4. Styrket beredskap i samarbeid med det militære og sivilsamfunnet Punkt 5 (Hvilke nye verktøy og virkemidler vil være nyttige og nødvendige i kommunens/fylkeskommunens arbeid med bærekraftig arealbruk? Fylkesutvalget ønsker:) •En offensiv politikk på arealregnskap helst med nasjonale rammer og føringer for hvordan rapportering skal føres |
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
Endringene i statsbudsjettet, først og fremst gjennom trekk i rammetilskuddet fra konsesjonskraftsinntekter, rammer Agder hardt. Modellen som er lagt til grunn medfører skjevhet i fordelingen av trekket. I tillegg ligger det ikke inne midler til viktige industriveier på Agder, noe som gjør at vi rammes i dobbel forstand. Agder ber derfor om at ujevnhetene reguleres i revidert nasjonalbudsjett og at reelle kraftpriser legges til grunn for trekket. Agder ber også om at det i revidert nasjonalbudsjett settes av midler til prioriterte industriveier. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget er enig i at det kan være fordelaktig med en mer treffsikker innkreving av veibruksavgiften og at den spesielle rabattordningen for nullutslippsbiler i bomsystemet på sikt fjernes. Dette er viktig av hensyn til inntektene i bompengesystemet og av hensyn til nullvekstmål i byområdene med belønnings-/byvekstavtale. Dette må skje slik at det fremdeles vil være insentiver for innfasing av nullutslippskjøretøyer, særlig hydrogen. 1.Fylkesutvalget har følgende merknader til høringsdokumentet: -Den samlede nullutslippspolitikken (kjøp og bruk) må sikre at klimavennlige transportløsninger fortsatt blir det foretrukne alternativet framfor kjøretøy med forbrenningsmotor. -Fylkesutvalget mener at det fortsatt skal gis unntak for enkelte nullutslippskjøretøy. Dette for å stimulere til fortsatt ny grønn teknologiutvikling for personbiler og for tunge kjøretøy. Hydrogendrevne kjøretøy er et eksempel på teknologi som ennå noen år bør få et unntak mot nye avgifter. -Fylkesutvalget mener at staten må være varsom med å øke det totale avgiftstrykket mot næringslivet. Innfasing av en ny ordning bør derfor ses i sammenheng med omlegging/fjerning av andre avgifter. 2.Fylkesutvalget støtter anbefalingen i KVUen om å utrede konsept 4 videre. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Målet om økt bærekraftig matproduksjon krever ny, smart teknologi som kan tilpasses både små og store bruk. Det blir viktig med gode insentivordninger for at flere skal utnytte mulighetene innenfor digitalisering, kunstig intelligens og sensorteknologi. 3. Økologisk landbruk går tilbake i Norge. Agder har relativt lite produksjon av økologisk mat. Intensiver for å drive økologisk landbruk må styrkes for å bidra til mer miljøvennlig og bærekraftig produksjon, styrke natur- og biologiske mangfoldet, redusere jordpakking og erosjon, samt imøtekomme etterspørsel fra forbrukere. 4.Tiltak for å bidra til økt dyrevelferd må prioriteres. 5.Strategier og tiltak nedfelt i Landbruksstrategi Agder 2022, vedlagt, samt bearbeidede innspill innsendt tidligere fra Agder fylkeskommune (kap. 2 i saken) legges til grunn som Agder fylkeskommunes innspill til jordbruksforhandlingene i 2023. 6.Videre støtter Agder fylkeskommune i hovedsak innspillet fra Agder Bondelag og har innarbeidet disse i saken. (Innspillet fra Agder Bondelag følger i sin helhet vedlagt.) 7.En forutsetning for at fylkeskommunen lykkes i sin rolle innen landbruks- og matområdet er at Regionale tilretteleggingsmidler for landbruket (RT-midlene) og midler til Rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midlene), økes betraktelig. En reduksjon av midlene er uheldig sett i lys av fylkeskommunens samfunnsoppdrag på mat- og landbruksområdet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget mener at planprogrammet redegjør godt for planarbeidet. Det følger opp nasjonale og regionale føringer og arealinteresser på en god måte. Kommunens arealstrategi vurderes som et godt grunnlag for å sikre en fremtidsrettet og god balanse mellom utvikling og vern. Fylkesutvalget legger til grunn at føringene i arealstrategien følges opp i planarbeidet. a)Fylkesutvalget ser det som positivt at kommunen skal utarbeide arealregnskap. Arealregnskapet bør aktivt brukes når det gjelder arealøkonomisering, samt å begrense nedbygging av uberørt natur. b)Fylkesutvalget støtter kommunens overordnete lokaliseringskriterier for ny næringsvirksomhet - herunder klyngedynamikk, tilknytning til E39 og tilgang på havn og kraft. Nye næringsområder bør så langt mulig lokaliseres etter «ABC-prinsippet». c)Det er viktig at planarbeidet ses i sammenheng med planlegging av ny E39. d)Utstrekningen av områder for spredt utbygging bør reduseres i forhold til det som er lagt opp til i gjeldende kommuneplan. e)Turisme og reiseliv bør vurderes tatt inn i planprogrammet. f)Kvalitetsnorm for villreinen fra 2022 må tas inn som del av kunnskapsgrunnlaget. g)Det forutsettes at føringer og bestemmelser som blir tatt inn i de regionale planene for hhv. Mobilitet og Handel og senterstruktur blir innarbeidet og hensyntatt i kommuneplanens arealdel. Det vises ellers til øvrige kommentarer og innspill i saksfremstillingen. Kommunen bes nyttiggjøre seg disse. Pkt. 2 Fylkeskommunens administrasjon bes tatt med på råd i den videre prosessen. Innspill gitt i denne saken kan da bli utdypet nærmere. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Agder fylkeskommune anbefaler kommunen å se på muligheter for utvikling av eiendommen og gateløpet med bevaring og videre bruk av bygningen som premiss. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Innsigelsen kan løses dersom Lyngdal kommune endrer forslaget på følgende måte: •Tilpasser kapasitet og størrelse i båthavnen, og for sjøboder i rekke, til antall fritidsboliger i reguleringsplanen (BSB1, BUN1-4). •Arealer til frittstående sjøboder og medfølgende areal for ankring av fritidsbåter tas ut (BUN 5-14, BSB2-3). Eksisterende sjøboder kan beholdes med nåværende størrelse. •Tomter for bolig og fritidsboliger i 100-metersbeltet mot sjøen tas ut (B3, H3, H15 og H16). 3.Fylkesutvalget ber kommunen justere plankart og planbestemmelser i tråd med vurderingen i saksfremstillingen for å sikre bedre landskapstilpasning av de mest eksponerte fritidsboliger utenfor strandsonen. 4.Fylkesutvalget ber kommunen ivareta en trafikksikker adkomst fra fylkesveien. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
Andre kulepunkt endres til: Fylkeskommunen kan inngå særskilte avtaler om parkering for ansatte som ikke har andre reelle alternativer enn bil for å komme seg til jobb. |
|
|
Etablering av team til implementering med tilhørende detaljplanlegging er i gang. Pulje 1 er planlagt implementert i løpet av 2023. |
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2)Fylkesutvalget mener at det regionale perspektivet i større grad bør omtales og diskuteres i forslaget. 3)Fylkesutvalget mener det bør vurderes om andre typer anlegg, eksempelvis solkraftanlegg, også bør utredes og inkluderes i endringsforslaget. Teknologien er i rask utvikling og forenklinger kan bidra til en raskere omstilling av det grønne skiftet. 4)Fylkesutvalget viser til øvrige merknader i saksfremlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til reduksjon av byggeområde for Kloppeheia B43. Arealet sørvest for Ormevikkilen må opprettholdes som fremtidig byggeområde, i tråd med forrige høringsrunde i 2022 og vedtatt kommuneplan fra 2019, for å sikre mulighet for en trafikksikker adkomst fra fylkesvei til planområdet. 3.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg faglige råd, anbefalinger og merknader i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Planforslaget har flere arealer og bestemmelser som skal høres i to alternativer. Fylkesutvalget vil bemerke at kommunen har gjort et godt arbeid med beskrivelse av alternativene og konsekvensene av dem. 3.Fylkesutvalget er positive til at kommunen avsetter tilstrekkelige næringsarealer for å ivareta utvidelse for eksisterende bedrifter, nye etableringer og mulig kraftforedlende industri. 4.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til foreslåtte nye områder om arealformålet avsettes til næring: a)Nytt område på Lohnelier, ca 550 daa. b)Nytt område sør for dagens E39 på Lohnelier, ca 40 daa. c)Nytt område på Bringeheia/Toftelandslier, ca 1000 daa. d)Nytt område på Borgeheia, ca 4100 daa. e)Nytt område i Sørlandsparken øst, ca 180 daa. Begrunnelse for innsigelsen er hensyn til uberørt natur, økt klimagassutslipp, regionale mål om samordnet areal og transport planlegging (ATP), og at kommunen har tilstrekkelig med reserveareal til næringsutvikling Innsigelsen kan frafalles dersom områdene avsettes til LNF-områder. 5.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til handel med store varer på Lohnelier. 6.Fylkesutvalget fremmer innsigelse til planforslaget om at følgende arealer avsettes til bebyggelse og anlegg: a)Ubebygd areal på Østre Randøya foreslått til bolig, ca 20 daa. b)Ubebygd areal på Sodefjed foreslått til utleiehytter, ca 80 daa. c)Ubebygd areal på Mævigsheia (Langenesveien) foreslått til fritidsbolig, ca 15 daa. d)Ubebygd areal på Heftenes /Vige foreslått til fritidsboliger, ca 82 daa. Begrunnelse for innsigelsen er hensyn til friluftsliv, landskapsinteresser og forvaltning av strandsonen. Innsigelsen kan frafalles dersom arealene beholdes som LNF-områder. 7.Fylkesutvalget vil sterkt anbefale at følgende areal avsatt til boligformål i gjeldende kommuneplaner endres til LNF: a)Kjellandsheia nord, ca 220 daa. b)Nodeland syd, ca 250 daa. c)Nodelandsheia øst, ca 340 daa. d)Vatneli, Kilen, ca 190 daa. e)Spredt bebyggelse Finsland, ca 480 daa. f)Sandvikheia i Vågsbygd B1 t/m B4 ca. 135 daa. Begrunnelse for anbefalingen er hensyn til uberørt natur, klimagassutslipp, økt transportbehov og tilstrekkelig arealreserver til bolig. 8.Fylkesutvalget ber kommunen i det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel generelt vurdere arealbruken slik at den ikke medfører økt transportbehov. Økt transport kan komme i konflikt med mulig byvekstavtale og belønningsavtale. 9.Fylkesutvalget anbefaler at parkeringsbestemmelsene for kontor/forretning i sone 1 (kvadraturen) settes til maksimalt 0,3 parkeringsplasser pr.100 m2 kontor/forretning, som et tiltak for å redusere personbiltrafikken til og fra Kvadraturen. 10.Fylkesutvalget anbefaler at næringsareal på Støodden, N1, ikke endres til bygg og anleggsformål for å ivareta areal avsatt for sjørettet næring i kommunen. 11.Fylkesutvalget ber kommunen å redusere omfanget av foreslått nytt næringsområde på Grauthelleren for å ivareta viltinteressene og ny viltundergang under E39. 12.Fylkesutvalget er positive til at kommunen har utført en helhetlig registrering av kulturmiljøene i kommunen. Redegjørelse for vurderingene i planbeskrivelsen er imidlertid noe mangelfulle og enkelte kulturmiljøer blir ikke tilstrekkelig ivaretatt gjennom bestemmelser og retningslinjer. 13.Fylkesutvalget ber kommunen benytte seg av øvrige faglige innspill. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkeskommunedirektøren anbefaler kommunen, sammen med grunneierne, å undersøke muligheten for statlig sikring av friluftsområdet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget anbefaler på nytt at tomt 16 og 17 tas ut av planen, eller gis alternativ atkomst. |
|
|
|
|
|
|
|
|
x 2.Fylkesutvalget ber kommunen følge opp anbefalingene som er beskrevet i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkeskommunedirektøren foreslår at Agder fylkeskommune yter et tilskudd til NM og Nations Cup 2023 på 500 000 kroner. Dette bevilges fra fylkesordførerens disposisjonskonto. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener at det må settes krav om at uklarheter knyttet til konsekvensutredning og søknad rettes opp før realitetsbehandling av søknaden. 3.Eventuell konsesjon for Birkeland Solpark AS må ikke skape presedens for at framtidige solenergianlegg bygger ned natur i Agder. Nye solenergianlegg bør fortrinnsvis legges på eksisterende tak og grå flater. 4.Fylkesutvalget mener Birkenes kommunes vurderinger som planmyndighet skal tillegges ekstra vekt i denne type saker. 5.Fylkesutvalget ber NVE følge opp merknader og innspill slik de fremgår av saksfremlegget. 6.Fylkesutvalget mener at det generelle kunnskapsgrunnlaget om virkningene av bakkemonterte solenergianlegg på norsk natur er lite, og oppfordrer NVE til å støtte opp om og bidra til ytterligere forskning på temaet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å spisse satsingsområdene i planen for tydelige å vise de viktigste veivalgene kommunen må ta i årene som kommer. Pkt. 3. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å følge opp anbefalinger til planens satsingsområder som de kommer frem av saksfremlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget ber kommunen følge opp anbefalingene som er beskrevet i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2)Fylkesutvalget mener at Lillesand kommune har bearbeidet og lagt frem en lettlest plan med gode kartframstillinger. 3)Fylkesutvalget ber kommunen følge regional kulturminnemyndighets anbefalinger om hensynssoner og merknader tilknyttet spesifikke arealdisponeringer for å unngå konflikter med nasjonale og regionale kulturminner. 4)Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg faglige råd, anbefalinger og merknader i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å inngå avtale med tiltakshaver. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
•Lars Petter Maltby •Solveig Løhaugen •Hanne Kathrine Krogstrup •Kamilla Sharma •Sarita Sehjpal |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget er positive til at det vurderes flere alternativer for gjenbruk av dagens E18. 3.Fylkesutvalget ønsker et godt samarbeid i det videre planarbeidet og ber om at våre innspill og faglige råd tas med videre. 4.Saken slik den er lagt frem mener fylkesutvalget er oversiktlig. Men fremdriften av denne veien burde nå settes i høygir. Vi oppfordrer Fylkesordføreren til å ta aktivt grep for å få kommunene til å finne en felles vei videre. Fylkesutvalget er positive til gjenbruk og til å finne en løsning for industrien på Akland. Det viktigste er at veien blir en 4 -felts vei med minst 100 km/t som er trygg og fremtidsrettet. Det fins gode måter å løse dette på innen trasé valgene. Nye veier må snarest etter innspillsrunden setter fart på prosessen. |
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener planforslaget gir en god balanse mellom realiserbart veiprosjekt og viktige miljøhensyn. 3.Fylkesutvalget vil understreke viktigheten av at nytt kryss Stiland realiseres i forbindelse med bygging av ny fylkesvei til Spangereid og ny E39. Nye veier har lovet å bygge dette krysset samt ny tilførselsvei ned til gamle E39 som vil binde sammen ny fylkesvei med ny E39. I Stortingsproposjon 89 S foreslår regjeringen å ta ut dette krysset og tilførselsvei. Det vil Agder fylkesutvalg på det sterkeste fraråde. |
|
|
|
|
|
|
|
|
-representativt vern av tilstrekkelig store, varierte, sammenhengende områder på land og i sjø, i tråd med forpliktelsene i avtalen. -å unngå arealbruksendringer, inkludert driftsformer ved land- og skogbruk, som forringer viktige økosystemer og medfører tap av biodiversitet. 2.Fylkesutvalget mener de viktigste virkemidlene Norge bør legge vekt på i nasjonal oppfølging av naturavtalen er: -tilpasning av relevant lovverk slik at det best mulig ivaretar de utfordringer som skisseres i naturavtalen. -at nasjonale myndigheter uttrykker klare forventninger til regionale og lokale myndigheter om at målene i naturavtalen skal følges opp. -å etablere et helhetlig kunnskapsgrunnlag om økosystemers utbredelse og tilstand, samt hvordan de henger sammen og bidrar til naturmangfold. -å etablere ordninger og incentiver for private og offentlige aktører som gjør det lønnsomt å prioritere biodiversitet. -Virkemidlene som det bør legges vekt på i nasjonal oppfølging av naturavtalen bør ha en helhetlig tilnærming, slik at det prioriteres mellom areal for industri, fornybar energi og naturavtalen. 3.For at verden skal nå de nye globale målene i naturavtalen mener fylkesutvalget at Agder fylkeskommunen kan bidra med: -at fylkeskommunen som utbygger følger opp vedtatte miljømål for organisasjonen, og reduserer nedbygging av natur og dyrkbar mark med 80 prosent innen 2030. -konkrete og målrettede tiltak for å ivareta og styrke naturmangfold -å satse ytterligere på veiledning og analyse knyttet til areal-, plan- og konsesjonssaker, herunder støtte og rådgivning til kommunenes arealarbeid. -initiativ til nye samarbeidsformer mellom offentlig, privat og sivil sektor som løfter målkonflikter og kan bidra til mer bærekraftig arealbruk. 4.Fylkesutvalget mener Norge har gode forutsetninger for å bidra til å oppnå de globale målene. Vi er i global sammenheng et rikt land med store naturressurser og med høy grad av kompetanse, utdanning, likestilling, sosial tillit og et godt forhold til våre naboland i Norden og Europa. Norge bør gå i bresjen for ansvarlig, helhetlig og konkret forvaltning, bevaring og restaurering av natur og ivaretakelse av naturmangfold. Dette særlig innenfor arealforvaltning på land og i havet, og ved produksjon av fornybar energi. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.En eventuell videreføring av prosjektet vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med økonomiplan 2024−2027 og budsjett 2024. |
|
|
Er nå implementert i varig driftsmodell, modellen er vedtatt politisk og det foreligger en sluttrapport. |
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget stiller seg bak de 39 tilrådningene i utredningen, med innspill til tilrådning nr. 3, 5, 6, 7, 11, 16, 24, 25, 26, 27, 28 og 31 og 39. 3.Fylkesutvalget stiller seg bak forslaget om at fylkeskommunen bør forvalte et nasjonalt besøksbidrag under forutsetning av at det følger med ressurser til å drifte oppgaven, ref. innspill knyttet til tilrådning nr. 26. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Det har tidligere vært opplegg for samling for de seilende når de ankommer land. Det oppfattes positivt dersom arrangementet tilrettelegger for det. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Punkt 2. Innsigelsen kan trekkes dersom bestemmelsene endres tilbake til slik de var ved siste offentlig ettersyn. For nærmere begrunnelse vises til saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Første gang oppnevner fylkesutvalget et styremedlem og to varamedlemmer for en periode på fire år. 3.Medlemmene oppnevnes blant medlemmer i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og bør ha tilhørighet til tidligere Aust-Agder fylke. 4.Utgifter knyttet til vervene dekkes av Dagny Herlofson Hansens legat. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Følgende omdisponeringer i årsbudsjettet for 2023 for klima- og energisatsinger/prosjekter (sak 12/23 i HNKM) gjøres: a.200 000 kroner fra udisponert ramme (hele rammen) b.100 000 kroner fra støtte til eksterne klima- og energiarrangementer i Agder c.100 000 kroner fra kommunesatsingen d.100 000 kroner fra arrangementer, kompetanseheving og oppfølging av arbeidet med Electric Region Agder (ERA), ERA-modellen, klimabudsjett, regionalpolitisk industrigruppe, havvind, CCS, #vårtagder og Arendalsuka. 3.Uten flere karbonfangstanlegg (CCS) vil ikke Norge nå sine klimamål for 2030. Regjeringen bør snarest etablere rammevilkår for industriell karbonfjerning, og det må etableres nasjonale støtteordninger for modning av CCS-prosjekter gjennom konseptstudier for å sikre fremdrift og rask igangsetting. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Undersøkelsen gjennomføres i samsvar med Folkehelseinstituttets mal for innhold og gjennomføring av slike undersøkelser. 3.Samlet kostnad anslås å være 1 500 000 kroner. Utgiftene dekkes innenfor rammene i budsjettet for 2023. |
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg faglige råd, anbefalinger og merknader gitt i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2)Fylkesutvalget fremmer innsigelse til næringsområde nr. 9 – Herdalen – Flaten på grunn av konflikter med viktig vilttrekk og vannmiljø. Innsigelsen kan trekkes dersom det gjøres ytterligere utredninger, og størrelsen på området tilpasses bedre. 3)Fylkesutvalget fremmer innsigelse til område nr. 44 – kanal Rosfjord - på grunn av konflikter med dyrka mark og vannmiljø. Innsigelse kan trekkes dersom planområdet tas ut av planen. 4)Fylkesutvalget ber kommunen følge regional kulturminnemyndighets anbefalinger om bestemmelser for automatiske fredete kulturminner og kulturmiljøer. 5)Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg faglige råd, anbefalinger og merknader i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2 Fylkesutvalet ber kommunen nyttiggjere seg innspel gitt i saksframlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget ber kommunen følge opp anbefalingene som er beskrevet i saksfremstillingen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Ved vurdering av utvidelse av områder for havvind, mener fylkesutvalget at: •hensynet til naturmangfold må vektlegges høyt •kunnskapsgrunnlaget må forbedres før konsekvensutredning og vurdering av nye områder iverksettes •samlet belastning på økosystemet, energi- og næringsinteresser må tillegges stor vekt i en eventuell avgjørelse om utvidet område. 3.Fylkesutvalget understreker viktigheten av at NVE følger egne retningslinjer når det gjelder hensyn til kulturminner. |
|
|
|
|
|
||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pkt. 2. Fylkesutvalget anbefaler at kommunen gir nytt kommunestyre god anledning til å diskutere prioriteringene i planen slik at planen får god politisk forankring og kan brukes som politisk styringsverktøy i kommende valgperiode. Pkt. 3. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å følge opp anbefalinger til planens satsingsområder som de kommer frem av saksfremlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget støtter utvalgets forslag om å styrke fylkeskommunens rolle som veileder etter plan- og bygningsloven. 3.Fylkesutvalget mener at det regionale nivået er godt egnet til regional koordinering og samfunnsutvikling. 4.Fylkesutvalget mener at fylkeskommunen har en viktig rolle innen sektorovergripende og strategiske planleggingsoppgaver innenfor eksempel areal- og transportplanlegging, klima- og energiplanlegging, næringsutvikling og kompetanseutvikling. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2)Fylkesutvalget oppfordrer kommunen til å styrke kunnskapsgrunnlaget i planarbeidet. 3)Fylkesutvalget ber kommunen nyttiggjøre seg faglige råd, anbefalinger og merknader i saksfremstillingen. Fylkeskommunens administrasjon kan bidra med videre veiledning dersom kommunen ønsker dette. |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkesutvalget mener at Grimstad kommune har gjort flere gode prioriteringer i planprogrammet som er i tråd med nye nasjonale føringer og Regionplan Agder 2030. 3.Fylkesutvalget ber kommunen å følge opp anbefalinger til arealstrategien og innhold i planprogrammet, som de kommer frem av saksfremlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Nytt kulepunkt under kapittel «Batterisatsingen»: Det skal arbeides både politisk og administrativt om å realisere ny fylkesvei 475 Neskilen – Heftingsdalen. Hvorav at man arbeider for å få statlig medfinansiering til næringsveien. Folkehelsearbeid (nytt avsnitt) Partene skal samarbeide for å få på plass et systematisk folkehelsearbeid i kommunen. Dette innebærer: • Oversikt over de viktigste folkehelseutfordringene, samt vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser disse har og hvilke prioriteringer som bør gjøres for å løse disse utfordringene. • Oppfølging gjennom planverk, satsingsområder og konkrete tiltak. • Partene ønsker å styrke samarbeidet om strukturelle og universelle tiltak som treffer brede grupper av befolkningen. Det er et særlig fokus på en helhetlig satsing på barn og unge og se eksisterende satsinger i sammenheng, og på å flytte fokus fra reparasjon til helsefremming og forebyggende innsats. Tillegg til samarbeidsavtalen under «forebygging av utenforskap»: Agder fylkeskommune, Arendal kommune og næringslivet skal samarbeide med mål om at alle kvalifiserte lærlinger får læreplass. |
|
|
Vedtatt og oppdatert. |
|
|
|
|
Fylkesutvalget |
|
|
|
Ny sak legges frem for politisk behandling første halvår 2024. |
|