| Møtedato | Saksnr. | Sakstittel | Arkivsak-dok. | Behandlet av | Vedtak | Frist | Status | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Agder fylkesting ber Ferde AS følge opp denne saken i tråd med bestillinger og krav som stilles fra vegdirektoratet og som følger i saksframlegget for denne saken. 3.Agder fylkeskommune bekrefter tidligere garanti og stiller som garantist for bompengeselskapets bompengelån, basert på opplegget referert i saksframlegget. 4.Agder fylkesting forventer at regjeringen følger opp tilskuddet i 2021 for å sikre en reell reduksjon av gjelden slik at takstene kan reduseres med 20% |
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Punkt 2 Nye Veiers alternative traseforslag gjennom Lister bør utredes videre. Anbefalingen er betinget av at ny planprosess gjennomføres umiddelbart og dette ikke innebærer noen forsinkelser i forhold til bygging av ny E39 gjennom regionen. Punkt 3 Matjorda er en knapp og ikke-fornybar ressurs som det er det viktig å ta vare på. 3 % av Norges areal er jordbruksareal, men i Agder utgjør jordbruksarealene kun 1,5 %. Med bakgrunn i dette foreslår vi følgende: Som en del av veiprosjektet, skal utbygger koste nydyrking av tilsvarende arealer med dyrka mark som blir beslaglagt. Nydyrkingen skal sikre at arealene med dyrka mark, totalt sett i de berørte kommunene, ikke reduseres som følge av veiutbyggingen. På arealer med dyrka mark som beslaglegges under bygging av ny E39, skal matjorda tas vare på og gjenbrukes som matjord på erstatningsarealene. Punkt 4 Tilførselsveien mellom fylkesvei 42 og nytt kryss på Årrestad er en svært viktig veiforbindelse for indre Agder og innbyggerne i Sirdal. Det er ønskelig at den legges inn i kommunedelplanen for ny E39 og realiseres som en del av Nye Veiers utbyggingsportefølje. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Gjennomført |
|
|
Gjennomført |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2. Fylkestinget godkjenner revidert selskapsavtale, vedtatt i representantskapet 13. juni 2019. 3. Fylkestinget forutsetter at innkalling til representantskapsmøter skjer i samsvar med Lov om interkommunale selskaper § 8. 4. Fylkesordfører undertegner selskapsavtalen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2. Dersom staten bevilger sin andel fullt ut øker Agder fylkeskommune bevilgningen med ytterligere 2,5 mill. kroner under forutsetning at Kristiansand kommune gjør samme vedtak. 3. Tilskuddet for 2020 finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Videre tilskudd innarbeides i rulleringen av kommende økonomiplan. 4. Agder fylkeskommune justerer driftstilskuddet til Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet med 109 000 kroner som belastes ansvar 500200, prosjekt 50020107. 5. Fylkestinget i Agder er av den oppfatning av at fullriggeren Sørlandet har nasjonal kulturhistorisk verdi. Følgelig bør driftsmidler i fremtiden være 100 prosent statlig finansiert. Fylkestinget legger til grunn at fylkesadministrasjonen arbeider aktivt videre for å nå denne målsetningen, og holder fylkesutvalget orientert om dialogen med departementet. Det bes også at man fra administrasjonens side avklarer om det er likebehandling av finansiering for de tre skoleskipene og hvordan man kan jobbe for å få det til å bli likebehandling hvis det ikke er det i dag. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Agder fylkeskommune opprettholder tidligere tilsagn som er gitt med utgangspunkt i deflatoren i statsbudsjettet for 2020, selv om deflatoren for 2020 i Revidert nasjonalbudsjett er nedjustert fra 3,1 prosent til 1,4 prosent. 3.Utgiftene i driftsbudsjettet økes med 143 289 000 kroner. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessige endringene. 4.Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjøre nødvendige budsjettjusteringer knyttet til administrasjon av fylkesveger innenfor rammen på 89,2 mill. kroner. 5.Rammene i investeringsbudsjettet 2020 økes med 61,85 mill. kroner. 38,3 mill. kroner finansieres med økt låneopptak, 10,9 mill. kroner finansieres med ubrukte lånemidler og 12,65 mill. kroner finansieres med merverdiavgiftskompensasjon. 6.Fylkestinget godkjenner økt låneopptak med 38,3 mill. kroner. 7.Det settes av 2 millioner kroner som tiltakspakke til landbruket. Midlene brukes til å øke dreneringsaktiviteten. Fylkeskommunen bidrar derfor med 2000 kroner pr. daa. i 2020 til grøfting av dyrka mark. Pengene går inn i eksisterende ordning. Midlene tas fra disposisjonsfond |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå kontrakt som totalentreprise med valgt entreprenør. 3.Kostnadsrammen for prosjektet og kjøp av tomt settes til 467 mill. kroner inkl. mva. 4.Justering av inneværende års investeringsramme, blir fulgt opp i økonomisk rapport per 2. tertial 2020. 5.Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomgå og kvalitetssikre kontraktsgrunnlaget for totalentreprisen og vurdere kostnadsbesparende tiltak som begge parter er interessert i. Arbeidet med nytt skolesenter igangsettes snarest mulig. 6.Skolesenteret organiseres som et seksjonert sameie. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå sameieavtale med Kristiansand kommune. 7.I sameiet skal det utføres verdibevarende vedlikehold som sikrer et teknisk, funksjonelt og kvalitativt nivå på bygningsmassen i hele dens levetid. Minimums tilstandsgrader vedtas som beskrevet i saken under overskriften driftsmodell. 8.Agder fylkeskommune forutsetter at Kristiansand kommune fatter i all hovedsak likelydende vedtak. 9.Fylkestinget forutsetter også at miljøkravene ikke reduseres og at ungdomsmedvirkning prioriteres i den videre prosessen. 10. Administrasjonen får fullmakt til å gå i forhandlinger om delt eierskap av idrettshallen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
a.Eksisterende skolebygg oppgraderes i henhold til lov- og forskrifter slik det er skissert i rapporten. b.Ved planlegging av skoler og tilbudsstruktur skal kapasiteten på den enkelte skole tilpasses søkergrunnlag, regionens kompetansebehov og mulighetene for praksis og læreplasser. Når programområdene skal fordeles, er det ønskelig med mer enn en parallell på samme skole. Ønske om større avdelinger må vurderes opp mot grad av desentralisert utdanning. c.For å sikre tilstrekkelig bredde i fagtilbud ved de mindre skolene, tas det i bruk digitale løsninger. d.Hovedvekten av elevene skal kunne søke sitt primære ønske i rimelig nærhet slik at det skal være mulig å bo hjemme i Vg1. e.Eksisterende bygningskapasitet skal utnyttes før det bygges nytt, med mindre reiseavstand vurderes å være for lang for et flertall av elevene. 2.Eksisterende skolebygg planlegges oppgradert i den rekkefølge og med de føringer, som er skissert i skolebruksplanen. Den økonomiske rammen behandles i det årlige budsjettarbeidet. 3.Det etableres tilbud om Bygg- og anleggsteknikk ved Vennesla videregående og ved nye Tangvall i Søgne. 4.Det gjennomføres en mulighetsstudie ved Flekkefjord videregående skole studiested Kvinesdal. Studien må involvere kommunene og lokalt næringsliv i regionen. Mulighetsstudien skal sees i sammenheng med nytt rom og funksjonsprogram ved byggetrinn 2 Flekkefjord videregående skole. 5.Arbeidet med fremtidig tilbudsstruktur skal baseres på retningslinjene skissert i skolebruksplanen fase I. Arbeidet blir videreutviklet i ny sak ved sluttføring av Skolebruksplanen fase II 6.Elever med bopel øst for Varoddbroa i Kristiansand kommune, får nærskolepoeng både for Lillesand videregående skole og de videregående skolene i Kristiansand. Elever med bopel der postnummer er 4810 Eydehavn og postnummer 4920 Staubø får nærskolepoeng for Arendal VGS, Sam Eyde VGS og Tvedestrand VGS. Elever fra Birkenes som bor på Svaland, Engesland og Steinsland får nærskolepoeng på Lillesand VGS, Vennesla VGS, Setesdal VGS og Byremo VGS. Elever fra øver del av Kvinesdal får nærskolepoeng både til Byremo VGS, Sirdal VGS og Flekkefjord VGS. 7.«Skolestrukturplan 2030» Fase 1, bærer i for stor grad preg av sentralisering. I det videre arbeidet med skolebruksplanen må fylkeskommunen legge større vekt på å sikre et godt utdanningstilbud i hele Agder. 8.I forbindelse med ny skolebruksplan ber vi om at det avsettes både personell og økonomiske ressurser for å kunne gjennomføre en mulighetsstudie for Flekkefjord vgs avd Kvinesdal. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Agder fylkeskommune mener de prioriteringer de statlige etater har gjort, ikke møter behovene som denne regionen har for forbedring av den statlige infrastruktur i korridor 3 på alle transportformer. 3.Agder fylkeskommune mener planlegging av sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen må startes opp snarest, og sees i sammenheng med bygging av en fremtidsrettet jernbane mellom Stavanger og Oslo, som vil gi kortere reisetid og muligheter for mer gods på bane. Endringer i ruteplanen må ikke gå ut over dagens stoppmønster på Sørlandsbanen. For mange i distriktene er tog det eneste aktuelle kollektivtilbudet for jobb- og studiereiser. 4.Agder fylkeskommune er enige i prioriteringer som er gjort på veisiden på rute 5a og rute 3, men mener planprosessene også på strekningene E18 Arendal Grimstad og E18/E39 Ytre Ringvei i Kristiansand må forseres. 5.Agder fylkeskommune mener at fullføring av strekningsvise utbedringer på rv 9 som del av rute 4c, må prioriteres i første periode, i tråd med inneværende NTP og behandling i Stortinget ved flere anledninger. 6.Agder fylkeskommune er enig i at det er viktig å sikre innseilingene til havnene og tilrettelegge indre led for nattseilas og sikker navigasjon for fritidsflåten. 7.Agder fylkeskommune anmoder om at reglene for «ferjeavløsningsmidler» tas opp til ny vurdering. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
Ivaretas via tjenestene fra HR-avdelingen og er innarbeidet i lederopplæringen. |
|
|
Ivaretas via tjenestene fra HR-avdelingen og er innarbeidet i lederopplæringen. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1. Hva har blitt gjort for å rekruttere kandidater fra de ulike kommunene i Agder? De 15 medlemmene i ungdommens fylkesutvalg velges av og blant deltakerne i Ungdommens fylkesting. Ungdommens fylkesting ble gjennomført 15.-16. januar 2020, med til sammen ca. 50 ungdommer fra Agder. I henhold til reglement for Ungdommens fylkesting kan hver kommune i Agder stille med to kandidater til Ungdommens fylkesting. Alle kommuner i Agder fikk høsten 2019 invitasjon til å sende to representanter fra kommunens ungdomsråd til Ungdommens fylkesting. Informasjon om Ungdommens fylkesting og invitasjon til påmelding ble sendt til alle kommunene i god tid før arrangementet. De kommunene som ikke hadde sendt påmelding innen fristen, ble forsøkt kontaktet på e-post eller telefon for å avklare den enkelte kommune sin situasjon. Kommunene som hadde utfordringer med å finne kandidater, fikk flere utsatte frister. Det ble også tatt imot etteranmeldte helt frem til arrangementets start 15. januar. Til tross for dette var det flere kommuner i Aust-Agder som ikke klarte å sende representanter til Ungdommens fylkesting januar 2020. Flere av kommunene fikk også mulighet å eventuelt rekruttere kandidater direkte fra ungdomsskole eller videregående skole i den aktuelle kommunen. Hovedutfordringen var at ungdomsrådene fortsatt ikke var konstituert i kommunene i tidligere Aust-Agder. Flere kommuner hadde heller ikke startet rekrutteringsprosessen. Det endte derfor opp med færre deltakere fra Aust-Agder på Ungdommens fylkesting 2020, og dermed færre å velge blant. I tillegg var det få deltakere fra tidligere Aust-Agder som stilte til valg. På grunn av denne skjevfordelingen innstilte valgkomiteen alle fra tidligere Aust-Agder til Ungdommens fylkesutvalg. Én av kandidatene var ikke valgbar på grunn av alder, én annen trakk seg i etterkant. 2. Er det mulig å se på tiltak for å sikre en bedre geografisk representasjon? Valgkomiteen skal i henhold til reglementet tilstrebe en god balanse mellom: • Kjønn • Alder • Geografi Målsettingen er at hele Agder skal tas i bruk. Ungdommens fylkesutvalg velges for ett år av gangen, og ny rekruttering for 2021 starter høsten 2020. Da vil alle kommuner ha etablert ungdomsråd og administrasjonen vil arbeide for å sikre at ungdommer fra østre del av Agder er godt representert. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Siden Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold ble vedtatt i 2015, har fylkeskommunene forsterket sitt arbeid for å bedre levekårene for utsatte grupper. Kunnskapsutvikling og forskning har blitt prioritert, og fylkeskommunene var en aktiv samarbeidspartner i forskningsprosjektet «Skeives levekår i Agder», som Kristiansand kommune tok initiativ til i 2017. Rapporten fra dette prosjektet bekrefter at vår region har særskilte utfordringer når det gjelder LHBT-personers livsvilkår og psykiske helse. Mange informanter forteller om manglende kunnskap eller negative holdninger i skolen og helsevesenet. Fra en nasjonal undersøkelse gjennomført av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet vet vi også at negative holdninger til denne gruppen er mer utbredt i Agder enn i landet for øvrig. Rapporten har blant annet blitt fulgt opp ved å tilby Rosa Kompetanse-kurs til skoler og barnehager i hele regionen, som representanten også peker på. Rosa kompetanse som tiltak er nevnt både i LIM-planens handlingsprogram og i Veikart for bedre levekår på Agder. Få kommuner har takket ja til tilbudet. Det er behov for et mer proaktivt arbeid og dedikerte ressurser over tid for å nå de målene som er satt. Universitetet i Agder har som kjent blitt tildelt midler over statsbudsjettet til å etablere en kompetanseenhet for kjønns- og seksualitetsmangfold ved Senter for likestilling. Tildelingen på 1,5 millioner var tilstrekkelig for å komme i gang. Senteret melder at de har behov for mer ressurser, spesielt til kommunikasjonsarbeid, som er sentralt for å lykkes med oppdraget. Senter for likestilling vil øke kompetansen om LHBT-relaterte problemstillinger gjennom skreddersydde kurs til kommunene og samarbeid med profesjons-utdanningene ved Universitetet i Agder. På den måten vil man kunne nærme seg målet om likeverdige offentlige tjenester i skoler og helsevesen i regionen i tråd med tema 4 i LIM-planen, og anbefalingene som ble gitt i rapporten «Skeives levekår i Agder.». 2.Og vil fylkesordføreren ta initiativ til at det kommer en politisk sak til fylkesutvalget med mål om å finansiere manglende driftsmidler regjeringen ikke fant rom for i revidert statsbudsjettet for 2020? Universitetet i Agder har ikke gjort noen henvendelser til fylkeskommunen angående medfinansiering av kompetanseenhet for kjønn- og seksualitetsmangfold. Det er avsatt ressurser i Agder fylkeskommune til satsing på likestilling og levekår på Agder, og denne satsingen er fortsatt under utvikling. Fylkeskommunen er også i dialog med Universitetet i Agder om opprettelsen av et senter for folkehelse og levekår, som også må sees i sammenheng med Senter for likestilling og opprettelsen av kompetanseenhet for kjønns- og seksualitetsmangfold. Fylkesordfører ber administrasjonen utarbeide en sak til behandling høsten-2020. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Representanten Simonsen stiller følgende spørsmål: «Likviditetskrise i Plastretur AS har medført oppsigelsesvarsler av innsamlingsavtalene i flere kommuner i hele landet. Dersom innsamling stanses, vil plasten måtte brennes. Dette er en krise som må finne en løsning både på kort og lang sikt. Tenker fylkesordføreren at fylkeskommunene kan ta en rolle?» I Norge regulerer Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 7 produsentansvaret knyttet til emballasje. Dette gjelder også plastemballasje. Ifølge forskriften (7-4) skal produsenter som tilfører markedet minst 1000 kg av en emballasjetype per år, finansierer innsamling, sortering, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall gjennom medlemskap i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet. Dette er i tråd med det grunnleggende prinsippet om at «forurenser skal betale». Av forskriften (7-9) fremgår det videre at godkjente returselskaper har en rekke plikter. En av disse er at selskapene til enhver tid skal ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift som sikrer at de kan oppfylle forpliktelsene overfor sine medlemmer. Plastretur AS er et godkjent returselskap for plastemballasje, og selskapet har tilnærmet monopol, dvs. 99% av markedet. Plastretur AS er et «non profit» selskap som kjøper kildesortert plast fra kommuner og interkommunale avfallsselskaper i Norge. Plastretur AS eies av pakkere og fyllere (1/3), emballasjeprodusentene (1/3) og detaljhandelen (1/3). Plastretur AS er også medeier i Grønt Punkt Norge. Det er Grønt Punkt Norge som skal sikre finansieringen av returordningen for plast (samt annen type emballasje). Grønt Punkt Norge driftere også innsamling og gjenvinning av plastemballasje (samt drikkekartong og emballasjekartong). Etter informasjon fra Agder Renovasjon IKS er det Grønt Punkt Norge som gjennomfører kvalitetskontroll av den kildesorterte plasten avfallsselskapene samler inn. Når Plastretur AS har økonomiske utfordringer, påvirker dette hele verdikjeden for kildesortering, innsamling, ettersortering og gjenvinning av plast (se figur 1). Plastreturs likviditetsutfordringer utløser eller synliggjør en systemsvikt som både trenger kortsiktig hjelp i form av finansiell støtte, men antagelig også mer dyptgripende endringer. Plastretur AS solgte i fjor sine aksje- og pengemarkedsfond, og i år har de søkt Finansdepartementet om 60 millioner kroner for å komme over likviditetsutfordringene. I forhandlinger med kommunene og Samfunnsbedriftene (som de interkommunale avfallsselskapene er medlemmer av) har selskapet bedt om et støttekutt på 50% i fire måneder. Samfunnsbedriftene har tilbudt betalingsutsettelse, men vil ikke gå med på støttekutt. Begrunnelsen er at dette vil skyve kostnadene over på kommunene og innbyggerne, noe som går mot prinsippet om at forurenser skal betale. Det nystartede returselskapet Norsirk har sagt seg villig til å ta over forpliktelsene på 1200 tonn plast fra IVAR og en tilsvarende mengde fra en annen aktør. Norsirk AS har også tilbudt seg å bistå Plastretur med henting og behandling i noen kommuner, men har ikke fått svar (Avfallsbransjen.no). Dette ville til sammen ha gitt en samlet utgiftsutsettelse på 7 millioner kroner for Plastretur AS, og er det samme beløpet som selskapet har varslet at de må spare inn på husholdningsplast. Plastretur AS har sagt opp avtalene de har med kommuner og interkommunale selskaper som benytter blå optibagposer for innsamling av plast. Disse posene har lavere gjenvinningsgrad og er vanskeligere å omsette i markedet. Oslo kommune har varslet at de vil vurdere lovligheten i oppsigelsen. Det er imidlertid fortsatt et håp om å finne en løsning, men ifølge daglig leder i RIG Grenland er det ikke sikkert det blir den beste løsningen. Agder Renovasjons avtale er ikke sagt opp, men daglig leder i Agder Renovasjon IKS er også bekymret. Det er brukt betydelige ressurser på å få husholdningene til å kildesortere plast. Hvis plasten ikke gjenvinnes, men sendes til forbrenningsanlegg sammen med annet restavfall, kan dette får svært negative konsekvenser for både kildesortering og mål om materialgjenvinning. Både samfunnsbedriftene og enkeltaktører i bransjen uttaler at den økonomiske krisen i Plastretur AS viser at selskapet over lang tid har vært underfinansiert. Samfunnsbedriftene hevder at regjeringen kan gjøre to ting: 1.Innvilge økonomisk støtte til Plastretur AS (kort sikt) 2.Rette opp skjevhetene i produsentansvarsordningen slik at økonomien i systemet sikres (mellomlang sikt) Så langt ser det ut som om både Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet mener at løsningen forutsetter at næringslivet og kommunene sammen tar et større ansvar. Her er det i midlertid også et spørsmål om hvordan avfallsforskriften skal tolkes. Ut fra hvordan verdikjeden for plast er organisert (se figur 1), kan det være vanskelig å se hvordan fylkeskommunen kan spille en rolle – i hvert fall på kort sikt. Det regionale nivået (fylkeskommunen) har en svært begrenset – hvis noen – rolle i verdikjeden. I de siste par ukene har det også skjedde noen endringer i denne verdikjeden. Grønt punkt Norge har inngått en leveringsavtale med Quantafuel (et hovedsakelig norskeid teknologiselskap) på 10 000 tonn til kjemisk materialgjenvinning (se https://www.grontpunkt.no/nyhet/blir-foerst-i-europa-paa-kjemisk-materialgjenvinning-av-plast/ ) . Dette er et spennende prosjekt som også kan vise vei for hvordan verdiskapingspotensialet i ulike deler av verdikjeden kan utløses og realiseres. Her kan det tenkes at Agderregionen har både kompetanse, teknologi og finansielle ressurser til å utvikle et gjenvinningsanlegg for plast. Et slikt prosjekt vil antagelig kreve betydelige investeringer, men vil gjøre både Agder og Norge mindre sårbare i forhold til endringer internasjonalt. Det vil også kunne redusere transportbehov og bidra til nye arbeidsplasser, samtidig som fylkeskommunen vil kunne ta en rolle i både tilrettelegging for og realisering av prosjektet. Se vedlagte protokoll under møtedato for figur - verdikjede og sirkulærøkonomi for gjenvinning av plast. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesordfører foreslår at innbyggerne i Agder og relevante fagmiljøer og foreninger inviteres til å komme med forslag til ny fylkesblomst innen 1. januar 2021, og at fylkesutvalget og fylkestinget får saken til behandling i februar 2021. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Reglement er oppdatert. |
|
|
Reglement er oppdatert. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Det gjøres reduksjon i driftsbudsjettet med 27 984 000 kroner. Beløpet foreslås avsatt til disposisjonsfond. 3.Prosjektrammen for ny videregående skole på Tangvall utvides til også å inkludere 30 prosent eierskap av idrettshallen som skal bygges sammen med Kristiansand kommune. Samlet prosjektramme for Agder fylkeskommunes andel av prosjektet økes til 517,6 mill. kroner. 4.Prosjektrammen for ny fagskole på Agder i Grimstad settes til 328 mill. kroner. 5.Avsetning til Samferdselspakke 1 – forlengelsesavtalen i Kristiansandsregionen mangler finansiering for å realisere planlagt utbygging av Kjoskysset. Avsetningen i 2020 på 30 mill. kroner, reduseres til 2,5 mill. kroner. 6.Innenfor rammen i investeringsbudsjettet til skolebruksplanen omdisponeres 0,5 mill. kroner til kjøp og opparbeidelse av tomt ved Byremo videregående skole. 7.Fremdriften blant tiltakene i Handlingsprogrammet for fylkesveg påvirker kostnadspådraget for inneværende år, og det foreslås enkelte justeringer innenfor avsatt ramme slik de fremkommer i egen tabell i saksfremstillingen. 8.Rammene i investeringsbudsjettet for 2020 økes samlet med 30,5 mill. kroner. 1 160 000 kroner finansieres ved mottatte salgsinntekter, mervediavgifts-kompensasjon økes med 9,1 mill. kroner og låneopptak økes med 20 240 000 kroner. 9.Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessige endringene som følger av vedtakene og vedleggene til denne saken. Vedtakene i saken er fulgt opp. |
|
|
Vedtakene i saken er fulgt opp. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
Fylkestingets vedtak Agder fylkeskommune vedtar regional planstrategi for Agder 2020 – 2024 i henhold til plan- og bygningslovens § 7-2. Fylkestinget vil støtte at det utarbeides regionale planer også for Østre Agder og Setesdal, dersom kommunene ønsker det. Fylkestinget vedtar at ny revidering av regional plan for Kristiansandsregionen igangsettes så raskt som mulig, og sees i sammenheng med regional plan for handel og senterstruktur og regional plan for mobilitet i Agder. Kommunene bes ta en aktiv rolle i arbeidet med revideringen av regional plan for Kristiansandsregionen. Under punktet strategier inkluderes den kommende strategien om talentsatsinger i skolen. Med bakgrunn i studentmeldingen etableres det en strategi som ser på hvordan fylkeskommunen i samspill med andre aktører kan bedre studenters velferd, styrke attraktiviteten til regionen for nyutdannede og nyttiggjøre seg av studenters kompetanse. Strategien skal belyse utfordringer i dag og komme med forslag til konkrete tiltak. Studentene selv skal inkluderes i arbeidet. Agder fylkeskommunen ser også verdien og nødvendigheten av spredt boligbygging i distriktene. Det må innarbeides som et perspektiv i planstrategien. Regional ATP plan for Lister igangsettes ikke av fylkeskommunen. Strategi for marine og maritime næringer dekkes gjennom regionplanens handlingsprogram. Regional planstrategi er lagt ut på vår internettside. |
|
|
Regional planstrategi er lagt ut på vår internettside. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Fylkestinget endrer planens effektmål om nullutslipp fra: 1.«nullvekstmålet oppfylles i Kristiansandsregionen» til: «nullvekstmålet oppfylles for innfartstrafikken til Kristiansand sentrum» 2.Fylkestinget endrer planens premiss om nullvekst fra: «Nullvekstmålet skal innarbeides i planen» til «Nullvekstmålet for innfartstrafikken til Kristiansand sentrum innarbeides i planen» 3.Parkeringsbestemmelser må differensieres etter sentrumsområdets karakter. Fylkestinget ber administrasjonen komme tilbake med et revidert forslag til parkeringsnorm som innarbeides i planen. Bestemmelsene må tydeliggjøre at det skal være en mer restriktiv parkeringspolitikk i Kristiansand sentrum (Kvadraturen) enn øvrige bydel/kommunesentra. 4.Byggeområdet Hamrevann innlemmes i byggesonen og innarbeides i plankartet. 5.Fylkestinget vedtar at ny revidering av regional plan for Kristiansandsregionen igangsettes så raskt som mulig, og sees i sammenheng med regional plan for handel og senterstruktur og regional plan for mobilitet i Agder. Kommunene bes ta en aktiv rolle i arbeidet med revideringen av regional plan for Kristiansandsregionen. Regionalplan for Kristiansandsregionen bør legge opp til at det meste av veksten i boligbygging kommer innenfor prioriterte områder, men at det fremdeles er åpning for ny bosetting i distriktene. Framtidig lokaltog på strekningene Kristiansand-Nodeland og Kristiansand-Vennesla fastholdes i den regionale planen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
Fylkestingets vedtak 1.Det er positivt at Samferdselsdepartementet har bestilt en utredning av Vegdirektoratet for å avklare roller, myndighet og ansvar mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene. Agder fylkeskommune tar til orientering utredningens fase 1 om «Nasjonale føringer for riks- og fylkesveg. 2.Agder fylkesting bemerker at det er kun vegloven som nå utredes. Endringer i vegtrafikkloven tas det derfor ikke stilling til i høringsnotatet, herunder skiltmyndighet. Fylkeskommunene er den største vegeieren i landet og har nå fått overført SAMS vegadministrasjon, har nødvendig kompetanse, og kan ivareta skiltmyndigheten selv. Samferdselsdepartementet anmodes derfor om å initiere et arbeid for å få overført skiltmyndighet for fylkesveg til fylkeskommune. 3.Fylkestinget fremhever viktigheten av å komme raskt i gang med fase 2 om utbyggers plikt til å sikre et «komplett veganlegg». Det er behov for nasjonale retningslinjer for å klargjøre hva som inngår i store vegprosjekt. Dette gjør seg særlig gjeldende for utbyggingsprosjektene i Agder på E18 og E39. Utredningen må avklare blant annet hvilke vegeier som skal ha ansvar for bygging og eierskap av kollektivtiltak (innfartsparkeringsplasser, ventebu for buss, tilrettelegging sykkeloppstillingsplasser), lokal tilførselsveg til riksveg og gang- og sykkelveger. 4.Fylkestinget forutsetter at fylkeskommunen fortsatt skal ha full frihetsgrad ved planlegging, bygging, forvaltning, drift- og vedlikehold av fylkesvegene, med mindre det er gjort unntak i særbestemmelser. Målsetningen med regionreformen var blant annet å få større og mer funksjonelle fylkeskommuner for å styrke lokaldemokratiet og gi regionene større kapasitet og kompetanse til oppgaveløsning. Fylkeskommunene ivaretar vegansvaret på en forutsigbar og god måte ut fra de rammebetingelsene som blir gitt av Stortinget. I vurderinger av «frihetsgrad» til fylkeskommunene bør derfor Samferdselsdepartementet legge til grunn en tillitt til at det regionale nivået løser oppgaver på forsvarlig og god måte og i tråd med viktige nasjonale målsetninger. Fylkestinget har følgende merknader: -Det bør ikke innføres en minstestandard for drift- og vedlikehold av fylkesveger. Fylkesvegnettet har store variasjoner med hensyn til klima (høyfjell, innland, kyst), bosetningsmønstre (by og land) og trafikkmengder (fra 20-20000 i ÅDT). Fylkeskommunen bør derfor ha et handlingsrom til å gjøre lokale tilpasninger i drift- og vedlikeholdskontraktene. -Det forutsettes at fylkeskommunen beholder fraviksmyndighet som i dag. Det vil si at fylkeskommunen er fraviksmyndighet for fylkesveg og Statens vegvesen er fraviksmyndighet for riksveg. -Fylkestinget er enig i at det utarbeides en ny forskrift om overgangsbruer for å tydeliggjøre ansvaret for vedlikehold av bruer som krysser riks- eller fylkesveg. -Fylkestinget mener at tunnelsikkerhetsforskriften bør videreføres som i dag. Det betyr at Statens vegvesen er vedtaksmyndighet etter forskriften. -Samferdselsdepartementet anmodes om å godkjenne Vegdirektoratets forslag til ny retningslinje om krav til tiltak på avlastet vegnett før nedklassifisering. Formålet er å sikre at ny vegeier ikke skal få unødvendige vedlikeholdskostnader etter at veg er overtatt. Videre forutsettes det at retningslinjen også vil gjelde for Nye Veier AS. -Fylkestinget anmoder Samferdselsdepartementet om at fylkeskommunene etter forutgående prosess gis rett til å frasi seg ansvar til å overta gammel riksveg, jf. § 7 i vegloven. 5.Fylkestinget anmoder Samferdselsdepartementet om å ta et overordnet ansvar for arbeidet med Nullvisjonen og utarbeide konkrete delmål for ulykkesutviklingen i Norge. Det anses ikke som nødvendig med nye statlige føringer for trafikksikkerhetsarbeidet som følge av at SAMS vegadministrasjon nå er blitt avviklet. 6.Agder fylkesting vil realitetsbehandle forslag til endringer i plan- og bygningsloven og rundskriv T-1057 for planlegging av riks- og fylkesveger, vegdataforskriften og endringer i vegsikkerhetsforskriften når det blir lagt ut til offentlig høring. 7.Agder fylkesting forutsetter at dersom det innføres nye statlige krav som medfører økonomiske merutgifter for fylkeskommunene må det kompenseres økonomisk av staten. 8.Fylkestinget er bekymret for at fylkeskommunen overtar dagens Europavei nett etter hvert som Nye Veier ferdigstiller ny hovedvei gjennom fylket. Med den nye finansieringsordningen av fylkesveier frykter fylkestinget for at en eventuelt overtakelse av eksisterende europavei ikke kompenseres fullt ut økonomisk, og kan derfor bidra til å svekke drift- og vedlikeholdet på eksisterende fylkesveinett. Fylkestinget ber om at det gås i dialog med nødvendige myndigheter der bekymringen formidles og konkretiseres. Fylkestinget ber også at det igangsettes en kartlegging av hvilke strekninger på eksisterende europaveinett som kan klassifiseres som fremtidig riksvei. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
•Fylkeskommunen tar sikte på å bevilge årlige midler til sykkelbyene, både til investering, drift og vedlikehold og kampanjer. •I fornyelse av avtaler og i nye avtaler som inngås skal utviklingen av en helhetlig gå- og sykkelsatsning på Agder ivareta universell utforming og sikre universelt utformede tiltak. •Agder fylkeskommune vil kartlegge potensialet for økt sykling og gåing i de 16 kommunene på Agder som verken har sykkelbyavtale eller statlige belønningsmidler. Det planlegges fire kartlegginger per år fra og med 2021. Under kartleggingen er det spesielt viktig at barn og unge, eksempelvis gjennom lokale og regionale ungdomsmedvirkningsorganer, blir inkludert og hørt. •Økonomiske rammer for tiltakene fastsettes i økonomiplan 2021‒2023 og årlige budsjett. •Skoleveger, områder og fasiliteter rundt skolene burde prioriteres i denne satsingen. •Gjennomføre mulighetsstudie for hvordan man kan øke andelen reiser som foretas til fots og med sykkel ved våre videregående skoler. Sykkelbyavtalene er fornyet og undertegnet av de fire kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen. I sykkelbysamarbeidet blir det særlig satset på:
Fra 2022 blir det også gjort tiltak for økt sykling i kommuner som ikke har sykkelbyavtaler eller tilgang på belønningsmidler (Budsjettpost Sykkel i sentrum). Tiltak for disse midlene vil i hovedsak være utbedringstiltak på eksisterende infrastruktur. Det planlegges gjennomført enkle mulighetsstudier for hver kommune, i dialog mellom drift og vedlikehold og fylkeskommunens trafikksikkerhetskompetanse. Plan for utbedring vil deretter bli drøftet med den enkelte kommune, før den settes i bestilling. Medvirkningsorganer for barn og unge skal inkluderes i drøftingen med kommunene. Denne løsningen vil redusere behovet for tids- og ressurskrevende planprosesser. Dermed vil en større andel av budsjettet kunne disponeres til gode, fysiske tiltak. Tiltakene vil også kunne gjennomføres raskt, til glede for alle trafikantene i de aktuelle områdene. . |
|
|
Sykkelbyavtalene er fornyet og undertegnet av de fire kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen. I sykkelbysamarbeidet blir det særlig satset på:
Fra 2022 blir det også gjort tiltak for økt sykling i kommuner som ikke har sykkelbyavtaler eller tilgang på belønningsmidler (Budsjettpost Sykkel i sentrum). Tiltak for disse midlene vil i hovedsak være utbedringstiltak på eksisterende infrastruktur. Det planlegges gjennomført enkle mulighetsstudier for hver kommune, i dialog mellom drift og vedlikehold og fylkeskommunens trafikksikkerhetskompetanse. Plan for utbedring vil deretter bli drøftet med den enkelte kommune, før den settes i bestilling. Medvirkningsorganer for barn og unge skal inkluderes i drøftingen med kommunene. Denne løsningen vil redusere behovet for tids- og ressurskrevende planprosesser. Dermed vil en større andel av budsjettet kunne disponeres til gode, fysiske tiltak. Tiltakene vil også kunne gjennomføres raskt, til glede for alle trafikantene i de aktuelle områdene. . |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
a) Før tiltaket starter må det utbeides tiltaksplan for sulfid. Det må søkes løsninger slik at prosjektet kan gjennomføres med minst mulig sprenging i sulfidholdig fjell, for å unngå forurensning av vannforekomster jf. Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder 2016-2021. Dersom det må sprenges i sulfidholdig fjell, må det settes krav til at det utarbeides tiltaksplan for sulfid, og at det inkluderer overvåking både under og etter at arbeidet er utført. b) Det må av klimahensyn søkes løsninger slik at man unngår myrer, slik at det ikke frigjøres karbon og at myras funksjon til rensing og flomdemping ivaretas. c) Av hensynet til friluftsliv bør det vurderes flytting vindmøllene 8, 9 og 10 til lokaliteter som er mindre problematisk. d) Det skal stilles krav om at veiene i vindkraftanlegget skal være åpne for friluftsaktiviteter. e) Indre Agder har et rikt fugle- og dyreliv som er dårlig dokumentert. Det må stilles krav om etterundersøkelser som kan avdekke kollisjonsfare for fugl. Det må også settes krav om at det kan innføres avbøtende tiltak, som f.eks. stenging av enkelte vindmøller i trekkperioder. f) Fylkeskommunen anbefaler ikke utsatt frist for idriftsettelse da dette også synes å være i tråd med Stortingets vedtak. g) Fylkeskommunen mener endringene på vindkraftverket er så store at de utløser krav til ny konsekvensutredning. Det må derfor utarbeides ny konsekvensutredning. h) Anleggsperioden skal være utslippsfri. Høringsinnspillet ble sendt innen fristen, og innspillene fra politikerne er innarbeidet i høringsinnspillet. |
|
|
Høringsinnspillet ble sendt innen fristen, og innspillene fra politikerne er innarbeidet i høringsinnspillet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Høringssvar med fylkestingets vedtak er oversendt. |
|
|
Høringssvar med fylkestingets vedtak er oversendt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fyrmuseet styre og administrasjon med god støtte av Fylkeskommunen jobber bredt både mot Kystverket og det nasjonale politiske miljø for at stillingene med 2 fyrvoktere som går i turnus, skal videreføres. Begrunnelsen for dette fundamenteres i 3 viktige poenger: - Det sikkerhetsmessige Publikum besøker området langt utenfor fyrmuseet åpningstider. - Det omdømmemessige Lindesnes Fyrmuseum er ledende i Kystverkets etatsmuseer, og poenget med å vise historien om fyrvoktertjenestens viktige rolle i utvikling av norsk sjøfartshistorie. - Det praktiske arbeidet ved fyret Bygninger og området rundt ligger på et av de mest værutsatte steder vi har. Løpende vedlikehold er helt nødvendig. Fyrvokterne bidrar med service og vedlikehold. Fylkeskommunen er kjent med at Kystverket er under omorganisering, og skal lande en ny organisasjon fra 1. januar 2021. Som en del av omorganiseringen står fyrvokterordningen som i dag finnes ved Lindesnes i fare for å bli avviklet. Fyrvoktertjenesten ved Lindesnes fyr tilhører en unik kultur og tradisjon langs norskekysten. En helt er delvis avvikling av denne vil medføre flere negative konsekvenser. Hovedutvalget for kultur, folkehelse og frivillighet har derfor sendt en henvendelse til Kystverket for å påpeke viktigheten av å beholde fyrvoktertjenesten – både med hensyn til den stolte og tradisjonsrike historien stillingene representerer, men også det sikkerhetsmessige fyrvokterne ivaretar ved å være på stedet. Fylkesordfører stiller seg bak uttalelsen under som er sendt Kystverket fra hovedutvalget for kultur, folkehelse og frivillighet: Fremtiden for Lindesnes Hovedutvalget for kultur, folkehelse og frivillighet i Agder er kjent med at Kystverket er under omorganisering, og skal lande en ny organisasjon fra 1. januar 2021. I den forbindelse ber herved Hovedutvalget om at Kystverket viderefører fyrvokterordningen ved Lindesnes Fyr som nå, med to fyrvoktere i turnus. Lindesnes Fyr er et unikt kulturmiljø og landemerke. Lindesnes fyrmuseum er et av Kystverkets fire etatsmuseum, Kystverkmusea, og har det koordinerende ansvaret i dette nettverket. Kystverket har ansvaret for Kystverkmusea, og vern gjennom bruk er en sentral føring for dette arbeidet. Lindesnes fyr er i aktivt bruk både som fyr, som kontor for etatsmuseet, som museum/besøksmål og som friluftsområde. Fyrvoktertjenesten har ulike og viktige roller knyttet til alle disse momentene, og kan på mange måter betraktes som navet i hjulet Lindesnes fyr. Hovedutvalget mener at en hel eller delvis avvikling av fyrvoktertjenesten ved Lindesnes fyr vil medføre en lang rekke negative konsekvenser. Fyrvoktertjeneste i turnus ved Lindesnes fyr vil bidra til å: •Sikre kvaliteten på anlegget. Fyrvokterne er håndverkere med kompetanse på vedlikehold etter vernekriteriene. Lindesnes Fyr er et svært attraktivt besøksmål på Sørlandet, og bare Dyreparken har flere besøkende. Av fyrene i Norge er Lindesnes det mest besøkte! Det er derfor viktig for alle at vedlikeholdet er kontinuerlig, for å hindre etterslep og at anlegget ikke fremstår forfallent. Som for fyrstasjoner flest, må vedlikeholdet tilpasses et omskiftelig vær. I perioder kan mye gjøres utendørs, i andre perioder er det ikke mulig oppholde seg utenfor døren. Daglig tilstedeværelse må anses som avgjørende for å ha mulighet til å opprettholde det kvalitative nivået på all bygningsmasse og uteområde. Dette er viktig for omdømmet til stedet og de involverte parter, ikke minst for eier Kystverket. •Opprettholde den unike kulturen og tradisjonen med fyrvoktere langs norskekysten. Lindesnes fyr ble etablert i 1656, og fra tidlig 1700-tall har det vært kontinuerlig tilstedeværelse av fyrvoktere her. Fyrvokterne på Lindesnes fyr er i dag de siste i aktiv tjeneste, og kan formidle den stolte fyrvoktertradisjonen her i Norge. Det er ofte fyrvokterne som blir intervjuet, og omtalt når skjer noe ved Lindesnes fyr. Det er levende formidling å ha fyrvoktere på stedet, og det hever kvaliteten for de besøkende til området og museet. •Opprettholde en sikker drift. Formelt er det utfordringer rundt driften av fyrmuseet uten fyrvoktere ansatt i Kystverket. Blant annet tilligger det fyrvokterne å drifte tåkeluren, Norges siste operative diafon. Sikkerheten for slike anlegg ligger hos Kystverket, og slik må det være. Til slutt vil utvalget påpeke at det er sikkerhetsutfordringer som blir godt ivaretatt ved at det er fyrvoktere i turnus. Lindesnes fyr hadde i fjor 84.000 besøkende. Disse kommer både i og utenfor museets åpningstider. Terrenget her er utfordrende, og det er attraktivt for mange å besøke området når det er skikkelig uvær. Derfor er det svært betryggende at vakt/oppsyn alltid er på stedet, og dette ivaretar en fyrvoktertjeneste i turnus på en meget tilfredsstillende måte. Fyrvokterne har overoppsyn med alt fra full parkering med bobiler om sommeren til ubetenksomme besøkende i storm i januar. Når det uventede skjer, og det skjer, er fyrvokteren der for å kunne ta hånd om situasjonen. Dette er en sikkerhet for både Kystverket som eier, museum, kommune, lokalt politi og redningsapparat. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
I forbindelse med behandling av økonomiplan 2020 -2023 ba fylkestinget om en sak med oversikt og evaluering av det arbeidet fylkeskommunen har innenfor forebyggende arbeid knyttet til psykisk helse og mobbing i dag. Ingen av dagens ordninger opphører før fylkestinget har gjort en vurdering hva som skal videreføres. Fylkestinget ønsker å presentere ulike løsninger for å sikre at elevene har ressurspersoner på skolen å snakke med når de trenger det. Fylkestinget ber også om en vurdering av å innføre programmet VIP Makker på de skolene som ikke har det. Dette arbeidet er igangsatt og en bredt sammensatt arbeidsgruppe skal tidlig i 2021 legge frem en sak til hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Saken skal vise hvordan arbeid/oppgaver innenfor forebyggende arbeid knyttet til psykisk helse og mobbing utføres i dag og på bakgrunn av en evaluering foreslå hvordan arbeidet skal organiseres/utføres. Flere av spørsmålene som etterspørres under vil derfor få en grundigere behandling når saken legges frem. Spørsmål: 1.Hvilke konkrete tilbud har elvene i de videregående skolene i Agder i dag med tanke på hjelp og oppfølgning av psykiske plager og utenforskap? Elevenes tilbud er dels gjennom daglig møte med fylkeskommunalt ansatte på skolene for å ivareta elevene med små og store utfordringer. Der det er større utfordringer finnes dedikerte ansatte for mer oppfølging, og ved mistanke om behov for helsehjelp kan de bli bedt om å bruke kommunens helsetilbud som dels er å finne på skolen med en helsesykepleierressurs, men i hovedsak utenfor skolen med kommunenes ulike helsetilbud. Kommunenes tilbud varierer mye ut fra kommunestørrelse. Agder fylkeskommune har også et psykososialt ressursteam med tre psykologer som arbeider med flere tilbud for både elever og ansatte. I tillegg finnes mange gode digitale løsninger ungdommen kan bruke, eksempelvis «Snakk om psyken» gjennom Blåkors som Agder fylkeskommune støtter gjennom et av fire prosjekt i Folkehelseprogrammet. Der drives en anonym chattetjeneste fra kl 15-21 søndag – torsdag som drives av helsepersonell som ungdom i hele Norge kan søke. Røde Kors og Mental Helse driver tilsvarende tjenester digitalt eller på telefon. 2.Hvordan jobbes det i Agder for at elevene på videregående skal ha lik tilgang på nødvendige og kvalifiserte ressurser som helsesøster, samtaletilbud og tverrfaglig oppfølgning? Så lenge ansvar for helsehjelp er lagt til kommunene er det ikke lett for fylkeskommunen å sørge for at dette blir likt. Men alle kommunene må forholde seg til de samme lovkrav med å tilby forsvarlige tjenester. Fra tidligere har vi innhentet oversikt over hvilke ressurser kommunene bruker på skolehelsetjeneste. Dette planlegges det å gjøre kommende år slik at vi kan utfordre kommunene på lik tilgang på kvalifiserte ressurser. Behov for helsetjenester er vanskelig å definere, ofte blir et hvert behandlingstilbud fylt opp av brukere uten at det nødvendigvis gir stor gevinst. Helsetjenesten arbeider etter LEON-prinsippet. LEON står for Lavest Effektive Omsorgsnivå og er et prinsipp om at alt forebyggende og helsefremmende arbeid bør foregå i så nær tilknytning til hjemmemiljøet som mulig. 3.Hvilke fremtidige planer har man for å sikre at flere får den helsefaglige og tverrfaglige oppfølgningen de trenger for å fullføre videregående opplæring? Her viser jeg til den planlagte saken som legges frem til politisk behandling tidlig i 2021. 4.Er det videregående skoler i Agder som står i fare for å miste sine tilbud eller få redusert sine tilbud for slik oppfølgning? Etter oppstart av Agder fylkeskommune i 2020 er vi ikke kjent med at det er foretatt noen endringer i tilbudet fra de kommunale tjenestene. I tidligere Aust-Agder fylkeskommune er ordningen med psykiatrisk sykepleier avsluttet, men Psykososialt ressursteam er utvidet til 3 psykologer og dekker nå alle de videregående skolene. 5.Foreligger det planer for å i fremtiden ha tilgjengelige ressurser som psykiatrisk sykepleier eller psykolog? Vi mener fylkeskommunen ikke bør påta seg et ansvar vi ikke har. Ansvaret for tilstrekkelige helsetjenester ligger i kommunene. Hvis vi ønsker å styrke helsetilbudet i kommunene bør dette skje gjennom fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler og bruke vår understøtterrolle mot Agders 25 kommuner. Det tilbudet som er i regi av psykososialt ressursteam har som oppgave å hjelpe elevene å mestre skolehverdagen. Teamet gir ikke behandling, men kan hjelpe til å lose eleven inn til behandling. Se vedlagte protokoll under møtedato for vedlegg. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
•Den nye yrkestransportloven som gjelder fra 1. november 2020, gir sentralene større frihet til å inngå samarbeid med løyvehavere og større mulighet til å dimensjonere antall løyver ved sentralene. Det forventes at dette vil ha en positiv effekt for etablerte aktører i næringen. Det vil bli en endring av tilbudet, og vi ser allerede nå at nye tilbud er under planlegging. For løyver i distriktene som ikke har vært tilknyttet sentral gir ny yrkestransportlov mulighet til å drive drosjevirksomhet på deltid kombinert med annet yrke. Bortfall av driveplikten vil trolig føre til et bedre drosjetilbud på tidspunkter med god omsetning, mens vi i noen områder med få oppdrag kan få et dårligere tilbud siden det ikke lengre er kjøreplikt. •Løyveplikten for å drive persontransport mot vederlag utenfor rute med motorvogn registrert for inntil ni personer videreføres. Løyvehaver må fremdeles oppfylle krav til vandel, økonomi og varig virksomhet i Norge. Krav om fagkompetanse blir fjernet for løyvehaver, men blir i stedet innført for sjåfører for å sikre viktig kompetanse som førstehjelp og hvordan behandle personer med nedsatt funksjonsevne. Sjåfører må fremdeles ha gyldig kjøreseddel utstedt av politiet som vurderer skikkethet til å utføre persontransport mot vederlag. Kontrollregimet for drosjenæringen etter 1. november 2020 vil være det samme både for nye og etablerte selskaper. Agder fylkeskommune vil som tidligere følge opp løyvehavere innenfor det regelverket fylkeskommunen skal følge opp. •Den største inntektskilden til drosjenæringen i distriktene er offentlige transportoppdrag slik som skoleskyss, pasientreiser og TT-transport. Dette utgjør mange steder mellom 70 og 90 prosent av inntektsgrunnlaget. Slike kontrakter inngås gjennom anbudsprosesser. Disse kontraktene vil være viktige for at det skal være et drosjetilbud i distriktene. Det vil derfor være viktig at offentlige instanser samordner sine innkjøpsbehov for å bidra til et samlet best mulig tilbud i distriktene. Utfordringen er at det ikke er kjøreplikt utenom det som inngår i kontraktene. Med de kravene som skal gjelde for den nye løyveordningen har fylkesordfører ikke grunnlag for å tro at det kan bli mer bruk av svart arbeid eller sosial dumping som følge av endringene i lovverket. •Drosjenæringen er viktig for å sikre transporttilbudet i distriktene. Fylkeskommunen kan som løyvemyndighet tildele ett eller flere selskaper enerett i kommuner hvor markedet ikke gir et godt nok drosjetilbud. Enerett gir rett til å kjøre enkeltturer med drosje i egen kommune, men ikke kjøring inn og ut av kommunen. Enerett gir heller ikke automatisk annen kontraktskjøring som TT, pasientreiser eller skoleskyss. Eventuell innføring av enerett med krav om døgnåpent drosjetilbud vil utløse krav om fylkeskommunal betaling. Det er foreløpig ikke vurdert om det er områder i Agder hvor en slik ordning kan være aktuell. Fylkesordfører mener det vil være naturlig å se hvordan den nye ordningen vil fungere i distriktene før det vurderes å tilby eneretter. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Merknadene er fulgt opp. |
|
|
Merknadene er fulgt opp. |
|
|
|
|
|
I fylkestingets møte 20. oktober 2020 kom representanten Mirell Høyer-Berntsen (SV) med et tilleggsforslag om at alle de politiske møtene strømmes direkte, og at opptak alltid gjøres tilgjengelig på Agder fylkeskommunes nettside. Forslaget ble senere endret til et oversendelsesforslag – administrasjonen bes gjøre et kostnadsoverslag og fremlegge en sak til politisk behandling. Administrasjonen har nå beregnet at en eventuell ekstern innleie av ressurser og teknisk utstyr til å strømme 44 politiske møtedager i året (fylkestinget, fylkesutvalget og hovedutvalgene) anslagsvis ville beløpe seg til 660 000 kroner årlig. Administrasjonen legger derfor inntil videre opp til å strømme møtene i fylkestinget, fylkesutvalget og hovedutvalgene ved bruk av i hovedsak eget personell og utstyr. Administrasjonen vil eventuelt komme tilbake til fylkestinget i løpet av 2021 for en kost-nytte-vurdering basert på seertall. (Bakgrunn for kostnadsoverslaget: • Basert på et forsiktig anslag ville kostnad pr møtedag beløpe seg til 10 000-20 000 kroner til innleie av ekstern ressurs som kan stå for strømmingen, inkludert teknisk utstyr. Kostnaden ville være avhengig av kompleksitet og lengde, sted og teknisk utstyr påkrevd i strømmingen. • Antall politiske møtedager kan oppsummeres til 44 møtedager i alt. Dette inkluderer 10 i fylkestinget, 10 i fylkesutvalget og 24 møtedager i hovedutvalgene. • Med utgangspunkt i et snittpris på 15 000 kroner pr møtedag ville totalen bli: 44 møtedager * 15 000 kroner (snittpris) = 660 000 kroner i året til strømming ved ekstern innleie. I tillegg kommer lisenser og andre tilleggskostnader.) |
|
|
|
|
|
Bykle kommune har i flere år arbeidet for å styrke den akuttmedisinske beredskapen i Øvre Setesdal. I et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Bykle kommune ble det gjennomført «påskebaser» på Hovden i flere år. Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder gjorde i 2014 vedtak om at luftambulansetjenesten burde styrkes, og støttet opprettelse av en luftambulansebase på Hovden, i første omgang som et sesongbaseprosjekt. I 2019 ble følgende vedtatt av de to fylkesting: 1. Luftambulansetjenesten representerer en svært viktig del av den akuttmedisinske behandlingskjeden, og bør videreutvikles. Indre Agder har dårlig dekning for denne viktige tjenesten. 2. Fylkestinget i Vest-Agder mener det bør etableres et sesongbaseprosjekt i en treårs periode. Et bemannet luftambulansehelikopter bør stasjoneres på Hovden i vintersesongen. Vinterbasen på Hovden kan eventuelt kombineres med en sommerbase, der det er store sesongsvingninger. Prosjektet vil gi grunnlag for vurderinger av nytte i forhold til kostnader for et konsept der en flytter tjenesten i tråd med sesongvariabel mobilitet i befolkning, og også gi bedre grunnlag for beslutning om permanente løsninger. En base på Hovden har god plassering med tanke på å forsterke tjenesten. Både fastboende og turister i øvre deler av Setesdal, øvre deler av Telemark og indre deler av Rogaland vil få en betydelig forbedring i det akuttmedisinske tilbudet. En base på Hovden vil dessuten kunne gi avlastning og derved bedre beredskap til flere av de etablerte basene, og kan også brukes i viktig transport mellom sykehus. I tillegg kan det aktuelle helikopteret brukes som viktig støtte i søk og redningstjeneste. 3. Fylkestinget vil invitere helseforetakene og Stiftelsen Norsk Luftambulanse til felles dialog, og be disse om å stille seg positive til prosjektet Bykle kommune fulgte opp saken videre ift punkt 3 i vedtaket. Agder fylkeskommune har ikke foretatt seg noe i saken. Bykle kommune er forespurt status i saken og ordfører Jon Rolf Næss har svart følgende: Noen ord om status. side 6 av 78 Helse sør/ øst ser nok ikke behov for en luftambulanse base i fjellene i sør Norge. Dette er vi uenige i. Vi mener vi har et grunnlag for å si at behovet er der av følgende grunner: - vi har hatt påskebase i 4 år på Hovden som har vist seg svært nyttig, de har har mange oppdrag disse årene. - en slik base vil dekke et stort tomrom i akuttberedskapen i deler av Agder, Telemark, Rogaland og Hordaland. Store områder med lange avstander. - en base på Hovden vil levere svært viktig reservekapasitet til en rekke andre baser, spesielt den i Arendal som ofte er opptatt med oppdrag eller er utflydd ved mye bruk. (Det er den nest mest brukte basen i Norge) - det er stadig mere folk i fjellet, de er der oftere og i lengre tidsrom. Vi har samfunnsmessige analyser som sier at dette er samfunnsøkonomisk forsvarlig investering. - de nye redningshelikoptrene er store, og de er ikke tenkt til å settes inn på ambulanseoppdrag. Sea Kinghelikoptrene ble innimellom brukt i redning og luftambulanseopppdrag, terskelen for å bruke de nye helikoptrene er mye høyere. Realiteten er at beredskapen blir svekket for oss når de nye helikoptrene er faset inn. Avstanden til sykehus er stor i fjellene i Agder og Telemark, ofte 3- 4 timers kjøring fra skadested til sykehus. I disse områdene er det mye folk, dette er rekreasjonsområde for hele sør og deler av vest Norge. Status er med andre ord at helse sør/ øst sier nei, det ligger ingenting i statsbudsjettet som tyder på at dette er ønskelig fra myndighetene sin side. SP har i sitt alternative budsjettforslag foreslått 10 mill. Til å utrede dette, men slik det ser ut i dag så er det ikke noe som tyder på at dette vil støttes. Vi mener altså at vi har meget gode faglige grunner til at dette er en god investering, men har pr. I dag ikke den støtten som må til for at dette skal realiseres. Fylkesordfører ønsker at det på nyåret holdes et møte med helse sørøst. |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2. Fylkestinget vedtar klimabudsjettet slik det fremkommer av vedlagte dokument. Tiltak som ikke er tallfestet med en kostnadsvurdering og utslippsreduksjon fremlegges før fylkestinget gjør endelig vedtak. 3. Fylkestinget vedtar budsjett 2021 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i tabellen ovenfor. 4. Rammen for opptak av lån til nye investeringer settes til 581 295 000 kroner, jf. kommunelovens § 14-15 første ledd. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån ihht. Reglement for finans- og gjeldsforvaltning for Agder fylkeskommune, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommunelovens § 14-18 og avdragsbeløp fastsettes i budsjettet. 5. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke fonds i 2021. 6. Ved utskriving av fylkesskatten for 2021 legges den maksimale skatteøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet til grunn. 7. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens forslag til finansielle måltall. 8. Premieavviket amortiseres over ett år. Fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta regnskapsføringen. Det gis en orientering om premieavviket i årsrapporten for 2021. Endringer i økonomiplan og budsjett er innarbeidet i dokumentet. Verbalvedtakene har særskilt oppfølging i 2021. |
|
|
Endringer i økonomiplan og budsjett er innarbeidet i dokumentet. Verbalvedtakene har særskilt oppfølging i 2021. |
|
|
U1 Posisjonen ønsker å opprettholde en desentralisert skolestruktur og dermed ønsker vi å opprettholde muligheten for å gjøre dagens utdanningsprogram søkbare. Vi er imidlertid av den oppfatning at dersom det ikke er nok søkere til tilbudene, med 60 % oppfylling av klassene, så er det ikke hensiktsmessig at alle opprettholdes. |
|
|
|
|||||
|
U2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere og kostnadsberegne en idrettslinje med spesialisering innen kajakkpadling ved studiested Flekkefjord. Fylkesrådmannen bes involvere forbundet og Olympiatoppen i denne vurderingen. Sak fremlegges hovedutvalg for utdanning og kompetanse i løpet av 2021. |
|
|
|
|||||
|
U3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen i skolebruksplanen fase 2 utarbeide ulike alternativer og finansieringsmuligheter for å kunne etablere byggfag ved Vennesla videregående skole. Arbeidet med mulighetsstudien ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal skal prioriteres. |
|
|
|
|||||
|
U4. Bistå skolene i få gjennomført sertifiseringen som dysleksivennlige skoler. |
|
|
|
|||||
|
U5. Fylkestinget ber om at det gjennomføres en gjennomgang av virkemiddelapparatet for tiltakene rettet mot dropout-problematikk i Agder. |
|
|
|
|||||
|
U6. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om at hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en sak på å etablere Unginvest i Arendal etter modell fra Viken og Rogaland. Dette er for å gi et tilbud til unge mellom 16 og 24 som ikke gjennomfører ordinær opplæring. |
|
|
|
|||||
|
U7. Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere arenaer for tettere kontakt mellom rådgivere i de videregående skolene og næringslivet, sikre at alle våre rådgivere har tilstrekkelig og oppdatert kompetanse og satse på karriereveiledning allerede fra Vg1. |
|
|
|
|||||
|
S1. Fylkestinget er opptatt av at AKT videreutvikles som et godt og fremtidsrettet kollektivselskap med forutsigbar økonomi, og som vil være i stand til å imøtekomme ønsket passasjervekst. Bestillingstjenesten AKT – svipp vil kunne bidra til å oppnå økt passasjertilgang til kollektivtransporten. Kollektivtransportens utfordringer økonomisk og driftsmessig bør få en vesentlig utredning i behandlingen av Agder fylkeskommunes mobilitetsplan. |
|
|
|
|||||
|
S2. Fylkestinget ber om en sak der veien til nullutslippsbusser frem mot 2030 belyses, og kostnadsberegnes. Saken gir en oversikt over hvilke busskontrakter som skal ut på konkurranse i inneværende periode (2019-2030) Muntlig orientert |
|
|
Muntlig orientert |
|||||
|
S3. Fylkestinget ber om at følgende behandles politisk i samferdselsutvalget: a. Fordelingen av handlingsprogrammets programområder kollektivtiltak, rekkverk og TS – tiltak b. Aktiviteten for asfalt og dekkelegging. |
|
|
|
|||||
|
S4. Fylkestinget øker investeringsnivået på og langs fylkesvei slik at nye prosjekter som vedtas i handlingsprogrammet kan igangsettes fra 2022. Det er viktig at administrasjonskostnadene tilpasses investeringsnivået. |
|
|
|
|||||
|
S5. Fv 415 er en viktig næringsveg i Agder. En utbedret fv 415 vil bidra til forutsigbar, effektiv og sikker transport til og fra bedriftene som er eller planlegges etablert. Fylkestinget setter av 15 mill kroner i 2021 og 10 mill kroner i 2022 til prosjektet og forventer at det blir gitt statlige tilskudd til å fullfinansiere prosjektet slik at anleggsarbeidene kan komme i gang. |
|
|
|
|||||
|
S6. Fylkestinget ber rådmannen om å etablere et mulighetsstudie eller lignende som kan fremvise potensielle og fremtidige utbyggingsmuligheter ved og langs jernbanestasjonene i Agder, og dermed bidra til at næringsetableringer og befolkningen i distriktene kan øke. Bane nor eiendom er en sentral medspiller i et slikt mulighetsstudie ettersom de sitter på arealer tilknyttet jernbanestasjonene. |
|
|
|
|||||
|
S7. Fylkestinget ber om at det igangsettes et mulighetsstudie «Fergefritt Agder» og at kostnader dekkes innenfor vedtatt budsjettramme. Mulighetsstudie er levert og ferdig behandlet. |
|
|
Mulighetsstudie er levert og ferdig behandlet. |
|||||
|
S8. AKT bes om å forsere utviklingen i retning av å bli et mobilitetsselskap og prioritere ny forretningsutvikling. Dette må ses i sammenheng med behandling av Agder fylkeskommunes mobilitetsplan. Mobilitetsplanen er vedtatt og AKT utvikles til å bli et mobilitetsselskap. |
|
|
Mobilitetsplanen er vedtatt og AKT utvikles til å bli et mobilitetsselskap. |
|||||
|
K1. Fylkesrådmannen bes om å legge fram en sak som ser på muligheten for å vektlegge bedrifters arbeid med likestilling, mangfold og inkludering i anbudsprosesser. Tiltaket er tatt inn og følges opp videre i handlingsplanen for likestilt arbeidsliv. |
|
|
Tiltaket er tatt inn og følges opp videre i handlingsplanen for likestilt arbeidsliv. |
|||||
|
K2. Barn og unge er vår viktigste, men også vår mest sårbare ressurs. Svært mange av dem bruker mye tid i foreninger og lag for barn og unge, der frivillige legger ned et betydelig engasjement for at barna skal få gode oppvekstsvilkår og muligheter til varierte og verdifulle aktivitetstilbud. Fylkestinget ber om at hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse sammen med administrasjonen ser på hvilke behov en ser lag og foreninger har i arbeidet med opplæring av sine ledere. Formålet er å sikre trygge lag og foreninger i Agder. Er innarbeidet i frivillighetsmeldingen. |
|
|
Er innarbeidet i frivillighetsmeldingen. |
|||||
|
K3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen kartlegge og fremlegge en oversikt over antallet elever som har fritak fra gym undervisning, og vurdere om det er tiltak som kan gjøres for å forebygge og redusere antallet fritak. Vår saksbehandler har i samråd med utdanningsdirektøren bestemt at saken må utsettes til høsten. |
|
|
Vår saksbehandler har i samråd med utdanningsdirektøren bestemt at saken må utsettes til høsten. |
|||||
|
K4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen innhente og synliggjøre hvorfor Agder er blant de fylkene med lavest arbeidsdeltagelse i landet. Rådmannen bes vurderer hvilke tiltak fra andre steder som har vist seg å fungere for å inkludere flere i arbeidslivet. Sak og fremdriftsplan fremlegges hovedutvalget. |
|
|
|
|||||
|
K5. Fylkestinget ønsker at støtten til Kilden kulturhusdrift og Arendal kulturhus skal harmoniseres, og ber administrasjonen legge fram forslag til avtale om driftsstøtte til Arendal kulturhus og muligheter for å reforhandle avtalen med Kristiansand kommune. Hovedutvalget får i oppgave å utforme en forutsigbar innretning på støtten til alle fylkets kulturhus. |
|
|
|
|||||
|
K6. Intensivere arbeidet for å nå det vedtatte målet om at 5 prosent av alle nyansatte skal være mennesker med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en. Vurdere hvordan fylkeskommunen kan være en ressurs for å bidra til at også kommunene får en mer inkluderende ansettelsespolitikk. I fylkesutvalget 11.05.2021, under sak 18/21 eventuelt, ble følgende spørsmål tatt opp: «Helt med» I budsjettvedtak for 2020 ble det vedtatt at fylket skulle jobbe for å gi jobb til de med hull i CV mm. Dette ble ikke effektuert i 2020, og forslaget ble på nytt vedtatt i årets budsjett. Når kan vi forvente at saken kommer til behandling? Flere kommuner lyser ut midler til «Helt med», et landsdekkende prosjekt med hensikt å få de med psykisk utviklingshemming inn i arbeidslivet. Er fylkeskommunen delaktig i dette prosjektet? Administrasjonen ved avdelingsleder for HR besvarte spørsmålet og informerte om at arbeidet med fem prosentmålet inngår i arbeidet med å sertifisere Agder fylkeskommune i Likestilt arbeidsliv. Det ble kort orientert om bakgrunnen; Regjeringen har satt et mål om at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Den samme utfordringen har fylkestinget i Agder satt på dagsorden. Agder fylkeskommune skal være en arbeidsplass som arbeider både systematisk og strategisk med likestilling, inkludering og mangfold. Fylkeskommunen skal sikre kvaliteten på disse områdene internt i organisasjonen. I tillegg er det viktig at fylkeskommunen tiltrekker seg den beste kompetansen og er en attraktiv arbeidsplass for alle i samfunnet. Agder fylkeskommune har valgt å identifisere disse utfordringene gjennom sertifiseringsløp Prosjekt Likestilt arbeidsliv, der sertifiseringsordningen består av syv innsatsområder. Hvert innsatsområde har tilhørende kriterier for sertifisering. Gjennom sertifiseringsordningen forplikter vi oss på den måten til å arbeide med disse utfordringene på en systematisk måte og ut ifra ulike problemstillinger. Agder fylkeskommune har valgt ut følgende innsatsområder:
Det vil defineres ulike tiltak og konkrete grep med den hensikt å forbedre praksisen rundt mangfold og likestillingsarbeidet i Agder fylkeskommune. |
|
|
I fylkesutvalget 11.05.2021, under sak 18/21 eventuelt, ble følgende spørsmål tatt opp: «Helt med» I budsjettvedtak for 2020 ble det vedtatt at fylket skulle jobbe for å gi jobb til de med hull i CV mm. Dette ble ikke effektuert i 2020, og forslaget ble på nytt vedtatt i årets budsjett. Når kan vi forvente at saken kommer til behandling? Flere kommuner lyser ut midler til «Helt med», et landsdekkende prosjekt med hensikt å få de med psykisk utviklingshemming inn i arbeidslivet. Er fylkeskommunen delaktig i dette prosjektet? Administrasjonen ved avdelingsleder for HR besvarte spørsmålet og informerte om at arbeidet med fem prosentmålet inngår i arbeidet med å sertifisere Agder fylkeskommune i Likestilt arbeidsliv. Det ble kort orientert om bakgrunnen; Regjeringen har satt et mål om at fem prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Den samme utfordringen har fylkestinget i Agder satt på dagsorden. Agder fylkeskommune skal være en arbeidsplass som arbeider både systematisk og strategisk med likestilling, inkludering og mangfold. Fylkeskommunen skal sikre kvaliteten på disse områdene internt i organisasjonen. I tillegg er det viktig at fylkeskommunen tiltrekker seg den beste kompetansen og er en attraktiv arbeidsplass for alle i samfunnet. Agder fylkeskommune har valgt å identifisere disse utfordringene gjennom sertifiseringsløp Prosjekt Likestilt arbeidsliv, der sertifiseringsordningen består av syv innsatsområder. Hvert innsatsområde har tilhørende kriterier for sertifisering. Gjennom sertifiseringsordningen forplikter vi oss på den måten til å arbeide med disse utfordringene på en systematisk måte og ut ifra ulike problemstillinger. Agder fylkeskommune har valgt ut følgende innsatsområder:
Det vil defineres ulike tiltak og konkrete grep med den hensikt å forbedre praksisen rundt mangfold og likestillingsarbeidet i Agder fylkeskommune. |
|||||
|
K7. Fylkestinget ber fylkesrådmannen, sammen med hovedutvalg for Kultur, frivillighet og folkehelse, ta en gjennomgang av mulighetene knyttet til en reduksjon av driftskostnadene på kulturområdet med inntil 5%. Egen sak er fremmet |
|
|
Egen sak er fremmet |
|||||
|
N1. Vi vil ta et krafttak for å skape nye arbeidsplasser med en offensiv satsing på næringsutvikling, og sikre bedre rammebetingelser for at næringslivsaktører skal lykkes. Posisjonen ønsker derfor å signalisere en vilje til et økonomisk løft for å bidra i denne sammenheng. Etter en gjennomgang av virkemiddelapparatet ønsker vi at fylkestinget får en sak til behandling hvor vi kan få mulighet til å prioritere økonomiske virkemidler for å utvikle næringslivet på Agder. Fylkestinget ber om sak hvor det utredes å opprette et regionalt såkornfond sammen med private investerings miljøer. Sak fremmet - behandles i fylkestinget i juni 2021 |
|
|
Sak fremmet - behandles i fylkestinget i juni 2021 |
|||||
|
N2. 2 mill. kroner av midlene avsatt for mobilisering og kompetansetiltak for gründere prioriteres til sosiale entreprenører, deriblant 750 000 kroner til Hopeful Kristiansand. Retningslinjer vedtatt og midler utlyst |
|
|
Retningslinjer vedtatt og midler utlyst |
|||||
|
N3. Fylkestinget er positive til Senter for Innovasjon i Mandal får innvilget et tilskudd til etablering, og ber om at en eventuell søknad behandles i hovedutvalg for næring, klima og miljø. Sak fremmet og ferdig behandlet. |
|
|
Sak fremmet og ferdig behandlet. |
|||||
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
Budsjettendringene er fulgt opp. Beløpene som skal avsettes til fond er avsatt. |
|
|
Budsjettendringene er fulgt opp. Beløpene som skal avsettes til fond er avsatt. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Er publisert i QM+. |
|
|
Er publisert i QM+. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Eierskapsmeldingen følges opp årlig med en Eierskapsberetning til Fylkestinget i desember. |
|
|
Eierskapsmeldingen følges opp årlig med en Eierskapsberetning til Fylkestinget i desember. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Saken avsluttet. Prinsippene er tatt inn i økonomireglementet og det er laget rutiner. Det vurderes om dokumentene skal tilgjengeliggjøres i QM+ og på internett. |
|
|
Saken avsluttet. Prinsippene er tatt inn i økonomireglementet og det er laget rutiner. Det vurderes om dokumentene skal tilgjengeliggjøres i QM+ og på internett. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Prinsipper og avtalemal er vedtatt og følges. Prinsippene er tatt i økonomireglementet. Det er laget rutine som skal legges på QM+ og det kan evt. legges lenke til dokumentene på nettsiden. |
|
|
Prinsipper og avtalemal er vedtatt og følges. Prinsippene er tatt i økonomireglementet. Det er laget rutine som skal legges på QM+ og det kan evt. legges lenke til dokumentene på nettsiden. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Saken er kvittert ut av fylkesordføreren i forrige fylkestingsmøte. |
|
|
Saken er kvittert ut av fylkesordføreren i forrige fylkestingsmøte. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Næs jernverk planlegger oppstart for prosjektet i 2021. Prosjektet ble fullfinansiert med siste tildeling av TIK-midler mars inneværende år. Vi vil motta rapport om fremdriften i prosjektet til høsten. |
|
|
Næs jernverk planlegger oppstart for prosjektet i 2021. Prosjektet ble fullfinansiert med siste tildeling av TIK-midler mars inneværende år. Vi vil motta rapport om fremdriften i prosjektet til høsten. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Prosjektet regional virkemiddelgjennomgang videreføres. Prosjektet har et eksternt prosjektstyre bestående av representanter for Agder fylkeskommune og ulike virkemiddelaktører. Leder av hovedutvalg for næring, klima og miljø, en representant fra opposisjonen i hovedutvalget, en representant fra regionalt næringsliv samt en representant fra arbeidstakersiden deltar som observatører. 3.Konsekvensanalysen lyses ut med en økonomisk ramme på inntil 900 000 kroner. 4.Prosjektfinansieringen dekkes av overførte KMD midler. 5.Basert på kunnskapsgrunnlaget fra den regionale virkemiddelgjennomgangen og konsekvensanalysen arbeider fylkesrådmannen videre med forslag til modell, og en eventuell Agder-pilot som sees i sammenheng med den nasjonale virkemiddelgjennomgangen. Forslaget legges frem til politisk behandling innen juni 2021. Regional virkemiddelgjennomgang er gjennomført i 2 prosesser med tilhørende politiske vedtak. Forslag til endringer som fremkommer i rapportene tas inn i avdelingen for virkemiddel og entreprenørskap. |
|
|
Regional virkemiddelgjennomgang er gjennomført i 2 prosesser med tilhørende politiske vedtak. Forslag til endringer som fremkommer i rapportene tas inn i avdelingen for virkemiddel og entreprenørskap. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
1.Tilstandsrapport 2019 for videregående opplæring tas til orientering. 2.Tilstandsrapport 2019 for videregående opplæring legges til grunn for arbeidet med å nå målene i regionplan Agder 2030. 3.Følgende legges til grunn for videre kvalitetsarbeid i videregående opplæring: a)Arbeidet for å øke gjennomføringen, gjennom tett oppfølging av elever og lærlinger i hele opplæringsløpet, videreføres. b)Arbeidet for å sikre god progresjon mellom trinn, og legge til rette for at flere elever på Vg2 yrkesfag velger læreplass, prioriteres. c)Tiltak for at alle søkere får læreplass og gjennomfører læretiden, prioriteres. d)Arbeidet for å sikre god, relevant og tilpasset opplæring, slik at elevene opplever mestring og læring, videreføres. e)Arbeidet for å nå nullvisjonen for mobbing i skole og lærebedrift videreføres. f)Arbeidet for å kvalifisere voksne og innvandrere til videre studier og arbeidsliv videreføres. g)Arbeidet for å redusere VG3 fagopplæring fortsetter slik at flest mulig formidles ut i lære. h)Samarbeidet med kommunene styrkes ytterligere for å bedre produksjonen av grunnskolepoeng og for å sikre en god overgang fra grunnskole til videregående opplæring. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Må revideres på nytt innen våren 2022 |
|
|
Må revideres på nytt innen våren 2022 |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Administrasjonen har gjennomført vedtaket. |
|
|
Administrasjonen har gjennomført vedtaket. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2. Agder fylkeskommune mener at det er tatt tilstrekkelige hensyn til landskapsvirkninger når det gjelder BK7. Utbyggingen bryter ikke med fjordlandskapet på en uheldig måte selv om tiltaket blir eksponert mot sjøen. 3. Agder fylkeskommune gir følgende faglige råd: a. Boliger i området B5.2 bør gis bedre landskapstilpasning. Dette gjelder særlig den delen som ligger i 100-metersbeltet. b. Rekkefølgebestemmelse som sikrer etablering av gang- og sykkelveg må innarbeides i tråd med kommunedelplan for området. c. Utformingen av nytt kryss for atkomstvei til boligområdet må endres av trafikksikkerhetsmessige årsaker. d. Det bør innarbeides flere grønne forbindelseslinjer gjennom tomterekkene og ut til friluftsområdene. e. Våningshuset i Bastuvika med omgivelser og tilhørende strand bør bevares. 4. Agder fylkeskommune ber om at øvrige planfaglige innspill innarbeides i planen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Saken gjennomført og utbetalt i henhold til vedtak. |
|
|
Saken gjennomført og utbetalt i henhold til vedtak. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Punkt 5.1: Ungdommens fylkesutvalg har møte-, tale- og forslagsrett i fylkesting, fylkesutvalg og hovedutvalg. Ungdommens fylkesutvalg kan sende to representanter til hvert møte i fylkesting, fylkesutvalg og hovedutvalg. Punkt 5.2: UFT og UFU følger fylkestingets møteplan. UFU kan i tillegg arrangere arbeidsmøter ved behov. Punkt 10: Samhandling mellom Brukerpanel og øvrige råd i Agder fylkeskommune. Administrasjonens tillegg om fjernmøte tas inn. Opptil fylkesrådmannens å vurdere hvor det er hensiktsmessig å legge inn punktet: Lederen av ungdommens fylkesutvalg skal hete ungdommens fylkesordfører og nestlederen skal hete ungdommens fylkesvaraordfører. Punkter jeg hvor skal inn. 1. Følgende setning av 4.2 strykes UFU konstituerer seg selv og velger leder og nestleder. 2. Nytt punkt 2.5 «UFT Velger UFU, Ungdommens Fylkesordfører og Ungdommens Fylkesvaraordfører» 3. Punkt 2.3 endres til «UFT nedsetter en egen valgkomite på 4 personer sammensatt av: avtroppende medlem(mer) av UFU, deltakere på UFT som ikke stiller til valg og en person fra administrasjonen. Valgkomiteen innstiller 13 representanter til UFU, en person som Ungdommens Fylkesvaraordfører og en som Ungdommens Fylkesordfører. Det skal tilstrebes en god balanse mellom kjønn, alder og geografisk tilhørighet.» |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Saken er tatt til orientering. |
|
|
Saken er tatt til orientering. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det gjennomføres en evaluering i løpet av perioden Endringer innarbeides i budsjett for 2020. Fylkestinget ber om en sak der alle valgte representanter kan innlemmes i fylkeskommunens pensjonsordning. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1. Janne Nystøl (KrF) 2. Tore Askildsen (KrF) Til verneområdestyret for Oksøy Ryvingen og Flekkefjord foreslås følgende to kandidater, i prioritert rekkefølge: 1. Sally Vennesland (H) 2. Harald Fauskanger Andersen (H) Til styret for Raet Nasjonalpark foreslås følgende to kandidater, i prioritert rekkefølge: 1. Gro Bråten (Ap) 2. Oddbjørn Kylland (Sp) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
U1. Fylkestinget ber om en sak med en oversikt og evaluering av det arbeidet fylkeskommunen har innenfor forebyggende arbeid knyttet til psykisk helse og mobbing i dag. Ingen av dagens ordninger opphører før fylkestinget har gjort en vurdering av hva som skal videreføres. Fylkestinget ønsker å få presentert ulike løsninger for å sikre at elevene har ressurspersoner på skolen å snakke med når de trenger det. Fylkestinget ber også om en vurdering av å innføre programmet VIP Makker på de skolene som ikke har det. |
|
|
|
|||||
|
U2. Fylkestinget har fått et utvidet ansvar for ungdommer i alderen 16-24 år. Det bes derfor om en sak om hvordan vi sammen med kommunene kan styrke det rusforebyggende arbeidet for denne aldersgruppen. |
|
|
|
|||||
|
U3. Fylkestinget ber om at hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en sak om hvordan vi kan øke antallet læreplasser. Saken må også inneholde en evaluering av de ulike opplæringskontorene. |
|
|
|
|||||
|
U4. Fylkestinget ber om at hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en sak om hvordan vi bedre kan ivareta næringslivets behov og tilgang på læreplasser i dimensjoneringen av tilbudsstrukturen for videregående skoler. |
|
|
|
|||||
|
U5. Fylkestinget vil starte arbeidet med en studentmelding som ser på studenters velferd, tilknytning til regionen og det regionale arbeidsmarkedet i samarbeid med relevante parter som regionalt næringsliv, vertskapskommunene Grimstad og Kristiansand og representanter fra studentmassen. |
|
|
|
|||||
|
U6. Fylkestinget ber hovedutvalg for utdanning og kompetanse utarbeide en strategi for hvordan vi bedre kan løfte talentene i skolene våre. Strategien bør inneholde tiltak for å videreutvikle de satsingene vi allerede har, som elevpriser, talentsatsinger innen idrett og talentsenter i realfag, men også satsinger innenfor nye fagområder. Strategien bør også omfatte en plan for å øke læreres og skolelederes kunnskap om barn med stort læringspotensial. |
|
|
|
|||||
|
U7. Fylkestinget ber om at Hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en oversikt over kompetansen i rådgivingstjenesten, og hvilke tiltak som er nødvendige for at rådgiverne skal kunne kartlegge elevenes evner, kompetanse og interesser. |
|
|
|
|||||
|
L1. Fylkestinget ber om en statusrapport for det vedtatte målet om at 5 prosent av alle nyansatte skal være mennesker med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV-en. Saken skal også inneholde en oversikt over hvor fylkeskommunen er i arbeidet med at ansatte i Agder fylkeskommune skal gjenspeile befolkningen i sin helhet, inkludert etnisitet og variasjon i funksjonsevne. Pågående arbeid. En del av attraktiv arbeidsgiver satsingen. |
|
|
Pågående arbeid. En del av attraktiv arbeidsgiver satsingen. |
|||||
|
L2. Fylkestinget bevilger kr 500 000 for å styrke pilotprosjektet i Arendal om fritidskort for unge, i henhold til søknad fra Arendal kommune. Tilskuddet er utbetalt. |
|
|
Tilskuddet er utbetalt. |
|||||
|
L3. Tilskuddet til gratistilbudet Tvedestrand badepark videreføres med 150 000,- for 2020. Tilskuddet er utbetalt. |
|
|
Tilskuddet er utbetalt. |
|||||
|
L 4. Friluftsråd: øke bevilgningen fra 4,5 kr. pr. innbygger til 6 kr. pr. innbygger. Innarbeidet i budsjett og utbetales. |
|
|
Innarbeidet i budsjett og utbetales. |
|||||
|
L5. Foreningen for barnepalliasjon jobber med etablering av et barnehospice for alvorlig syke og døende barn på Eg i Kristiansand. Foreningen har hovedkontor i Kristiansand. Fylkestinget ber rådmannen om å aktivt bidra inn mot statlige myndigheter med mål om å få til en slik etablering. Det bes samtidig om en sak der muligheten for et samarbeid mellom fylkeskommunen, UiA, Sørlandet sykehus og foreningen utredes, der målet er å etablere et tilbud for utdanning og kvalifisering av helsepersonell med spisskompetanse i barnepalliasjon. Et slikt tilbud vil samtidig bidra med kompetanse innen barnepalliasjon i kommunene. Det har vært gjennomført flere møter med Foreningen for barnepalliasjon (FFB) og ett fellesmøte med UiA og SSHF med formål å etablere et tilbud for utdanning og kvalifisering av helsepersonell. Vi har ønsket å benytte allerede-etablerte samarbeidsstrukturer. Saken har vært tatt opp i OSS og Helsefellesskapet. Begge disse instansene mener det ikke er behov for ytterligere satsning på dette nå. Selve hospicet er under bygging via statlige midler. |
|
|
Det har vært gjennomført flere møter med Foreningen for barnepalliasjon (FFB) og ett fellesmøte med UiA og SSHF med formål å etablere et tilbud for utdanning og kvalifisering av helsepersonell. Vi har ønsket å benytte allerede-etablerte samarbeidsstrukturer. Saken har vært tatt opp i OSS og Helsefellesskapet. Begge disse instansene mener det ikke er behov for ytterligere satsning på dette nå. Selve hospicet er under bygging via statlige midler. |
|||||
|
L6. Fylkestinget ønsker å etablere et NAV-ombud. Fylkesrådmannen utarbeider en sak med organisering og mandat. NAV-ombudet er tilsatt. |
|
|
NAV-ombudet er tilsatt. |
|||||
|
N 1. Det opprettes et nytt forum som skal jobbe med blå vekst. Hovedutvalg for næring, klima og miljø utarbeider forslag til sammensetning av forumet. Forumet er opprettet. |
|
|
Forumet er opprettet. |
|||||
|
N 2. I lys av den nasjonale gjennomgangen av virkemiddelapparat bes administrasjonen gjennomføre en tilsvarende gjennomgang av det regionale virkemiddelapparatet Dette er gjennomført. |
|
|
Dette er gjennomført. |
|||||
|
N 3. Fylkestinget ber om vurdering av å legge inn Sørlandets Europakontor i fylkeskommunens administrasjon. Saken er fulgt opp med nytt vedtak i desember 2020, og arbeidet pågår. |
|
|
Saken er fulgt opp med nytt vedtak i desember 2020, og arbeidet pågår. |
|||||
|
N 4. Som en overgangsordning etter at avtalen om overføring av konsesjonskraftmidler opphører, gis Setesdal regionråd et tilskudd på 3 mill. for 2020. Tilskuddet er utbetalt. |
|
|
Tilskuddet er utbetalt. |
|||||
|
K 1. Fylkestinget ber om en sak der forslag til klimabudsjett- og klimaregnskap blir innført fra og med 2021. |
|
|
|
|||||
|
K 2. Fylkestinget ber om en gjennomgang av tiltakene knyttet til satsingen på sykkelbytiltak. |
|
|
|
|||||
|
K 3. Fylkestinget ber om at det vurderes solcellebelysning langs fylkesveier. |
|
|
|
|||||
|
S 1. Fylkestinget ber om få en sak med oversikt over bredbåndsdekningen i Agder med fokus på forsyningssikkerhet |
|
|
|
|||||
|
S 2. Bedre busstilbud: Fylkestinget ber om en oversikt over hvilke områder som kan være aktuelle for reduserte busspriser eller endringer av soneinndeling. Saken må belyse hvordan et eventuelt fylkeskommunalt tilskudd for reduserte priser kan gi synergier til det varslede bidrag fra staten om å reduserte priser. Fylkestinget ønsker også at saken inneholder forslag til hvordan bestillingstransport og nye løsninger kan gi bedre mobilitet i distriktene. |
|
|
|
|||||
|
S 3. Handlingsprogram for fylkesveger og trafikksikkerhetstiltak styrkes med 20 millioner i 2020 med en økning i økonomiplanperioden. Hovedutvalg for samferdsel foretar prioritering av nye tiltak i handlingsprogrammet med særlig vekt på sykkelveier. Prioriteringen fremmes for fylkestinget. |
|
|
|
|||||
|
S 4. Fylkestinget imøtekommer søknaden fra Kvinesdal kommune og bevilger kr. 300 000,- til arbeidet med å etablere en nasjonal trafikksikkerhetskonferanse med Kvinesdal kommune som vertskap. Utsatt pga korona |
|
|
Utsatt pga korona |
|||||
|
S 5. Det avsettes kr 150 000,- til en mulighetsstudie/trafikksikkerhetsanalyse for Sundekrysset i Flekkefjord. |
|
|
|
|||||
|
S 6. Fylkestinget ber rådmannen om å redusere prosjektkostnadene på fylkeskommunens veiinvesteringer når det utbedres/bygges etter handlingsprogram for fylkesveger. Det skal ved hvert prosjekt fremvise trafikksikre alternativer med ulike standarder, slik at fylkeskommunen får mest mulig infrastruktur av finansieringen. |
|
|
|
|||||
|
S 7. Fylkestinget ber rådmannen om en kartlegging som et forarbeid til utarbeidelsen av ny handlingsplan for utbedring/bygging av fylkesvei av blant annet følgende: - strekninger som kommunene har definert som særlig farlig eller vanskelig skolevei, og som kommunene pr. 1.12-2019 betaler for skoleskyss. - strekninger med høy andel skolebarn der det ikke er avgrenset gang eller sykkelvei. - Strekninger med høy andel tungtrafikk - Skoleveier med høy eller middels skredfare, men som ikke er tiltenkt statlige rassikringsmidler - Ulykkesstatistikker på strekninger med middels eller alvorlig personskade siste 10 år. - Strekninger med ulike «flaskehalser» for næringslivet |
|
|
|
|||||
|
S 8. Fylkestinget ber rådmannen om at fordelingen av midlene avsatt til rekkverk, trafikksikkerhetstiltak og kollektivtiltak skal vedtas i samferdselsutvalget, gjerne gjennom 2-3 fordelinger årlig. Midler til fast dekke på grusveier og skredsikring vedtas av samferdselsutvalget. |
|
|
|
|||||
|
K 1. Videreføre driftsstøtte til Sylvartun med kr. 150 000,- for 2020 Driftsstøtten er utbetalt. |
|
|
Driftsstøtten er utbetalt. |
|||||
|
K 2. Videreføre driftsstøtte til Bjoren med kr. 100 000,- for 2020 Driftsstøtten er utbetalt. |
|
|
Driftsstøtten er utbetalt. |
|||||
|
K 3. Fylkestinget ber om at Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet får en gjennomgang av nåværende tilskudd og støtte innen kulturfeltet som gis både årlig og etter søknad. Målet er å utarbeide prosedyrer for tildeling som gir en helhetlig og forutsigbar behandling. Gjennomgangen er gjennomført. |
|
|
Gjennomgangen er gjennomført. |
|||||
|
K 4. Driftsstøtte til nytt industrihistorisk senter Mandal. Driftsstøtten er utbetalt. |
|
|
Driftsstøtten er utbetalt. |
|||||
|
K 5. Fylkestinget ber rådmannen kartlegge og synligjøre vedlikeholdsetterslepet på kulturinstitusjoner der fylkeskommunen er eier/deleier. En statusrapport legges frem for hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet i løpet av 2020. |
|
|
|
|||||
|
K 6. Fylkestinget ber rådmannen vurdere muligheten for å styrke og utvide Olympiatoppen Sør, med tanke på å utvikle et Toppidrettssenter i Agder. Det bes om en sak der dette konkretiseres etterfulgt av en søknad om midler som sendes kulturdepartementet. Politisk bestilling er gjennomført. |
|
|
Politisk bestilling er gjennomført. |
|||||
|
Fylkestinget ber om at tilgjengelige midler til rådgiverstilling i fylkesrådmannens stab omdisponeres til å ansette en politisk rådgiver for politisk ledelse. Saken er lukket. Behovet er ivaretatt på annen måte og ikke prioritert i budsjettet for 2021. |
|
|
Saken er lukket. Behovet er ivaretatt på annen måte og ikke prioritert i budsjettet for 2021. |
|||||
|
Prosjekt innsparing øker med 10 mill. til 60 mill. årlig fra 2021 med videre økning i økonomiplanperioden. Kravet til innsparing er tatt inn i budsjettet for 2021, og følges opp i alle budsjetter fremover. |
|
|
Kravet til innsparing er tatt inn i budsjettet for 2021, og følges opp i alle budsjetter fremover. |
|||||
|
Fylkestinget utsetter prosess om nytt fylkeshus i Elvegata og ber om en sak så fort som mulig der følgende momenter blir ivaretatt: - Fylkesrådmannen vurderer om vi skal eie eller leie - Fylkesrådmannen vurderer ulike lokasjoner langs metroaksen i Kristiansand - Fylkesrådmannen vurderer om vi skal bygge nytt fylkeshus som et offentlig/privat samarbeide - Fylkestinget forutsetter at den pågående arkitektkonkurransen vedr. Elvegata 4 fortsetter parallelt med at disse vurderingene over foretas, men uten at en forplikter seg til at dette blir den endelige lokaliseringen |
|
|
|
|||||
|
Politisk bestilling er gjennomført. |
|
|
Politisk bestilling er gjennomført. |
|||||
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|||||
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Virksomheten skal arbeide målrettet for å ivareta sitt samfunnsansvar, herunder etiske og miljømessige forhold. 3.Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. Styresammensetning skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. 4.Det skal være åpenhet knyttet til fylkeskommunens eierskapsutøvelse og selskapets virksomhet. Dette innebærer bl.a. løpende arkivering av dokumenter tilknyttet selskapet i fylkeskommunens arkiver. 5.Eierstyring skal foregå på generalforsamling og i representantskap. Fylkeskommunens satsninger i regionplan Agder 2030 må vises igjen i eierstyringen. 6.Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet og skal herunder ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 7.Etiske og forretningsmessige prinsipper og praksis i selskaper som fylkeskommunen har eierinteresser i, skal være forenlig med fylkeskommunens egne prinsipper og praksis. 8.Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset selskapets formål og situasjon. 9.Eiere skal likebehandles. 10.Lønns- og incentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapet og fremstår som rimelige. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Det forutsettes at Arendal kommune, utover delfinansiering av grunnskoleskyss, bidrar med årlig tilskudd på 2,189 mill. kroner som årlig reguleres med statsbudsjettets forutsetninger om pris- og lønnsutvikling (deflator). 3.Det forutsettes at selskapets generalforsamling godkjenner salg av aksjer til Arendal kommune. 4.Fylkestinget godkjenner vedlagte forslag til aksjonæravtale gjeldende fra og med en eventuell inntreden av Arendal kommune som aksjonær i selskapet. 5.Det er en forutsetning at Kristiansand kommune også godkjenner vedlagte forslag til aksjonæravtale. 6.En forutsetning for at Arendal kommune kjøper seg inn i selskapet er at kommunen undertegner aksjonæravtalen. 7.Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtale med Arendal kommune om overføring av aksjene. 8.Dagens aksjonæravtale gjelder inntil videre. Dersom Arendal kommune likevel ikke ønsker å kjøpe aksjer i selskapet vil fylkesrådmannen legge frem ny revidert aksjonæravtale mellom Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune 9.Fylkesrådmannen bes om å utarbeide en sak i perioden om prinsipper for samhandling- og eierstruktur i AKT, som sikrer et godt regionsamarbeid og gode kollektivtjenester i hele Agder. Det utredes også hvordan det kan sikres større politisk styring med kollektivtilbudet i regionen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Agder fylkeskommune oppnevner følgende som medlemmer (inkludert varamedlemmer) i Jernbaneforum Sør: Medlem: Rune Hagestrand, H Medlem: Bjørn Ropstad, KrF Medlem: Unni Nilsen Husøy, FrP 1. vara: Beate M. Johnsen, V 2. vara Ingebjørg Godskesen, PP 3. Vara: Janne Nystøl, KrF Medlem: Neda Blakstad, Ap Vara: Knut Henning Thygesen, Rødt Medlem: Oda Pettersen, MDG Vara: Morten Ekeland, SV 3.Agder fylkeskommune oppnevner én representant (inkludert vararepresentant) til representantskapet for Jernbaneforum Sør Agder fylkeskommune bevilger en årlig sum på kr. 500 000,- til Jernbaneforum Sør |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Fylkestingets vedtak 1.Fylkestinget oppnevner ny yrkesopplæringsnemnd i Agder fylkeskommune for perioden 2020-24 i henhold til fremlagte forslag. Politisk oppnevnte medlemmer: Fast: Maiken Messel (H) vara Anders Kylland (FrP) Fast: Venke Anny Nes, Ap Vara: Morten Ekeland, SV Øvrige: LO: Medlem: Dagfinn Svanøe vara: May-Lene Noddeland Medlem: Hildegunn Fardal vara: Christian Heinecke NHO: Medlem Anne Klepsland Simonsen vara: Eva Katrine Moi Skøie Medlem: Svein Jåtun vara: Svein Bøgwald KS: Medlem: Christiane Marie Ødegårdvara: Jarl Vidar Erichsen Medlem: Dorrit Svenning vara: Magnus Mork Utdanningsforbundet: Medlem: Vemund Jensen vara: Sheila Vaage Benestad Elevorganisasjonen: Medlem: Rahman Rezaivara: Zhile Shen Lærlingerepresentant: Medlem: Kevin Fossnes vara: Fidan Mamedova Spekter: Medlem: Bente Jahnsen vara: Hans-Harald Nome Virke: Medlem: Geir Ausland vara: Thomas Voldheim 2.Fylkestinget vedtar reglement for yrkesopplæringsnemnda. Fylkestinget oppnevner i tillegg til valgnemndas forslag til organisering av nemnda en lærlingrepresentant med møte-, tale- og forslagsrett. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Fylkeskommunene legger til grunn at endringene vil støtte oppunder målene med regionreformen og understøtte fylkeskommunes regionale samfunnsutviklerrolle. 3.Fylkeskommunenes eierandel i Innovasjon Norge beholdes og styrkes. 4.Fylkeskommunene foreslår en alternativ modell, basert på dagens arbeidsmåter. (Se kapitel 5 i dokumentet.) 5.Fylkeskommunenes mulighet til å påvirke utformingen av nasjonale virkemidler må styrkes gjennom utforming av nasjonale programstyrer, der fylkene gis reell påvirkning. 6.Fylkeskommunene må gis adgang til å disponere næringsrettede økonomiske virkemidler fra staten til bruk i aktiviteter som støtter fylkeskommunenes oppgaver relatert til mobilisering, strategisk retning og koordinering. 7.Fylkeskommunene støtter at Siva legges inn i Innovasjon Norge. 8.Fylkeskommunene støtter at den nasjonale reiselivsprofileringen utredes med mål om å skille denne ut i egen enhet. 9.Fylkeskommunene mener mandatet i områdegjennomgangen er for snevert og ber om at også andre ordninger og virkemidler vurderes, f.eks. ordninger under Enova og kompetansevirkemidler. 10.Fylkeskommunene finner det naturlig å ta en rolle i utviklingen av nye kunnskaps og innovasjonssentre gjennom å overta deler av eiendomsdivisjonen i Siva. 11.Fylkeskommunene vil også understreke betydningen kommunene har for gründere og næringslivet for øvrig. 12.Fylkeskommunene forventer å bli direkte involvert i den videre prosessen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1. Kan fylkesordføreren gi en redegjørelse for hvordan denne tjenesten er ivaretatt overfor disse barna i hele Agder i påvente av nye lokaler i Grimstad? Svar: Tannhelsetjenesteloven gir bestemmelser om fylkeskommunens ansvar for ulike pasientgrupper. Tannhelsetjenesten/personalet lang erfaring i behandling av alle grupper loven omfatter. Alle pasientgrupper håndteres i størst mulig grad på våre lokale klinikker. Ved behov for spesialistertete tjenester benyttes offentlige eller private spesialister lokalt og en del ganger nasjonalt. Alle spesialister, unntatt pedodontist, (barnetannlege) finns i Agder. Tannbehandling i narkose foregår på sykehusene i Arendal og i Kristiansand. 2. Hvordan er informasjonen til foreldre og brukerorganisasjonene ivaretatt. Svar: Det finnes ikke spesifikke interessegrupper eller brukerorganisasjoner for tannhelsetjenesten. Det har vært et møte med flere representanter for Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og det er etter dette møtet opprettet direkte kontakt via mail og telefon om det skulle dukke opp problemstillinger. Dette gjelder en svært liten pasient gruppe. Tannhelsetjenesten fikk opplyst fra TKS at dette dreier seg om 10-15 pasienter. Ledelsen i tannhelsetjenesten, inkludert alle klinikklederne har diskutert oppfølgingen av disse aktuelle barna og sikret at de får en god ivaretakelse. Det er ikke meldt om spesielle problemstillinger etter at TKS i praksis ble avviklet. 3. Hvor mange barn er i behandling/står på venteliste for tilbudet for narkose og kirurgi? Svar: Det behandles ca. 50 000 pasienter årlig i den offentlige tannhelsetjenesten i Agder. Det står til sammen ca. 50 barn og unge på venteliste for tannbehandling i narkose og ca. 10 barn/unge på venteliste til kirurgi. Ventetiden generelt er mellom 4 og 6 måneder. Det prioriteres hvem som trenger det mest. Disse har kortere ventetider. De sårbare barn som trenger øyeblikkelig hjelp får det og de trenger ikke å side 81 av 83 vente lenge. 4. Hvordan ser en for seg organiseringen av tilbudet totalt sett for hele Agder når det gjelder spesialisttjenester? Svar: Behovet for spesialisttjenester er svært begrenset for barn og ungdom (unntatt tannregulering) pga. gjennomgående god tannhelse Spesialisttilbudet generelt vil bli organisert ved bruk av offentlige og private spesialister. Dette er beskrevet i sak i Fellesnemnda: "Spesialistbehandling, forskning og fagutvikling i tannhelsetjenesten" (Sak 19/00017-1). Det er inngått avtale med private spesialister som kan utvides og gjelde hele Agder Det ble utlyst og ansatt spesialist i pedodonti (barnetannlege) men søkeren takket nei til tilbudet. Denne stillingen vil bli lyst ut på nytt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Interpellanten spør om fylkesordfører vil støtte Demokratene i at det nå må opprettes et NAV-ombud i Agder. NAV er en del av den offentlige forvaltning i Norge. Det er etablert ordninger for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Du kan klage til Sivilombudsmannen hvis du mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen. Dette kan for eksempel være hvis du mener at et vedtak eller en avgjørelse er feil, eller at saken din har vært behandlet på en uriktig eller uforsvarlig måte av myndighetene. Ombudsmannen foretar en rettslig og objektiv vurdering av klagen din. Det er gratis å klage. Hvorvidt det i tillegg er behov for et eget NAV-ombud kan diskuteres, og dette er en sak som enkelte partier kjemper for på nasjonalt nivå. Som fylkesordfører i Agder mener jeg at innføring av NAV-ombud er en sak for nasjonale myndigheter i første omgang men posisjonen i Agder fylkesting har lagt inn dette i budsjett. Støttes av fylkesordfører. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2. Fylkestinget godkjenner Vest-Agder fylkeskommunes investeringsregnskap for 2019. Finansiering av årets investeringsutgifter godkjennes som endelig. 3. Årsberetningen for 2019 tas til orientering. 4. Netto mindreforbruk på driftsbudsjettet på 107,4 mill. kr for seksjoner og driftsenheter overføres til 2020 som foreslått i saksfremlegget og vedlegg 1 og 2. 5. Fylkestinget avsetter 38,6 mill. kr av årsresultatet til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessige endringer. 6. Det foretas en budsjettregulering vedr. overføring av bundne drifts- og investeringsfond (øremerkede tilskudd og bompenger) fra 2019 til 2020. Reguleringen vil ikke ha noen netto virkning på budsjettet. 7. Overføring av merforbruk på prosjekter i investeringsregnskapet på netto 98,9 mill. kr godkjennes, som spesifisert i vedlegg 3 og 4. Finansiering endres tilsvarende ved at lån økes med 82,6 mill. kr og momskompensasjon økes med 16,3 mill. kr. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2. Prioriteringer knyttet til tiltakspakken skal gjøres etter følgende kriterier: a. Rask igangsetting b. Skape stor sysselsetting c. Prosjekter med ulikt omfang d. Geografisk spredning e. Overordnede føringer fra vedtatt budsjett for 2020 f. Det overordna og langsiktige målet for tildeling av krisepakke skal være å forsterke fylkets målsetting om «å få utslippene ned og levekåra opp. Forankring i regionplanen. 3. De økonomiske konsekvensene av endringene innarbeides i forbindelse med tertialrapporteringene for 2020. 4. Lærlingplasser a.Fylkeskommunen innfører et ekstraordinært stimuleringstilskudd i 2020 og 2021 for å sikre tilstrekkelig antall lærebedrifter. Fylkesrådmannen går i dialog med opplæringskontorene om innretningen på tilskuddet. b.Fylkeskommunen gir bruk av lærlinger høy vekting i tildelingskriteriene for innkjøp og anbud. 5. Investering fylkesveg Handlingsprogram for fylkesveg utsettes. Det utarbeides en tiltakspakke for investeringstiltak for 2020 og 2021, og et handlingsprogram som gjelder fra 2022. 6. Budsjettposten for vegutbygging kan økes med inntil 120 mill. kr. Det kan prioriteres på tvers av program. Hovedutvalg for samferdsel fatter beslutning om prioritering av tiltakene. 7. Fylkeskommunen vil anmode staten om å bevilge tiltaksmidler for forsert realisering av store fylkesvegprosjekter som er klare til bygging. 8. Næringsutvikling a.Agder fylkeskommune utbetaler midler som er satt av i Budsjett 2020 til næringshagene. I stedet for å knytte midlene opp mot tiltenkte utviklingsprosjekter, rettes de mot behov for tiltak som melder seg av koronakrisen. b.Fylkestinget ber om at det betales ut skoleskyss til drosjesentralene for mars og april og månedlig fremover så lenge korona-pandemien varer. Dette for å kunne ivareta den enkeltes løyvehavers økonomi gjennom korona-pandemien - slik at det også etter krisen fremdeles skal finnes et trygt og godt drosjetilbud i hele Agder. Utbetalingene ses i sammenheng med eventuelle ekstraordinære statlige tilskudd og organiseres slik at de ikke er i strid med Lov om offentlig støtte. c.Reiseliv er en sentral næring i Agder. Det er viktig å trygge eksisterende virksomheter og legge til rette for videre vekst. Fylkeskommunen vil bidra med tilskudd, og vil gå i dialog med næringen om behov og prioriteringer. d.Landbruksnæringen har utfordringer som følge av koronapandemien. Særlig knyttes dette til rekruttering og opplæring av arbeidskraft. Fylkeskommunen vil bidra med ekstra tilskudd til næringen når oversikt over behovet foreligger. Et variert landbruk, jordvern og økt produksjon er viktig for matsikkerheten og må prioriteres i regional landbrukspolitikk. e.Fylkestinget ser med bekymring på konsekvensene for offshore-relaterte virksomheter. Vi vil jobbe sammen med nasjonale myndigheter og næringen for å sikre gode rammevilkår for omstilling og fortsatt sysselsetting i en utsatt bransje. 9. Drift og vedlikehold fylkesveg a.Drift- og vedlikeholdsbudsjettet for 2020 økes med inntil 50 mill. kr til tiltak for å redusere forfall på vegnettet. b.Hovedutvalg for samferdsel fatter beslutning om prioritering av tiltakene. 10. Drift og vedlikehold eiendom a.Budsjett til ekstraordinære vedlikeholdstiltak økes med inntil 15 mill. kr per år for 2020. Budsjettmidlene innrettes som en tiltakspakke. Tiltakene skal rettes spesielt mot ENØK og inneklima, hvor det søkes om ENOVA-støtte. Tiltakene kan også inkludere andre vedlikeholdstiltak. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å prioritere innenfor vedlikeholdstiltakene. b.Tiltakene kan også inkludere andre vedlikeholdstiltak, som midler til rehabilitering/vedlikehold av bygninger og anlegg der vi er direkte eller indirekte eiere. 11. Utbygging eiendom Investeringsplanen for eiendom gjennomføres i tråd med vedtatt budsjett. For å forsere investering i klimavennlige energikilder avsettes det inntil 15 mill. kr til investering i solcelle- og batterianlegg på eksisterende bygningsmasse, med sikte på at det utløses ENOVA-støtte til tiltaket. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å prioritere innenfor nevnte prosjekter. 12. Øvrige tiltak a.Fylkeskommunen bevilger ekstraordinær støtte til bredbåndsutbygging på 5 millioner administrert gjennom DDA (Det Digitale Agder). (Forslag fra Sp) b.Det bevilges 1 mill. til tilskuddsordning innen kultur. Innovative løsninger med vekt på kulturformidling i tråd med anbefalinger i koronapandemien prioriteres. Midlene lyses ut innen mai og fordeles med fokus på geografisk spredning og på ulike størrelser av prosjekter. 13. Fylkesrådmannen kommer tilbake med sak om hvordan fylkeskommunen kan sikre ytterligere tiltak som støtter opp idrettsaktiviteter, kultur og frivillighet i Agder. (Forslag fra Ap) 14. Fylkestinget ber fylkesutvalget holde tett dialog med administrasjonen og regionens næringsliv og foreta eventuelle nødvendige justeringer for at tiltakene skal vurderes i sammenheng med statlige tiltakspakker og næringslivets behov. Det bevilges 4 millioner som kan deles ut av Hovedutvalg for Næring- klima og miljø i neste møte. Pengene skal gå til markedsføringstilltak for Agder som reiselivsdestinasjon. Dette skal gjøres etter dialog med alle destinasjonselskapene i regionen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at kjøretøy i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20 pst. rabatt. Kjøretøy i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. 3.Ved start på innkreving forutsettes den gjennomsnittlige taksten å bli 15 kr, og når hele prosjektet er ferdig utbygd forutsettes den gjennomsnittlige taksten å bli 19 kr. Gjennomsnittlige takster forutsettes å bli (i 2020-kr) i de ulike bommene som vist i tabellen under. (Se vedlagte protokoll under møtedato for vedtak). Fylkestingets vedtak 1.Utbyggingen av E18 på strekningen Dørdal-Tvedestrand delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i fem automatiske bomstasjoner på ny E18. Det legges til grunn 15 års etterskuddsvis innkreving i hver bom. 2.Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at kjøretøy i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20 pst. rabatt. Kjøretøy i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. 3.Ved start på innkreving forutsettes den gjennomsnittlige taksten å bli 15 kr, og når hele prosjektet er ferdig utbygd forutsettes den gjennomsnittlige taksten å bli 19 kr. Gjennomsnittlige takster forutsettes å bli (i 2020-kr) i de ulike bommene som vist i tabellen under. Bompengetakstene forutsettes justert i tråd med anleggsindeksen for veianlegg før innkreving og med KPI etter åpning. Kjøretøy i takstgruppe 2 (kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3 501 kg med unntak av kjøretøy i kjøretøygruppe M1) betaler to ganger taksten for lette kjøretøy. 4.Dersom økonomien i prosjektet blir vesentlig gunstigere enn det som er lagt til grunn i finansieringsanalysen, forutsettes det at kostnadsreduksjonen kommer brukeren til gode, enten ved reduserte satser eller ved at nedbetalingstiden reduseres. 5.Under forutsetning av Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjenning, garanterer Agder fylkeskommune ved selvskyldnerkausjon for et maksimalt låneopptak til bompengeselskapet Ferde AS for delfinansiering av strekningen E18 Dørdal-Tvedestrand på 3 482,4 mill. kr. Selvskyldnerkausjonen gis under forutsetning at Vestfold og Telemark fylkeskommune garanterer for sin andel av prosjektet på 2226,5 mill. kr. Det samlede garantibeløpet er begrenset oppad til 5708,9 mill. kr, medregnet et tillegg på 10 pst. av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Garantistene har rett til å sikre garantiene med 1. prioritets pant i bomselskapets rettighet til å innkreve bompenger. Garantiansvaret fordeles med 39 pst. av andelen til Vestfold og Telemark fylkeskommune og 61 pst. av til Agder fylkeskommune. Dette er basert andelen ny veg som bygges i fylkeskommunene på strekningen E18 Dørdal – Tvedestrand. 6.Garantiene gjelder fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner i byggeperioden, og gjennom innkrevingsperioden på 15 år. Innkrevingsperioden kan i særskilte tilfeller forlenges med inntil fem år. I tillegg skal garantien gjelde inntil to år, jf. garantiforskriftenes § 3. Samlet garantitid blir, inkludert byggeperioden, på inntil 26 år fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner. I finansieringsberegningene er vegstrekningen lagt inn som utbygd i løpet av en 8-års periode, fra 2021 – 2028. Garantiene gjelder inntil bomselskapets gjeld er nedbetalt og reduseres i takt med nedbetalingen av gjelden. 7.Garantien gis under forutsetning av at dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forventet, kan bomselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke gjennomsnittstaksten med inntil 20 pst ut over prisstigningen, og en forlengelse av bompengeperioden med inntil 5 år. 8.Det forutsettes at Ferde AS er ansvarlige bompengeselskap for finansiering og innkreving av bompenger på prosjektet E18 Dørdal-Tvedestrand. 9.Med ny garantiforpliktelse på E18 Dørdal – Tvedestrand vil garantiene som er stilt på E39- og E18- prosjektene utgjøre totalt 24 064 mill. kr i Agder. Dette er på grensen av hvor mye garantier som kan tåles av fylkeskommunen. Regjeringen anmodes derfor om å vedta en ny politikk, i tråd med Granavolden-plattformen, om delt garantiansvar mellom stat og fylke. Forutsatt at det blir vedtatt en ny statlig politikk forutsetter Agder fylkeskommune at dette også blir gjort gjeldende for prosjektene på E39 og E18 i Agder. Fylkestinget mener at staten må ta garantiansvaret for statens egne veier (E-18 og E-39 mfl). For denne strekningen ber vi Fylkesordføreren om å gå i dialog med regjeringen om å redusere fylkets garantiansvar. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
På bakgrunn av gjennomførte rapporter av Ferde AS ber fylkestinget eierrepresentanten i Agder fylkeskommune bidra til at styret sørger for at selskapet 1.Fullfører arbeidet med å utarbeide nye arbeidsavtaler 2.Utarbeider rutiner for bruk av bierverv og for å dokumentere godkjenning av bierverv 3.Retter opp de identifiserte mangler i personvernerklæringen 4.Sikrer at protokollen over behandlinger av personopplysninger blir holdt ajour og er komplett 5.Gjennomfører tilstrekkelige risikovurderinger for behandling av personopplysninger, sikre at disse blir gjennomført før behandlingen finner sted, og at de omhandler alle relevante risikoer 6.Etablerer tilstrekkelig økonomisk internkontroll, blant annet: a.Fullføre revideringen av fullmaktsmatrise, og sikre at denne er entydig, utfyllende og i samsvar med andre rutiner og retningslinjer, samt inkluderer kjøp under kr. 100 000. b.Holde frem med det pågående forbedringsarbeidet knyttet til styring og kontroll på økonomiområde, inkludert med hensyn til å dokumentere rutiner og prosesser, og med å klargjøre ansvar og roller. c.Sikre at det er samsvar mellom rutiner og praksis knyttet til godkjenning av fakturaer d.Utarbeide retningslinjer knyttet til bestilling og gjennomføring av reiser for å sikre en lik praksis for de ansatte. 7.Fullfører etableringen av system og rutiner for gjennomføring av anskaffelser, og sikre at disse blir gjort i samsvar med krav i regelverket, og under dette: a.Konkurranseeksponerer anskaffelser i samsvar med krav i regelverket b.Dokumenterer innkjøp i samsvar med krav i regelverket 8.Etablerer rutine for å dokumentere relasjoner mellom nærstående og eventuelle transaksjoner mellom disse 9.Sikrer at rutiner for vurdering av uavhengighet og habilitet i forbindelse med innkjøp er utfyllende 10.Gjennomfører planlagt opplæring av ansatte som gjør innkjøp 11.Fylkestinget ber også om at styret sørger for at selskapet lager en prioritert handlingsplan til kontrollutvalget i Agder fylkeskommune innen 27.05.20 som viser hvilke tiltak som skal settes i verk for å følge opp anbefalingene i rapporten, når tiltakene skal iverksettes og hvem som har ansvaret for iverksettingen Behandlet i fylkestinget feb 2021, OS 2/21. |
|
|
Behandlet i fylkestinget feb 2021, OS 2/21. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
• Vei Velfungerende tilførselsveier til ny E18/E39 gjennom fylket. Gul stripe på RV9 til Hovden • Jernbane Grenlandsbanen - sammenkobling mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. • Havner Arendal Havn, Eydehavn etableres som ny stamnetthavn i Agder 1.Agder har som mål å utvikle regionen til en miljømessig, sosial og bærekraftig region. Utviklingen av et samlet mobilitetstilbud som ivaretar alle transportformer vil være helt avgjørende for å kunne nå målene og at regionen kan forberede seg på å være en del av et lavutslippssamfunn. Agder har store forventninger til at Nasjonal transportplan fordeler ressurser til regionen som kan forsterke disse strategiene. 2.Agder har hatt felles strategier og mål over lang tid for prioriteringer innen infrastruktur. Strategiene har blitt symbolisert gjennom ankeret som illustrerer de viktigste utfordringene. Strategiene videreføres og spisses mot overordnede mål frem mot 2030. 3.For å få mer over gods overført fra vei til bane eller sjø, mener Agder fylkeskommune at transportkorridor 3 må få samme tilbud på jernbane som på vei mellom Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger med forbindelse til utenlandskorridoren (U3) over Jylland. Dette innebærer at: a.Detaljplanlegging av Grenlandsbanen prioriteres i første del av planperioden, med ferdigstillelse senest innen utgangen av planperioden. For å videreutvikle dagens jernbanetilbud må utbygging av dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord via Torp ferdigstilles i første halvdel av NTP perioden, og dobbeltsporet fra Sandnes til Egersund må planlegges tidlig i perioden med byggestart i siste del av perioden. b.Dobbeltspor etableres mellom Sørlandets godsterminal, Langemyr og Dalane i Kristiansand c.For å få utredet jernbanens fremtidige rolle og funksjon i Agder må det i siste halvdel av perioden gjennomføres KVU for strekningen Brokelandsheia ‒Kristiansand og Kristiansand‒Egersund. d.For å få mest mulig transport til og fra nytt Biozin-anlegg i Åmli på jernbane, må industrisporet mellom Nelaug stasjon og Åmli oppgraderes. e.Mer gods må overføres fra vei til bane. For å fjerne flaskehalser og økt robusthet i ruteplanen for gods mellom Kristiansand og Stavanger må det etableres to krysningsspor på denne strekningen. f. Eydehavn havn får status som stamnetthavn 4.Agder fylkeskommune mener fylkeskommunene må sikres finansielle ressurser som gjør det mulig både å sikre en god helhet i veisystemet, ta igjen etterslep på fylkesvei og sørge for at eksisterende veinett blir i stand til å møte en fremtid med større klimatiske variasjoner. Det må settes av sentrale midler til skredsikring, tunneloppgraderinger og sikring av kritisk infrastruktur. Agder fylkeskommune forutsetter at Nye Veier AS sitt arbeid med utbygginger i deres portefølje fortsetter. 5.Agder fylkeskommune mener at det må etableres sammenhengende trafikksikre transportkorridorer som sikrer god fremkommelighet hele året gjennom hele Agder, med effektive knutepunkter for person- og godstransport. Dette innebærer at: a.Riksveiprosjekter som er vedtatt eller startet opp i gjeldende NTP-periode må fullføres. b.Nye Veier må sikres finansiering til ferdig utbygd E18/E39 gjennom Agder, inkludert Ytre Ring rundt Kristiansand. Det legges til grunn av Nye Veier bygger og drifter nødvendig infrastruktur langs de veiene de bygger for å legge til rette for kollektivtransport, døgnhvileplasser, park& ride mv. c.Fv. 415 Åmli‒Fiansvingen og fv. 460 Vigeland‒Remesvik må sikres statlige tilskudd for å kunne utbedres til robuste og fremkommelige regionale transportkorridorer for næringslivet. d.Fv. 42 langs Sirdalsvannet må skredsikres med hjelp av statlige tilskudd. e.Bygge/fullføre ny vei fra Heftingdalen/E-18 til Eydehavn havn. f.RV.9 Kristiansand – Hovden må sikres full finansiering i forhold til ferdigstillelse av prosjektet «gul stripe til Hovden» g.Rv. 41–krysset E18/Timeneskrysset – Kjevik anbefales utbedret i dagens trase for å bedre trafikksikkerheten, og sikre bedre fremkommelighet for sykkel- og gange. 6.Staten må inngå forpliktende byvekstavtale med kristiansandsregionen, hvor følgende tiltak er spesielt viktige; a.Ny kollektiv- og gang-/sykkelvegbru mellom Universitet i Agder og Sørlandets sykehus, som grunnlag for en indre kollektivring. b.Fullføre fire gjenstående etapper av sykkelekspressveien gjennom Kristiansand, inkludert fullføring av gang-/sykkelløsning på ny Varoddbru på E18, hvor gang-/sykkelvegløsningen ble redusert for å holde investeringsrammen i prosjektet. Etablere sammenhengende kollektivfelt langs riksvei inn og ut av sentrum. 7.For å nå nasjonale og regionale klimamål er det avgjørende at staten yter forutsigbart og betydelig økt tilskudd til drift av kollektivtrafikken. 8.Det må gis mulighet for at staten kan inngå forpliktende avtaler om virkemidler for bærekraftig transport også i mellomstore byområder som arendal-grimstadregionen. 9.Transportetatenes anbefaling om en videreføring av standard på 7,5 meter på rv. 9 for strekningen Kristiansand-Hovden støttes. Rv. 9 vil bli en viktig forbindelse til E134, og for å få full effekt for transportkorridor 4c, må rv. 9 sees i sammenheng med E134. Strekningen Hovden–E134 må utbedres i siste planperioden. 10. Gullknapp utvikles som et senter for droneflyvning bla for «blålys» etatene og el-fly opplæring. Finansiering av bemannet tårntjeneste må sikres. 11.Agder fylkeskommune støtter seg til Handlingsprogrammet for riksveier 2018‒2023 for Statens vegvesen prioriterer utbedring av to strekninger på rv. 41, «Treungen–Vrådal» og «Herefoss–Hynnekleiv», men mener strekningen må inkludere «Søre Herefoss–Herefoss». Følgende formulering innarbeides i teksten: Tog og togtilbud skal være universelt tilrettelagt i Norge. Dette må inn som et krav i nasjonale føringer for jernbane - både for tilrettelagt stasjoner og vogntog. Alle vogner som frakter passasjerer skal kunne ta imot rullestolbrukere. Ordningen der passasjerer som bruker rullestol selv må ringe til de ulike selskapene for å sikre plass på toget må endres og integreres som en del av billettbestillingssystemet. Systemet må snakke på tvers av operatører og selskap. Fv 42 er en hovedåre for indre Agder. Statlige midler er nødvendig for å få gjennomført betydelige utbedringer og da særlig fra Evje til Tonstad. Langs Sirdalsvannet må det skredsikres med hjelp av statlige tilskudd. Agder fylkeskommune ber om at det prioriteres mer midler til opprusting og oppgradering av fylkesveier. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Oppgjør i samsvar med avtalen om uttreden fant sted i 2020. |
|
|
Oppgjør i samsvar med avtalen om uttreden fant sted i 2020. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Delegering av myndighet 2.Fylkestinget gir fylkesutvalget vedtaksmyndighet i alle saker så framt det ikke fremgår av lov eller forskrift at fylkestinget selv eller andre må fatte vedtaket. Fullmakten innebærer også at fylkesutvalget kan omgjøre vedtak av andre organer som er underordnet fylkestinget så framt lov eller forskrift ikke er til hinder for dette. Delegeringsadgangen er hjemlet i kommuneloven §§ 5‒3 tredje ledd og 5‒6 femte ledd, 2. pkt. 3.Fylkesutvalget har myndighet til å gi fylkesordføreren utvidet fullmakt til å treffe vedtak i alle, bestemte eller enkeltstående saker som ikke har prinsipiell betydning og som ikke er omfattet av delgeringssperre fastsatt i eller i medhold av lov. Delegeringsadgangen er hjemlet i kommuneloven §§ 5‒3 tredje ledd, 5‒6 femte ledd og 6‒1 femte ledd. 4.Fylkestinget delegerer til fylkesordfører myndighet til å treffe vedtak i hastesaker etter kommuneloven § 11‒8 første ledd jf. § 6-1 fjerde ledd bokstav b. Dersom fylkesordfører er forhindret fra å utøve myndigheten, ligger myndigheten til fylkesvaraordfører. Dette gjelder saker som skulle ha vært avgjort av fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalg eller annet organ, når det er nødvendig å treffe et vedtak så raskt at det ikke er tid til å innkalle organet som skulle ha avgjort saken. 5.Melding om vedtak truffet i medhold av punkt 2‒4 skal så raskt som mulig forelegges organet som skulle ha avgjort saken. I den hensikt å iverksette ulempe- og skadebegrensende tiltak har fylkesordfører myndighet til å pådra fylkes-kommunen økonomiske forpliktelser innenfor rammene i budsjettet. Oversikt over forbruk etter denne myndigheten skal så snart som mulig forelegges fylkestinget. 6.Varighet gjelder til fylkestinget den 16. juni. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
I utlysningen spesifiseres det at en oppfordrer til flerdisiplinær forskning på situasjonen i Agder knyttet til beredskap ved pandemi. Det er ønskelig med forskningsprosjekter knyttet til erfaringer vi har gjort oss generelt knyttet til pandemisituasjonen. Aktuelle problemstillinger kan være: Hvordan bruke erfaringer fra barnehage, skole og sykehjem for å se om noen av de nye rutinene har elementer som kan brukes innovativt i offentlig sektor. Hvordan vurderer vi det vi har lært i pandemi-situasjonen opp mot læringspunkter som handler om risikoutsatte/sårbare barn, erfaring fra barnehage, skole, digital opplæring/bruk, frivillighet eller utenforskap. Hvordan har pandemien påvirket levekårene, økonomisk, sosialt og miljømessig for enkeltgrupper i Agder. Hvilke konsekvenser har pandemien fått for næringslivet i Agder, og hvordan kan det løses Hvordan har ulike regionale forskjeller i håndtering av nasjonale retningslinjer slått ut, og hva betyr det for regionen på kort eller lang sikt. Hvordan skal vi som innbyggere/institusjoner opptre etter pandemien. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Budsjettendringene er gjort, og fordeling av midlene foretatt i samsvar med vedtaket i saken. |
|
|
Budsjettendringene er gjort, og fordeling av midlene foretatt i samsvar med vedtaket i saken. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Anbefalt tomt på Doneheia i Mandal utgjør et areal på 14700 m2, hvor ny bussoperatør vil måtte inngå leieavtale på om lag 10 000 m2 etter samme prinsipper som ved bussanleggene i Kristiansand og i Arendal. De resterende 4700 m2 anbefales avsatt til utvikling av anlegget og økt tjenesteproduksjon, og eventuelt etablering av et mer permanent bussanlegg med tilhørende fasiliteter for bussmateriell og personell. 3.Samlet prosjektkostnad for kjøp av tomt, opparbeiding, trafo og nødvendig infrastruktur er kostnadsberegnet til 25 mill. kroner. 4.Tiltaket finansieres med 3 mill. kroner i økt mva.-kompensasjon og 22 mill. kroner i økt låneopptak. 5.Etter et års drift av anlegget blir Fylkesutvalget forelagt en økonomisk oversikt over de finansielle kostnadene av låneopptakene sett opp mot leieinntekter fra bussoperatørene. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
2.Fylkestinget vedtar Handlingsprogram for Regionplan Lister 2030 (2021‒2024). 3.Fylkestinget delegerer språkvask og mindre redaksjonelle endringer til administrasjonen i Agder fylkeskommune. •Nytt tiltak under 1.5.1: Videreutvikle frivillighetssentralen som sentral aktør. •I punkt 2.2.1 foreslås det at arbeidstakerorganisasjonene legges til som samarbeidspartner. •Under punkt 2.2.3 foreslås det å endre hele punktet til: Arbeide systematisk for heltidskultur. Kommunene skal som hovedregel lyse ut hele og faste stillinger. Det kan gjøres ved å for eksempel tilby lærlinger som er ferdige hele faste stillinger. •Det foreslås inn nytt punkt 2.2.6: Agder fylkeskommune anbefaler at alle kommunene i Lister innfører 5 dagers skole. •Det foreslås inn nytt punkt: 2.2.7: Bruke kommunenes innkjøpsmakt med hensyn til seriøsitetsbestemmelser og klimautfordringer. (Kommunene er ansvarlige.) •Endring av punkt 3.2.2 til: Utbedre FV 42 gjennom Lister med gul stripe på hele strekningen. •Endring av punkt 4.1.1 til: Opprettholde og videreutvikle en desentralisert videregående skolestruktur som styrker gjennomføringsgraden og dekker regionens behov. Forslag knyttet til fv 42: -Ny tunnel gjennom Haukomfjellet er ferdigstilt etter et spleiselag mellom stat, fylkeskommune og kommune. Kommentar: Vi må skille på handlingsdelen og selve planen. Denne teksten bør inn i planen frem mot 2030 og legge til samme tekst i handlingsdelen, men erstatte «ferdigstilt» med «planlagt og finansiert» -Fv 42 utbedres slik at det kan tilrettelegges for spredt boligbygging og vekst i hele Lister, og at den kan fungere som en sikker veg med trygg fremkommelighet for tungtransport -Det er viktig med fortsatt vekst og utvikling i hele regionen, og at regionalt og kommunalt planverk legger til rette for tilstrekkelig boligbygging og næringsutvikling i hele Lister-regionen. -Forhold knyttet til spredt boligbygging avgjøres av lokale planmyndigheter. Forslag knyttet til «Fergefritt Agder» -Oppfølgingen av mulighetsstudien «Fergefritt Agder» er konkretisert og det jobbes med et langsiktig mål om fastlandsforbindelser når dagens fergekontrakter utgår. Til pkt 2.5.2. om samarbeidspartnere. Forslag til tillegg: Samarbeidspartnere: Agder fylkeskommune, Listersamarbeidet, kommunene og USUS Nytt punkt 3.1.2 - Det er viktig med fortsatt vekst og utvikling i hele regionen, og at regionalt og kommunalt planverk legger til rette for tilstrekkelig boligbygging og næringsutvikling i hele Lister-regionen. - Forhold knyttet til spredt boligbygging avgjøres av lokale planmyndigheter. Tillegg til rådmannens innstilling i pkt 3.2.2 -Fv 42 utbedres slik at det kan tilrettelegges for spredt boligbygging og vekst i hele Lister, og at den kan fungere som en sikker veg med trygg fremkommelighet for tungtransport - Ny tunell gjennom Haukomfjellet må planlegges og finansieres. Endre punkt 3.2.9 til Oppfølging av mulighetsstudie «fergefritt Agder» er konkretisert og det jobbes med et langsiktig mål om fastlandsforbindelser når dagens fergekontrakter utgår Det etableres et forpliktende samarbeid for en samordnet Bolig, Areal og TransportPlanarbeid (BATP) i Listerregionen. Planarbeidet vil gi grunnlag for kommunale planer og bidrag til måloppnåelse av Regionplan Agder 2030 og Regionplan Lister 2030. Resultatet av arbeidet kan danne grunnlag for en senere avtale med staten om medfinansiering av infrastrukturtiltak etter modell av byvekstavtaler. Målet er å gjøre regionen attraktiv for bosetting og næringsetableringer gjennom god tettstedsutvikling og bruk av eksisterende og planlagt infrastruktur. Planarbeidet skjer i samarbeid mellom kommunene, Lister IPR og Agder fylkeskommune. Vedtatt plan er lagt ut på våre internettsider. |
|
|
Vedtatt plan er lagt ut på våre internettsider. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Gjennomført. |
|
|
Gjennomført. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Gjennomført. |
|
|
Gjennomført. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Medias fremstilling har berørt mange, også meg. Det er mange grunner til at vi ikke kan gå inn i enkeltsaker, så tilsvaret vil omhandle fylkeskommunens holdning til rasisme generelt. Alle rasistiske holdninger skal motvirkes i henhold til vår felles satsning i LIM planen og vi har nulltoleranse overfor alle former for rasisme. Vi anerkjenner at dette arbeidet er tar lengre tid enn ønskelig, men har via rådgiver for minoritetsspråklige intensivert arbeidet for likestilling, inkludering og mangfold. Skolenes like og ulike tiltak bygger blant annet på overordnet del av læreplanverket, LIM planen 2015-2027, Regionplan 2030 og skolens plan for elevmiljø. Skolens ansatte og i særdeleshet rektor har handlingsplikt innen opplæringslovens kapittel 9a. Skolene vil derfor alltid ta tak i saker de får muntlig, skriftlig eller via ny mobbeknapp. Skolene jobber aktivt med å skape gode relasjoner elevene imellom, samt mellom skolens ansatte og elevene. VIP/VIP makker (forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen), miljøarbeid generelt og samarbeidsprosjektet med kommuner er blant flere tiltak skolene praktiserer aktivt. Tiltakene for å oppnå inkludering, mangfold og likeverd, er mange og varierte. Skolene står ikke alene i eventuelle saker som aktualiseres. Oppvekstombudet i Agder, Politi, PPT, Arkivet Kristiansand, ulike kommunale tjenester og statped trekkes inn ved behov. Grunnlaget for tiltakene i Agder vil være at de planene vi allerede har synliggjøres og aktualiseres både for offentlige og private aktører. Samtidig må vi stimulere til forskning innen området, slik at de planene vi har kan endres i takt med kunnskapen vi får. Tiltakene i seg selv må dekkes av mange ulike aktører, både offentlige, private og frivillige organisasjoner. Kulturbygging og kulturforståelse tar tid, der møte mellom mennesker er avgjørende. Barn og unge er de som i størst grad oppnår denne kompetansen gjennom skolene våre. LIM planen (likestilling, inkludering og mangfold) er fylkets hovedplan for å bedre situasjonen for mange ulike grupper i vår region. Den er utarbeidet i tråd med Regionplanen og dagens forskning. LIM planens femte hovedmål for 2027 er: Respekt og kulturforståelse gjennomsyrer lokalsamfunnene på Agder. Kommunikasjon i offentlige rom preges av respekt for menneskeverdet og forståelse for ulike livssyn, religioner og politiske oppfatninger. Vi har alle et felles ansvar og tusen takk for spørsmålet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Agder fylkeskommune sitt utgangspunkt i utarbeidelsen av tilbudsstruktur for voksne følger de nasjonale retningslinjene og forskrift til opplæringslovens § 6-45: «Den vaksne skal i søknaden føre opp den ønskte sluttkompetansen. Vaksne søkjarar med rett til videregåande opplæring etter § 4A-3 skal til vanlig få tilbud om opplæring i samsvar med den sluttkompetansen dei ønskjer». I inntaket 2020, og i framtidige inntak, er det ønskelig å følge lovverket i så stor grad som mulig – man søker derfor så langt det går å oppfylle de voksnes ønskede sluttkompetanse. Likeledes er Agder fylkeskommune sin målsetting at man i Agder skal sikre at unge og voksne blir kvalifisert til videre studier eller arbeidsliv. Dette er politisk forankret gjennom tidligere saker om tilbudsstruktur og i fylkeskommunens plan- og strategiverk. Ved inntaket for voksne vår 2020, fikk rundt 1000 voksne tilbud om opplæring på Vg1 eller Vg2 nivå. En tilbudsstruktur for voksne skal dermed forankres, ikke bare i lov og forskrift, men også i regionens kompetansestrategiske retning. Per nå har vi om lag 1200 voksne i videregående opplæring. Det er helt sentralt at en dimensjonering av tilbud til voksne utarbeides med blikk på sjansen til læreplass etter endt utdanning. Dersom vi strukturerer tilbudet for voksne ved hjelp av en såkalt ‘meny’ med opplæringstilbud som de voksne kan velge mellom, gir det utfordringer både i forhold til de voksnes rett og i forhold til behov i arbeidslivet. Et eksempel er tilbud innen helse- og oppvekstfagene. Resultatet av en forutbestemt tilbudsstruktur ble at mange minoritetsspråklige voksne ble slusa inn mot helse- og oppvekst. Dette ser vi konsekvensene av i dag, da mange av de som valgte helse og oppvekstfag ikke får læreplass og er i dag i vårt vg3 tilbud. I høringsuttalelsene til tilbudsstrukturen fra opplæringskontor og partene i arbeidslivet kommer resultatene av denne typen organisering av dimensjoneringen klart fram. Det er ikke læreplasser nok for de voksne. Å utarbeide en slik meny for dimensjonering av tilbud, vil nok gi en større forutsigbarhet for skolene. Samtidig er det slik at de voksne har rett til å bli tilbudt ønsket sluttkompetanse. Vi kan påvirke gjennom karriereveiledning, men kan ikke nekte voksne ønsket sluttkompetanse. Dette er et viktig prinsipp, og noe som blir forsterket ytterligere gjennom blant annet Lied utvalget. Det er derfor viktig at tilbudsstrukturen kommer som resultat av karriereveiledning og vurdering av mulighet for læreplass, ikke som et forutbestemt tilbud. Samtidig er det slik at erfaring viser at tilbudsstrukturen ikke endres mye fra år til år og de voksne kan likevel regne med en forutsigbarhet. Klasser settes altså i gang etter karriereveiledninger. Generelt er mangel på læreplasser ei utfordring for de voksne, og da særlig minoritetsspråklige voksne. Arbeidslivets kapasitet til å ta imot lærlinger, både de med og uten minoritetsbakgrunn, er styrende for det videre arbeidet. Samtidig vil en styrking av norskopplæringen, og utvikling av fleksible, digitaliserte løsninger være viktige. Det vil likeledes være et mål og benytte realkompetansevurdering i større grad enn tidligere. For å få til en bærekraftig tilbudsstruktur for voksne er det viktig at man ser på særegenhetene innenfor regionen. Karriere Lyngdal sin mulighet til å få plassert de voksne er annerledes enn i Kristiansand, der mangler man blant annet lokaler og læreplasser. For Arendalsregionen er det viktig å få ned antall tilbud innen helse- og oppvekstfag. Forutsetningen for dette er at man klargjør for alternative sluttkompetanser. Dette må gjøres uten at det går på bekostning av voksnes rettigheter. Gjennom regjeringens tiltak for at ledige og permitterte voksne uten rett skal få fullført videregående opplæring, har Agder fylkeskommune, i samarbeid med NAV, satt i gang et stort arbeid for å få motivert og rekruttert voksne uten rett til tilbudene vi har iverksatt. Karrieresentrene i Agder har fått midler for å iverksette ordningen. Vi har allerede en jevn pågang av voksne uten rett som tar kontakt med karrieresentrene for realkompetansevurdering, eksamenskurs med videre. Forsterking av språk samt praksisplass for voksne er tiltak som er i komminga for de voksne uten rett. Vi er svært glade for at pandemimidlene gav oss i Agder denne muligheten til å tilby opplæring også for voksne uten rett. Vi har videre lagt oss på en linje der vi velger å være rause når det kommer til voksenretten. Det som bestemmer hvorvidt de voksne får et tilbud eller ikke, er til syvende og sist antall ledige plasser. Vi jobber kontinuerlig med å skaffe midler slik at også voksne uten rett kan få ønsket sluttkompetanse. I dag er lovverket rigid på dette, men pandemimidlene avhjelper noe. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Først må jeg si at jeg er overasket over at dette spørsmålet kom fra Gro Bråten som sjøl deltok i drøftingen i fylkesutvalget der jeg orienterte om vårt arbeid og hvor jeg spurte om noen ønsket å få opp en sak på dette. Ingen spørsmål og heller ingen kommentarer fremkom. Utfordringene med å skaffe midler til driften av flyplassen har vært kjent for fylkesordfører gjennom mye av 2020. Det har vært flere møter med Fossekompaniet, Arendal og Froland kommuner. En arbeidsgruppe med kommunedirektører i Arendal og Froland og fylkesdirektør Samferdsel og eiendom ble nedsatt for å se på alternative muligheter i dialog med Fossekompaniet. Jeg har i samarbeid med ordførere i Arendal og Froland og ledelsen i Fossekompaniet drøftet ulike tilnærminger. Planene for Gullknapp Aerial Center og flyplassens driftsutfordringer har blitt presentert både for meg som fylkesordfører og for vårt hovedutvalg for næring, klima og miljø. Planene er også presentert for Aust-Agder kompetansefond og for Aust-Agder næringsselskap. Fossekompaniet som hovedeier av flyplassen har signalisert at det trengs ca 15 mill kroner pr år til å kunne holde flyplassen åpen med tårntjenester. Dagens drift gir ikke inntekter som kan dekker utgiftene, og driften har derfor blitt tilført driftsmidler. Dette har Fossekompaniet signalisert at de ikke kan fortsette med i samme omfang videre. I statsbudsjettet for 2021 ble Agder fylkeskommune tildelt 2249000 kr i økt rammetilskudd som var ment å kunne dekke driftstilskudd til flyplassen. I budsjett for Agder fylkeskommune er dette beløpet vedtatt tildelt driften av flyplassen. Jeg har som fylkesordfører signalisert at det ikke vil være rom for driftstilskudd utover dette. Jeg er kjent med at det er tatt initiativ fra Arendal kommune for å se på om det finnes alternativ for økt støtte. Vi vil selvsagt delta i samtaler rundt dette, men mener vi har begrenset handlingsrom utover den støtten som er vedtatt. Målet er selvsagt en fullt åpen flyplass med tårntjenester, men Fossekompaniet har signalisert at de med tilskuddet legger opp til å holde flyplassen vinteråpen men at det ikke blir noen tårndrift. Tårndrift trengs ikke til daglig bruk, men kun når flyskolen trener instrumentlanding. Den informasjonen vi har fått om flyskolen er at den er i god drift med god tilgang på elever. Det har blitt ferdigstilt ny hangar til flyskolens drift. Det har vært prosesser for å sikre konsesjoner som sikrer flyplassen nødvendige tillatelser til flyskolens aktivitet. Her har også fylkesutvalget avgitt sine innstillinger. Med den situasjonen som flyplassen er i mener jeg det vil være naturlig at flyskolen selv tar ansvar for drift av tårntjenester som trengs til undervisning. Det har vært gjort flere henvendelser til statsråder, agderbenken o.a for å understreke behovet for driftsstøtte til flyplassen og at drift vil være et viktig grunnlag for å kunne videreutvikle ideene rundt Gullknapp Aerial Center. Det vil være naturlig at denne kontakten videreføres i 2022 som del i arbeidet med å utvikle senteret. Gullknapp Aerial Center har svært spennende planer og ideer for fremtiden med å utvikle nye næringer knyttet til drone, pilotskole og el-fly. Utviklingen av senteret vil måtte skje på forretningsmessige prinsipper hvor fylkeskommunen ikke kan ta noen aktiv rolle. Her må handlingsrommet som er i vårt virkemiddelapparat i regionen utfordres. Torsdag 11. februar hadde fylkesvaraordfører Bjørn Ropstad og meg et møte med statssekretær i samferdsel Anders Tyvand der vi tok opp problemstillingen vedrørende driftsmidler. Vi fikk ingen signaler om at det kan forventes noe her. Lørdag 13. februar sendte jeg en mail til ordfører i Arendal og til ordfører i Froland. Mitt spørsmål var om det var noe nytt å melde derfra og det var det ikke. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Agder fylkeskommune er ikke fornøyd med resultatene på formidling til læreplass. Agder har kultur for yrkesfag, og den kulturen ønsker fylkeskommunen å bygge videre sammen med arbeidslivet. Hovedmålet er læreplass til alle ungdomssøkere. Først og fremst må det tverrfaglige arbeidet styrkes. Skole, arbeidsliv og fagopplæring må samhandle bedre for å sikre at hver enkelt søker til læreplass formidles til en lærekontrakt. Det er nødvendig å utfordre «sovende lærebedrifter», dvs godkjente lærebedrifter som ikke har lærling, til å komme på banen. Det må også arbeides aktivt for å rekruttere nye lærebedrifter. Her ønsker vi et nært og godt samspill med opplæringskontorene. Dette arbeidet er allerede initiert og forsterket administrativt. Så må fylkeskommunen feie for egen dør, vi må sikre at alle våre lærlingehjemler faktisk er i bruk. Dette ville gitt en forbedring på over to prosentpoeng. Yrkesopplæringsnemnda har en sentral rolle i det videre arbeidet. Medlemmene i Yrkesopplæringsnemnda er organisasjoner som alle i sterk grad er sentrale aktører og ambassadører for læreplasser. Vi må derfor lytte til og ta råd fra nemnda, samtidig som det enkelte medlem kan påvirke i sine organisasjoner. Sammen med utdanningsadministrasjonen bør Yrkesopplæringsnemnda utarbeide en strategi som sørger for inntak av flere lærlinger. Samtidig må vi sørge for at virkemiddelapparatet som næringslivet trenger, støtter opp om dette. Resultatene er paradoksalt noe svakere fordi Agder er landsledende på voksne søkere til læreplass. Dette er voksne som ønsker å få en formell kvalifikasjon til å delta i arbeidslivet. En betydelig andel av disse er minoritetsspråklige som vil bidra i samfunnet. De voksne søker læreplass i offentlige fag, da spesielt helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Omfanget av søkere er så stort at kommunene ikke har kapasitet til å tilby disse en læreplass. Utfordringen er ikke bare økonomi, men de skal også ha faglige ledere og instruktører som kan gi nødvendig opplæring. At så mange voksne ønsker en formell kvalifikasjon bidrar til bedre levekår på Agder, i tråd med regionplanen. Når kommunene ikke kan tilby læreplass, har fylkeskommunen et opplæringstilbud gjennom Vg3 fagopplæring i skole som også fører frem til fagbrev. Høsten 2020 ble det opprettet fire ekstra grupper innenfor helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utdanningsdirektoratet måler andelen søkere som får læreplass. Når omfanget av voksne søkere som får opplæring gjennom Vg3 er høyt, vil nødvendigvis andel formidlet til læreplass bli lavere. Hadde Agder vært et gjennomsnittsfylke på voksne søkere, ville formidlingsgraden vært høyere. I tillegg tok Kristisand kommune i 2020 inn 50 færre lærlinger enn normalt, noe som utgjorde ca 3 pst på formidlingsgraden. Frafallet i videregående opplæring er størst i overgangen mellom Vg2 og lære. Voksne skal ivaretas, bl.a gjennom Vg3, men vi er nødt til å prioritere ungdom først. Ungdom skal vite at det er en læreplass i andre enden når de begynner på et yrkesfaglig løp. Spesielt viktig vil arbeidet med søkere som har slitt med motivasjonen eller har et tilretteleggingsbehov være. Dette er en nasjonal utfordring, men Agder tar mål av seg å være i førersetet her. En systematisk samhandling mellom skole, opplæringskontor/ lærebedrift og fagopplæring hvor den enkelte ungdom blir fulgt opp tett i overgangen til bedrift, vil kunne være løsningen her. Vi må stå sammen for å styrke yrkesfagene og de som er elever og lærlinger der. Her har vi alle et ansvar. Uavhengig av politisk ståsted, i posisjon eller ikke, har vi alle samme mål. Vi har dermed også like stort ansvar for å påvirke våre omgivelser og sørge for nok læreplasser og virkemidler til at dette kan skje. Vi må sørge for at det er best mulig kvalitet på opplæringen i skolen på VG1 og VG2, og at dette skjer i et tett samarbeid med næringslivet. Vi må alle sørge for å holde trykket på de organisasjonene vi representer, slik at alle tar sitt ansvar og sørger for at det er nok læreplasser. Dette gjelder i både privat og offentlig sektor. Ingen må hvile i dette arbeidet. For to uker siden kontaktet jeg leder av yrkesopplæringsnemnda og inviterte meg inn. Jeg deltar i møte 16. mars. NHO har også etter min henvendelse invitert til et møte kommende uke der også Gro Bråten deltar. Gjennom 2020 har både fylkesrådmann og fylkesordfører i direkte dialog med kommunene tatt opp situasjonen og bedt om innsats fra deres side. Vi har også bedt KS ta dette opp i møter med kommunene. Bedriftene på Agder er gode og her kan jeg nevne Andersen Mekaniske Verksted i Flekkefjord hvor ca 10 % av de ansatte til enhver tid er lærlinger. Vi kan være stolt av bedriftene på Agder, men det gjenstår en god del for det offentlige, stat og kommuner. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det er riktig at Agder har to minoritetsrådgivere, en på Kvadraturen og en på Sam Eyde. Selv om de har kontorer på disse skolene, skal minoritetsrådgiverne være tilgjengelig for hele fylket. De skal både informere de ansatte på våre skoler og følge opp enkeltelever. Minoritetsrådgiverne er blitt invitert inn når skolenes rådgivere møtes. Vi ble invitert til å søke om utvidelse av ordningen i 2020. Vi søkte om utvidelse, men fikk dessverre ikke denne. Det er IMDI som har arbeidsgiveransvaret for minoritetsrådgiverne. Vi har hatt møte med IMDI om hvordan ordningen fungerer i Agder fylkeskommune. Utdanning samarbeider med de to tidligere IMDI ansatte som nå er på avdeling for Bærekraftig utvikling. Sammen arbeider vi for å få del i utvidelse av ordningen. Også her er det viktig at vi står sammen og gjør en felles innsats. Vi må følge opp de tydelige signaler regjeringen har gitt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Interpellasjonen gjelder E18 fra Moland industriområde i Risør kommune til Buråsen i Gjerstad kommune. Interpellanten har bedt om informasjon om hvilke avtaler som er inngått i forbindelse med planlagt utbygging av E18 Dørdal – Tvedestrand og om fylkesordfører vil ta nye initiativ for å søke etter alternativ som imøtekommer næringslivets ønsker om å beholde gamle E18. I forbindelse med kommunedelplan for E18 Dørdal – Tvedestrand ble det forutsatt at dagens E18 fra Molandkrysset v/ Moland industriområde østover til Buråsen hvor ny E18 kommer, skulle fjernes. Dette er en strekning på ca 4 km. Vilkåret kom inn i planprosessen som et kompenserende tiltak fordi ny E18 ble vedtatt lagt i ny trase i uberørt natur. Planarbeidet viste også at strekningen ville ha en begrenset funksjon i et overordnet vegnett. Nye Veier AS, Risør kommune og Aust-Agder fylkeskommune inngikk i september 2019 en samarbeidsavtale som inneholdt avtale om flere kompenserende tiltak for Risør. De viktigste elementene var en opprusting av Risørveien og fv 416 fra Moland industriområde til ny E18. I avtalen ble det også tatt inn et punkt knyttet til den omtalte strekningen av E18: «Reguleringsplanprosessen vil avklare om dagens E18 fra Moland til Buråsen skal ha en funksjon. Dersom strekningen ikke skal være en del av offentlig vegnett forplikter Nye Veier seg til å fjerne de deler av vegen som ikke skal ha en etterbruk». Statsforvalteren i Agder (den gang Fylkesmannen) trakk sin innsigelse til kommunedelplanen under forutsetning av at gamle E18 ble fjernet. Statsforvalteren var ikke part i samarbeidsavtalen. Risør kommune har på bakgrunn samarbeidsavtalen fått Nye Veier til å utarbeide et kunnskapsgrunnlag som vurderer ulike sider av det å beholde eller fjerne gamle E18. Det har i den senere tid vært et sterkt engasjement fra Risør kommune og de næringsdrivende på Moland for å beholde veien. For kjørende fra øst vil bruk av dagens E18 være ca 5 km kortere enn via ny E18 og fv 416. En vil spare 2-3 min i kjøretid. Samlet vil dette medføre økte kostnader for bedriftene. Fylkesutvalget vedtok enstemmig i møte 6/10 2020: «Buråsen – Moland på dagens E18 bør tilbakeføres til skogsareal når ny vei er ferdigstilt». Fylkesutvalget i Aust-Agder behandlet kommunedelplanen og vedtok at innsigelse til indre alternativ kunne trekkes dersom det ble inngått avtale om utbedring av fv 416 mot Risør. Ut over dette kjenner ikke jeg til at det er inngått avtaler eller gjort vedtak som berører saken. Jeg har deltatt i møter med både Risør kommune og de næringsdrivende. Saken er godt belyst. Jeg har forståelse for at de næringsdrivende på Moland ønsker å beholde dagens E18 og dermed få en rask og effektiv påkobling til E18 østover. Kunnskapsgrunnlaget som er laget viser at det er ca 340 kjøretøy som vil bli berørt. Samarbeidsavtalen som er inngått gir en helhetlig løsning for både Nye Veier og Risør kommune hvor et viktig element er å kompensere lengre reisetid med en utbedret fv 416 og bedre kobling til Moland. I tillegg er det tatt inn forutsetninger om nytt Risør kryss og etablering av kollektiv og P& R-anlegg. Det skal også vurderes muligheter for etablering av nye næringsområder i nærhet til ny E18. Samlet for Risør er dette en svært god avtale. Jeg har respekt for avgjørelsen Statsforvalteren har tatt i saken. I slike store og viktige planprosesser som dette er forutsigbarhet viktig. Selv om noe få kjøretøy får en noe lengre veg, mener jeg saken også må sees i et miljø og klimaperspektiv. Det vil være store samfunnskostnader forbundet med å opprettholde vegen. Fylkesutvalget var enstemmige i sin uttalelse til planprogrammet om at vegen burde tilbakeføres som forutsatt. Jeg kan ikke se at det som nå er kommet frem av opplysninger endrer dette standpunktet. Når i tillegg Statsforvalteren har tatt sin beslutning i samme retning, kan jeg ikke se at det er noe grunnlag for å ta nye initiativ i saken. Nå er det viktig at alle involverte i planprosessen sikrer at mest mulig av samarbeidsavtalen blir oppfylt på en god måte gjennom at Risør får en bedre adkomstvei, næringsområdet får en god adkomst fra ny E18, det etableres et velfungerende kryss på E18 og det tilrettelegges næringsarealer rundt nytt kryss. Samlet sett tror jeg dette vil gi en svært etterlengtet effekt på bosetting og næringsetableringer i østre del av Agder. Mandag midt på dagen fikk jeg melding fra ordfører i Risør om at denne saken vil bli tatt opp i det interkommunale planstyret i morgen onsdag. For meg vil det være naturlig å se hva vedtaket blir før vi endelig konkluderer og jeg avventer henvendelse fra det interkommunale planstyret. Det er da opp til fylkestinget om man ønsker å se på saken med nye øyne. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Svar fra fylkesordføreren: 1. -Regionplan 2030 inneholder et fremtidsbilde om at «Regionens natur- og landbruksområder er ivaretatt for fremtidige generasjoner og er en del av regionens ressursgrunnlag og identitet. Naturmangfoldet og leveområdene til sårbare arter er ivaretatt». Dette omfatter også insekter. -Ansvaret for insekters ve og vel er fordelt på flere enheter og avdelinger i fylkeskommunen. En del av ansvaret er lovpålagt, mens annet ivaretas gjennom ulike planer og politiske vedtak. Mye av det spesifikke ansvaret ligger hos kommunene, statsforvalteren og andre statlige etater, men fylkeskommunens ansvar nevnes blant annet i "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023" der regjeringen forventer at "Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for gode leveområder for ville, pollinerende insekter gjennom planleggingen og drift av arealer". -Fylkeskommunens retningslinjer for praktisering av bærekraft ved bygging drift og vedlikehold av fylkeskommunens veier og bygninger vil bli ferdigstilt i denne våren, og politisk behandlet sammen med eiendomsstrategien høsten 2021. Samferdsel og eiendom er sentrale for å legge til rette for artsmangfold og leveområder for insekter i fylkeskommunens eget virke. -En konkret oppgave er faglig begrunnet skjøtsel av kilometervis med artsrike veikanter langs fylkesvei. -Fylkestinget har nettopp vedtatt solblom som ny fylkesblomst, og denne er knyttet til riktig forvaltet kulturmark, som også er svært viktig for en del av våre sjeldne, men viktige insekter. -Avdeling for bærekraftig utvikling har noe av ansvaret for pollinerende insekter, som følge av andre lovpålagte oppgaver knyttet til forvaltning og vern, deriblant konsesjonssaker og høringsuttalelser gjeldende fysiske tiltak i vassdrag samt oppgaver og ansvar som gjelder kystlinje, der mange insekter tidlige levetid utspiller seg. Regional plan for naturmangfold skal utarbeides i perioden 2021-2024. Det vil være naturlig å fokusere deler av planen på insekter. 2. -Fylkesadministrasjonen har ikke en enhetlig plan for kommunikasjon om insekter og fokus på insekter i drift og skjøtsel av areal med skolene totalt sett. -Når det gjelder Tvedestrand videregående skole, er det i gårdsbruket ikke noe uttalt satsing på blomstereng, men det finnes kulturbeiter som blir gjødslet. -Fra Søgne videregående skole meldes det om mange tiltak for å fremme insekter. Elevene har blant annet fokus på å dyrke økologisk, man har blomstereng med stedegne frø fra NIBIO i Grimstad, elevene har selv utformet forvaltningsplan for gammel eik på eiendommene noe som sammen med å spare andre døde og døende trær er viktig for å opprettholde gode leveforhold for insekter. -Fylkeskommunen bør i egne prosjekter ha stort fokus på arealbruk og naturmangfold. Ytterligere mål for bevaring av naturmangfold vil også være i tråd med planlagt miljøfyrtårnsertifisering av fylkeskommunen, der egne bransjekriterier for naturmangfold og arealbruk skal hindre bruk av plantevernmidler, sikre bevaring og tilrettelegging av natur på eget område og økt fokus på å unngå å plante, samt aktivt å fjerne fremmede plantearter. -Det er per i dag ingen systematisk praksis på å beholde naturtomt ved nybygg/drift/vedlikehold, men dette bør få økt oppmerksomhet fremover. |
|
|
|
|
|
Svar fra fylkesordføreren: I et brev fra Grimstad kommune 18.12.2020 til Agder fylkeskommune sier kommunen følgende om uttredelse av Kilden teater og konserthus Sørlandet IKS: Kommunestyret behandlet i møte 15.12.2020 sak 20/215 budsjett og økonomiplan for 2021-2024. Her ble følgende vedtatt: «Opphør avtale med Kilden, legger til grunn 1 års oppsigelsestid. Kommunestyret er åpne for å revurdere denne budsjettposten når man ser utfallet at dialogen med Kilden om veien videre». Tilskuddet på 1,3 mill kroner er tatt ut av budsjettet fra og med 2023. I tillegg var det et tekstvedtak: «På bakgrunn av samtaler om videre drift i Fjæreheia, bes kommunedirektøren se på en løsning for at Grimstad kommune trer ut av sin 3% eierandel i Kilden IKS. Dette gjøres parallelt som det etableres en ny eierstruktur for Fjæreheia Amfi. Kommunestyret ber kommunedirektøren si opp avtalen med Kilden IKS før 31/12.20.» Det vises til selskapsavtalen for Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS §14 om uttredelse av selskapet. Det vises også til Avtale om regionalt tilskudd til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS datert 11.11.2013 punkt 8. Grimstad kommune vil tre ut av og si opp begge disse avtalene. Avtalene legger til grunn at det er to års oppsigelse for å tre ut av selskapet, og for å si opp våre økonomiske forpliktelser i selskapet. Jfr. Lov om interkommunale selskaper §30 er det ett års oppsigelsestid, og lovens forarbeider legger til grunn at det ikke kan avtales lengre oppsigelsestid enn det. Dette er forhold som vi må diskutere i det videre arbeidet. Vi ser frem til videre samarbeid i 2021 for å finne en ny struktur for Fjæreheia. Status fra samtale med Grimstad per nå: Spørsmålet som fortsatt er uavklart er hva som vil skje med anlegget framover. Dette er noe som vil bli drøfta videre. Kilden har gjort avtale med Ibsenkompaniet om forestillinger i Fjæreheia 2021 og 2022. Grimstad kommune har overført tilskuddet for 2021 og gjør det også i 2022, så lenge det er innholdsproduksjon i Fjæreheia som før. Status fra Kilden per nå: •Grimstad kommune har vedtatt å si opp avtalen om finansiering av Kilden •Grimstad kommune har vedtatt at de ønsker å trekke seg ut som eier av kilden. Begge disse vedtakene er meldt til KRS kommune og Agder fylkeskommune, med kopi til Kilden •Grimstad kommune har bekreftet at de står ved sine forpliktelser overfor Kilden i 2 år (jfr oppsigelsestid i avtaler), så nye situasjon vil først inntreffe fra 20023 om ikke annet avtales •Kilden har etablert et samarbeid med Ibsenkompaniet. Kompaniet planlegger å sette opp aktivitet i sommer, men dette er ikke endelig avklart pga corona. I 2022 planlegges oppsetting av Per Gynt. Kompaniet jobber bra med involvering av ulike aktører, også i Grimstad •Kilden har hatt møte med administrasjonen i Grimstad kommune om mulig overtakelse av anlegget i Fjæreheia. Kommunen jobber med dette nå. •Når det foreligger utkast til en avtale med Grimstad kommune, vil det bli fremmet en sak for styret i Kilden og deretter vil saken ble behandlet i representantskapet •Representantskapet vil bli informert om status i arbeidet på sitt neste møte den 29. april 2021. Hvis det kommer nye momenter i saken vil de folkevalgte holdes orientert. |
|
|
Hvis det kommer nye momenter i saken vil de folkevalgte holdes orientert. |
|||||
|
|
|
|
|
Godkjent i møte 20. april. |
|
|
Godkjent i møte 20. april. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Fylkestinget tar årsberetningen for 2020 til orientering. 3.Det foretas ikke trekk i rammen for 2021 for merforbruket i 2020 ved Fagskolen i Agder og Karriere Agder, Kristiansand. Trekket i rammen for 2021 for Kvadraturen videregående skole settes til 1 011 000 kroner. 4.Følgende beløp avsettes til bruk i 2021: Byremo videregående skole 900 000 kroner SMI-skolen Arendal 2 200 000 kroner SMI-skolen Kristiansand 1 100 000 kroner Avdeling for plan1 000 000 kroner Avdeling for kultur, idrett og frivillighet 2 300 000 kroner Sum7 500 000 kroner 5.Det settes av 20 mill. kroner inkl. merverdiavgiftskompensasjon til oppfølging av Skolebruksplanen fase 1. Prioritering av den samlede avsetningen for 2021 innarbeides i rapporten for 1. tertial. 6.Beløpene i pkt. 3, 4 og 5 ses mot disposisjonsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessige endringene. 7.Overføring av mer- og mindreforbruk spesifisert i vedlegg 1 for prosjekter i investeringsregnskapet fra 2020 til 2021 på brutto 121,4 mill. kroner godkjennes. Overføringen finansieres ved økt låneopptak på 100,1 mill. kroner, momskompensasjon økes med 20,8 mill. kroner og tilskudd fra kommuner/private økes med 0,5 mill. kroner. 8.Rammen for opptak av lån til nye investeringer i 2021 økes som følge av pkt. 7 over, og settes til 681,4 mill. kroner, jf. kommunelovens § 14-15 første ledd. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån ihht. Reglement for finans- og gjeldsforvaltning for Agder fylkeskommune, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommunelovens § 14-18 og avdragsbeløp fastsettes i budsjettet. 9.Prinsipper om overføring av mer/mindre forbruk gjelder også politisk virksomhet og blir overført til påfølgende år. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
2. Alle formuleringer som gjelder fylkestinget bør byttes ut med: «vedtar selv». Fylkesrådmann endres til fylkeskommunedirektør i hele dokumentet. 2.1.1.c «Fylkestinget vedtar eierskapsmelding i løpet av de to første årene i fylkestingsperioden og vedtar samlet eierskapsberetning for alle selskaper hvert år.» Ny formulering: Fylkestinget vedtar forskrift om inntak til videregående skole og formidling til læreplass. 2.2 Fylkesutvalg Der det står fylkesutvalget (eller andre utvalg) vedtar, endres det til: Fylkesutvalget/hovedutvalget/fylkesordfører osv. «har fullmakt» eller «er delegert fullmakt» 2.2.1.c: Ny formulering: Fylkesutvalget har fullmakt til å behandle og gi høringsinnspill til energisaker. 2.3 Hovedutvalg Stryke følgende setning: Føre tilsyn med drift av fylkeskommunale virksomheter (institusjoner, skoler mv.). 2.3.1 Nytt punkt: Leder for hovedutvalget har fullmakt til å avgjøre saker knyttet til tilbudsstrukturen om sommeren (sommerfullmakt). Slike saker avgjøres i samarbeid med fylkesrådmannen. 2.3.2 Ny formulering: Utvalget har myndighet til å avgi uttalelse til endelig fredning jf. kulturminneloven § 22 nr. 3. Fylkesrådmannens delegerte myndighet etter kulturminneloven er beskrevet i vedlegg 1. Saker som gjelder paragraf 8 og paragraf 15a legges fram for hovedutvalget til orientering. 2.3.3 . Ny formulering: Før anbud for nye driftskontrakter for veg og kollektiv lyses ut, legges det frem sak for hovedutvalg for samferdsel som oppsummerer erfaringer, markedsvurderinger, prioriteringer og anbefaling om rammene for nytt anbud. 2.3.4 Regionale forskningsfond: Beslutningsmyndighet for tilskuddsordningens hovedprosjekter legges til hovedutvalg for næring, klima og miljø. 3 Fylkesordfører Endret formulering: Fylkesordføreren eller den fylkesordføreren gir fullmakt til, deltar på årlige eiermøter med selskapene utenom generalforsamling. Nytt tillegg etter første setning: Dette innbefatter også ivaretakelse av fylkeskommunens rolle som grunneier og rettighetshaver. Fylkesutvalget får en halvårlig orientering om saker hvor fylkesrådmannen har benyttet denne fullmakten. I avsnittet om hastefullmakt strykes følgende setning: Dette gjelder blant annet avgjørelser som tas på utdanningsområdet om sommeren. (Omtalt under hovedutvalget) 5 Fylkeskommunedirektør 5 c: Ny formulering: Innenfor feltet næring, klima og miljø har fylkesrådmannen fullmakt til å behandle tilskuddsmidler inntil 300 000 kroner, så fremt dette ikke er i strid med fylkestingets vedtak eller budsjett. Behandlingene legges fram for hovedutvalg for næring, klima og miljø til orientering. Innenfor feltet kultur, folkehelse og frivillighet har fylkesrådmannen fullmakt til å behandle tilskuddsmidler inntil 100 000 kroner, så fremt dette ikke er i strid med fylkestingets vedtak eller budsjett. Behandlingene legges fram for hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet til orientering. Etter at budsjettet er vedtatt, har fylkesrådmannen fullmakt til å tildele tilskudd, såfremt tilskuddene er beskrevet i det vedtatte budsjettet. Dette gjelder også dersom tilskuddene er på mer enn 300 000, dersom tildelingene er spesifisert i budsjettet. Fordeling av tilskudd skal legges fram til orientering i politiske organer. Stryke følgende setning: Fylkesrådmannen er delegert myndighet til å representere fylkeskommunen på årlige eiermøter med selskapene utenom generalforsamling. (også behandlet under kap. 3) Tillegg til første setning: Fylkesrådmannen har fullmakt til å fravike vegnormalene, jf. veglovens § 13 og forskrift om anlegg av offentlig veg. Prinsipielle fravikssøknader som berører standardvalg og løsninger legges frem for hovedutvalg for samferdsel med faglige anbefalinger. Tillegg til første setning: Fylkesrådmannen har myndighet til å inngå avtaler og kontrakter av driftsmessig karakter når avtalene har en varighet på inntil ti år. Før anbud for nye driftskontrakter for veg og kollektiv lyses ut, legges det frem sak for hovedutvalg for samferdsel som oppsummerer erfaringer, markedsvurderinger, prioriteringer og anbefaling om rammene for nytt anbud. Endret formulering: Fylkesrådmannen har fullmakt innenfor området kulturminnevern som angitt i vedlegg 1. Saker under paragraf 8 og paragraf 15a legges fram for hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet til orientering. 6.4: Stryke følgende setning: Det må gjøres en vurdering av i hvilken utstrekning de viktigste skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses avklart gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Tvil om saken er under fylkesrådmannens myndighet Ved tvil om saken er av faglig og forvaltningsmessig art og er under fylkesrådmannens myndighet, skal fylkesrådmannen avklare tvilen med fylkesordfører. I saker for hovedutvalg eller andre fylkeskommunale organer kan det i samråd med fylkesrådmann og fylkesordfører gis generell adgang til direkte kontakt på lavere nivå. Fylkesordførerens endelige beslutning vil likevel alltid gjelde. Administrasjonen bes se på om det er mulig å delegere en pott med frie midler til ungdommens fylkesutvalg. Disse midlene skal kunne bli søkt på av skoler og frivillige aktører. UFU får mulighet til å dele ut midlene som de selv skulle ønske. Reglementet er korrigert iht. fylkestingets vedtak. Er lagt ut i QM+ og på nettside. |
|
|
Reglementet er korrigert iht. fylkestingets vedtak. Er lagt ut i QM+ og på nettside. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.For å bedre kollektivtrafikkens konkurransekraft og legge forholdene til rette for mer sykling og gåing, vedtar fylkestinget prioritering av gjenstående prosjekter, slik det fremkommer i tabell 1. 3.Dersom de gjenstående, prioriterte prosjektene fra samferdselspakke 1 ikke kan finansieres gjennom bompenger innkrevd høsten 2020, må prosjektene prioriteres og finansieres gjennom nye bompengeprosjekter og kommende økonomiplanprosesser. 4.Fylkestinget viser til forslag fremmet i SAM-utvalget der ATP-utvalget bes om å restfinansiere forlengelsen av fortau, Kilura på Flekkerøy. Fylkestinget er positive til tiltaket, men viser til at saken til behandling i fylkestinget i dag er sluttrapport for samferdselspakke 1. Fylkestinget viser til at tiltaket kan være ett av flere tiltak som ATP-utvalget tar med inn i neste fase. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
De etiske retningslinjene er gjort kjent i organisasjonen. Arbeidet med etisk råd er igangsatt - kommer politisk sak senere i år. |
|
|
De etiske retningslinjene er gjort kjent i organisasjonen. Arbeidet med etisk råd er igangsatt - kommer politisk sak senere i år. |
|
|
|
|
|
|
Er tatt til orientering av FT. |
|
|
Er tatt til orientering av FT. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Årsrapport for 2020 Regionale forskningsfond er vedtatt. Årsrapport for 2020 Regionale forskningsfond er vedtatt. |
|
|
Årsrapport for 2020 Regionale forskningsfond er vedtatt. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Saken er ferdigbehandlet politisk og fulgt opp administrativt med nye maler og systemendringer med endret navn. |
|
|
Saken er ferdigbehandlet politisk og fulgt opp administrativt med nye maler og systemendringer med endret navn. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Tatt opp som medlem. |
|
|
Tatt opp som medlem. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
21/05209-3 Sak er ekspedert med svar til søker. |
|
|
Sak er ekspedert med svar til søker. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Punktene er ivaretatt gjennom tjenestemeny og ombudenes rapportering. |
|
|
Punktene er ivaretatt gjennom tjenestemeny og ombudenes rapportering. |
|
|
|
|
|
|
Spørsmål 1: Hva tenker fylkesordfører om tilbudet som gis i Vg3 fagopplæring i skole i dag? Vg3 fagopplæring i skole ble i de to gamle Agder fylkene etablert i 2014. Det kom da en tydelig presisering i lov og forskrift om elevers rett på dette, samt fylkeskommunenes plikt til å gi tilbudet. Etableringen da var en møysommelig prosess hvor det ble samarbeidet med opplæringskontor og næringsliv om en mulig løsning. Det skulle da være et tilbud til alle ungdommer som ikke fikk læreplass etter Vg2. Tilbudet har gitt opplæring mot fagbrev, og har en varighet på fra 12 til 24 mnd. Mange elever i tilbudet, har blitt formidlet til læreplass underveis, noe som også er en av målsettingene. Ganske mange har også klart fag/svennebrev, flere av dem med bestått meget. For disse har tilbudet vært vellykket. På den andre siden kan vi klart slå fast at altfor mange ikke har lykkes. Alt for mange har strøket eller droppet ut og sluttet. Når det er sagt er elevgruppen som har fått tilbudet i ganske stor grad sammensatt av elever som har utfordringer på et eller annet vis, og som dermed har gjort dem mindre attraktive for næringslivet. De siste årene er det kommet til svært mange voksne elever som trenger å fullføre videregående utdannelse. Mengden her har økt med 50% de tre siste årene. Dette er med å skape et stort press på arbeidslivet og spesielt kommunesektoren, og kan i noen grad også gjøre at ungdommer ikke får læreplass. Mange voksne utdanner seg i fagområder hvor det ikke er nok læreplasser og da trengs Vg3 fagopplæring i skole. Fylkeskommunen måtte i fjor opprette 5 ekstra klasser i Vg3 fagopplæring for å dekke behovet. Det at voksne tar utdanning er selvsagt en god ting. Det vil være et løft for levekårene i Agder og dermed passe rett inn i målsettingen i Regionplan Agder 2030. Spørsmål 2: Hvordan ser fylkesordfører for seg videre arbeid med tilbudet? Det er behov for å gjøre noe med dette tilbudet. Da er det gledelig å melde at et slikt arbeid er i full gang. I disse dager har en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra skole, opplæringskontor og fagopplæring lagt fram et nytt forslag til organisering av tilbudet. Dette forslaget skal på høring og målet er at en ny modell er etablert ved skolestart 2022-23. Forslaget innebærer at avgiverskolen vil få et mye større ansvar for at elevene har en helhetlig plan for alle 4 årene. Det vil si at avgiverskolen skal overføre eleven til lærebedrift. Hvis ikke dette er mulig vil de selv få ansvar for Vg3 fagopplæring i skole. Modellen vil kreve et mye sterkere samarbeid mellom skole, opplæringskontor og fagopplæring. Det vil i en slik modell tvinge seg fram et mye større kvalitetsarbeid i skolen med tanke på kvalifisering og veien videre til læreplass. En slik ansvarsmodell som dette har også støtte i fagmiljøer. Blant annet omtaler Lied-rapporten viktigheten av at skolen har et mye større ansvar for det 4 årige løpet. I det kommende året skal tilbudet om Vg3 fagopplæring i skole løses på de skolene som har gjort det til nå. Men utvidet formidlingssamarbeid mellom skole, opplæringskontor og fagopplæring kommer i gang allerede i år. Spørsmål 3: Og hva vil fylkesordfører gjøre for å få flere av disse ut i lære? Målet for Agder fylkeskommune er læreplass til alle. Som forslaget til ny modell over her beskriver, så vil en ny ansvarsmodell – Avgiverskolemodell - og forsterket samarbeid i formidlingen med stor sannsynlighet føre til at betydelig flere får læreplass, og at færre ungdommer da trenger Vg3 fagopplæring i skole. En av forutsetningene i forslaget til den nye modellen er at opplæring i Vg3 fagopplæring i utgangspunktet skal foregå ute i bedrifter. På den måten skal tilknytningen til arbeidslivet bli sterkere og forhåpentligvis vil læreplassen rykke nærmere. Målet er at man skal få til utplasseringen i lærebedrifter, samt at flere lærebedrifter kommer til. Her kreves det også et utstrakt samarbeid mellom skole, opplæringskontor og næringslivet. Ny modell for Vg3 fagopplæring i skole legges frem til politisk behandling i november 2021. |
|
|
Ny modell for Vg3 fagopplæring i skole legges frem til politisk behandling i november 2021. |
|
|
|
|
|
|
Spørsmål 1: Hvilke konkrete planer har Fagskolen i Agder for å tilby utdanningstilbud til kommunene i Agder? Fagskolen i Agder sitt nybygg i Grimstad er ennå ikke ferdigstilt - de opererer på to lokasjoner – Kristiansand og Grimstad. Denne forsinkelsen har gjort at arbeidet med å strekke seg videre ut til distriktene har gått seinere enn tidligere antatt. Forut for samlokaliseringen er Fagskolen i Agder svært opptatt av å få til gode sammenslåingsprosesser for å sikre en best mulig fagskole for regionen. Arbeidet som gjøres i Fagskolen nå er viktig for å utvikle en god og hensiktsmessig organisasjonskultur til beste for studentene. Samtidig med dette har det etter vårt syn vært gjort mye betydningsfullt utviklingsarbeid fra fagskolens side. Både sommerkursene og Industrifagskolen har fått nasjonal oppmerksomhet, og har bidratt til kompetanseheving innen bygg og anlegg og elektrofagene i regionen. Det er videre viktig å understreke at Fagskolen i Agder har startet opp tre nettstudier det siste året, i fagene elkraft, automatisering og prosessindustri +. I tillegg starter utdanningen ‘Veiledning av lærlinger’ opp til høsten. Bruk av digital teknologi blir av Direktorat for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) sett på som svært viktig i strategien for å få høyere yrkesfaglig utdanning ut til alle. Fagskolen i Agder sin bruk av digitale opplæringsarenaer sikrer også innbyggere i små distriktskommuner tilgang til høyere yrkesfaglig opplæring. Signaler fra Kompetanse Norge og DIKU viser at det er nettopp denne type fleksible utdanningstilbud man ønsker å satse på nå. Nye fagskoletilbud, enten de er lokalisert på Campus eller i distriktene, involverer lange prosesser med NOKUT for å bli akkrediterte, og DIKU og eller Kompetanse Norge for å bli finansierte. Dette er arbeid som krever tid og ressurser. Fagskolen i Agder har imidlertid som mål å utvide og få i gang flere tilbud under Industrifagskolen 2021 – dette er tiltak som har søknadsfrist fire ganger i året. Imidlertid er det slik at Fagskolen i Agder må få kunne konsolidere seg som en organisasjon på en lokasjon, og bygge opp gode, ettertraktede studietilbud på campus, før de kan desentralisere disse ut i regionen slik det er ment. Spørsmål 2: Hva vil fylkesordfører gjøre for å få i gang slike tilbud, dersom ikke Fagskolen allerede har konkrete planer? Som skoleeier er det i fylkeskommunens interesse å støtte opp under Fagskolen i Agder slik at de kan bygge seg opp til å bli en sterk og konkurransedyktig fagskole både regionalt og nasjonalt. Som Agder sitt flaggskip når det kommer til høyere yrkesfaglig utdanning, er det viktig at vi gir fagskolen mulighet til å utvikle kvalitetsutdanninger. Samtidig må vi gi fagskolen ro til å konsolidere sin stilling som en organisasjon på en lokasjon. Det er forståelig at man kan bli utålmodige når arbeidet med desentralisering går seint, men det er likeledes viktig for fylkeskommunen som skoleeier å sørge for en robust og faglig sterk skole som tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning som er etterspurt i arbeidslivet, og som har god kvalitet. Vi har allerede kommet godt i gang med desentraliserte tilbud gjennom den digitale satsingen Fylkeskommunen vil fortsette å etterspørre distriktsvennlige utdanninger, både gjennom vårt pågående pilotprosjekt der hensikten er å styrke satsingen på fleksibel og distriktsvennlig kompetanseutvikling for virksomheter i regionen, og gjennom dialog med fagskolen i Agder om studietilbud og organisasjon. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Spørsmål 1: Hva gjør Agder fylkeskommune for å støtte opp under satsningen innen skog og trevirke? Agder fylkeskommune deltar sammen med Statsforvalteren, Innovasjon Norge og private aktører i flere satsinger som har som mål å styrke trenæringene på Agder. Flere regionale planer og strategier har skog- og trebasert næringsutvikling som viktige satsinger. Det gjelder: 1.VINN-planen: Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping hvor det står som mål: «ØKE VERDISKAPINGEN I HELE VERDIKJEDEN OG STYRKE SATSINGEN PÅ SKOGEN OG DENS PRODUKTER I KLIMASAMMENHENG» 2.Landbruksstrategi for Agder – verdiskaping gjennom jordbruk, skogbruk og bygdenæringer 3.Regionplan Agder 2030: Utvikle kompetansesentre og bedriftsnettverk for blå og grønn verdiskaping. Tresatsinger følges opp i fylkeskommunens budsjett og i enkeltsaker med finansiering via regionale utviklingsmidler, tilretteleggingsmidler for landbruket og kompetanse- og rekrutteringsmidler til landbruket som fylkeskommunen forvalter. Av større tre-satsinger nevnes: Næringsklyngen «Tre på Agder»: Dette er et initiativ som ble enstemmig vedtatt i fylkestinget i Aust-Agder i 2017 og er nå et prosjekt som Agder fylkeskommune støtter. Målet er å styrke verdikjeden for tre i Agder og hvor både små og store virksomheter i verdikjeden fra skog til ferdige produkter deltar. Målet er at Tre på Agder skal kvalifiseres til å søke om å bli med i et av de nasjonale klyngeprogrammene til Innovasjon Norge. Agder fylkeskommune støtter dette arbeidet, slik vi i mange år har gjort for andre næringer på Agder gjennom; bl.a. Eyde Cluster, GCE NODE, DIGIN og USUS. Agder fylkeskommunen deltar også i flere store tresatsinger øst i Agder og i Åmli: •Jordøya tomtelselskapet (Biozinanlegg) •Prosjektet «Stubbe til tank» - et ringvirkningsprosjekt knyttet til Biozinprosjektet •«Grønt kompetansesenter» - som nå er en del av kommunens hovedprosjekt «Framtidsbyga». •En kraftig satsing på fylkesveg 415 som er svært viktig transportåre for treindustrisatsingene i Åmli. Tredriver Agder støtter fylkeskommunen økonomisk - et prosjekt i regi av Innovasjon Norge sin nasjonale tresatsing med fokus på økt bruk av trebaserte materialer i offentlige bygg. Videre deltar Agder fylkeskommunen i fagnettverket Kystskogbruket - et nasjonalt nettverk fra Agder til Finnmark-Troms som jobber med utfordringer knyttet til havneanlegg, skogsbilveger, utfordrende driftsforhold mv. langs kysten. Spørsmål 2: Er fylkesordføreren fornøyd med det, eller er det ønskelig med styrking av tiltak? Jeg synes fylkeskommunen gjør mye for næringen i dag, med de rammer og ressurser vi har, men jeg er ikke så fornøyd at vi ikke kan og skal gjør mer. Jeg viser her til de tidligere nevnte planene og strategiene som har tre i fokus og som er langsiktige satsinger hvor Agder fylkeskommune skal bidra sammen med andre offentlige og private aktører framover. Jeg viser også til det gode samarbeidet fylkeskommunen har med «skogfolket» hos Statsforvalteren og Innovasjon Norge Agder. Det nære og tette samarbeidet mellom offentlige aktører på Agder mener jeg er viktig for næringa. En aktiv skogsatsing er viktig distriktspolitikk fordi de største skogressursene ligger i våre distriktskommuner. Det bidrar til å oppfylle Regionplan Agder 2030 om «å bruke hele Agder, og sørge for at utviklingen kommer alle deler av Agder til gode.» Men den offentlige innsatsen overfor næringa avhenger av hva de private næringsutøverne selv vil, og hva de har behov for av bistand og støtte fra det offentliges side. Vi kan ikke «løpe foran» og pådytte private aktører prosjekter de selv ikke vil ha. I august 2020 fikk jeg gleden av å delta på et arbeidsverksted i det tidligere nevne treklyngeprosjektet «Tre på Agder» på Hunsøya i Vennesla. Da fikk jeg anledning til å si noen ord. Jeg trakk bl.a. fram at en forutsetning for fylkeskommunens satsing på Tre på Agder spesielt og trebransjen generelt er at dette arbeidet er solid forankret hos dere som er det trebaserte næringslivet. () Det er helt avgjørende at det er næringen selv som eier prosjektet. Hva dere i næringa nå vil fremover med TRE på Agder er det derfor opp til dere å bestemme. Videre trakk jeg fram at «Vi fra det offentlige Agder heier på dere og vil bidra der vi kan; enten det er som medfinansiør i en prosjektperiode, eller at vi som fylkeskommune og skoleeier kan følge opp deres kompetansebehov i forhold til skoletilbud i videregående skoler og fagskole. Jeg mener denne tilnærmingen bør være en rettesnor for vårt arbeid framover. Spørsmål 3: Hvilke tiltak kan vi som fylkespolitikere gjøre for å få fart i satsningen innen skognæringen? Først og fremst og som sagt tidligere: Lytte til næringa om hva deres ønsker og behov er. Her har alle fylkespolitikere et ansvar for å være lytteposter for behov og ønsker fra denne næringa som for andre næringer og bransjer i Agder. Vi skal være en aktiv utviklingsaktør og samarbeidspartner sammen med det øvrige virkemiddelapparatet som både heier på og bidrar inn i de gode prosjektene og satsingen som næringslivet selv vil. Skog og trebasert næringsutvikling er også viktig klimatiltak og må være en del av løsningen i forhold til klima. Og her kan vi og må vi gjøre vi gjør mer i tida framover om vi skal bidra til å løse Agder og Norge sine klima mål. Dette fordi: Skogen binder Co2 og er en fornybar naturressurs. (Ny skog vokser mer og binder mer CO2 enn gammel skog. Derfor må den forvaltes aktivt, men bærekraftig.) Skogen bidrar til å redusere klimagassutslipp i andre sektorer ved at råstoffet fra skogen erstatter fossilt råstoff (eks. biodrivstoff/biozin) trematerialet er også «inneklimavennlig» På klimaområder kan og må det offentlige ta en førerposisjon både ved å stimulere næringslivet til klimavennlige satsinger og gjennom sine egne offentlig innkjøp og valg. Som fylkesordfører vil jeg at Agder fylkeskommune skal ha et særlig fokus på dette i våre egne anskaffelser; eksempelvis ved valg av løsninger i våre egne bygg. Særlig viktig vil dette være når det gjelder valg at løsninger for nytt Fylkeshus for Agder fylkeskommune, men da innenfor de rammer og lover som gjelder. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Se FT-sak 68/21 oktober 2021. |
|
|
Se FT-sak 68/21 oktober 2021. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Det gjøres endringer i driftsbudsjettet i tråd med oversikten i tabellen under økonomiske konsekvenser og følgende endringer: a. Det settes av 1 000 000 kroner til Prosjekt Lærlingeløft. Prosjektet utformes i samarbeid med hovedutvalg for utdanning og kompetanse og yrkesopplæringsnemda. Prosjektet bør blant annet vurdere en lærlingelos eller andre ordninger for å bistå bedriftene i oppfølgingen av lærlingene. b. Det settes av 1 000 000 kroner til et søkbart stimuleringstilskudd for frivillige lag og foreninger som trenger støtte for å komme raskt i gang med aktiviteter. Aktiviteter for ungdom og for god psykisk helse prioriteres. Tilskuddet gjøres søkbart umiddelbart i håp om å stimulere til sommeraktiviteter for unge. c. Flere elever opplever å ligge på etterskudd faglig etter et spesielt vanskelig skoleår. Det settes av 700 000 kroner for skoler som ønsker å sette i gang tiltak for disse neste skoleår. Skolene oppfordres til å tenke kreativt og ta i bruk digitale løsninger, samarbeid med studenter, Vitensenteret Sørlandet eller andre kompetansemiljøer for å utarbeide spennende og kostnadseffektive faglige tilbud som gjerne kan benyttes på flere skoler. d. Martasenteret i Rezekne bevilges en støtte på 50 000 kr. Merinntektene på 10 525 000 kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjøre de budsjettmessige endringene. 3.Den ekstraordinære tilbakeføringen fra KLPs premiefond brukes til å betale fremtidig premie i perioden 2021‒2026, dvs. over seks år. 4.Ved avslutningen av regnskapet for 2020 ble det avsatt 2 098 000 kroner for politisk virksomhet, jf. fylkestingssak 12/2021 pkt. 9. Midlene fordeles slik: •fylkestinget, 1 235 000 kroner •fylkesutvalget, 235 000 kroner •hvert av de fire hovedutvalgene, 157 000 kroner 5.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å flytte følgende utgifter fra drifts- til investeringsbudsjettet: •ombygging ved Tangen videregående skole •utgiftene til Vågsbygdporten 6.Driftsfinansieringen av investeringer reduseres med 1 mill. kroner da tilskudd til veglys på kommunal gang- og sykkelveg Kvås i Lindesnes kommune skal føres i driftsregnskapet. 7.Rammen for finansieringsordningen for kommuner som ønsker å gjøre tiltak på fylkesveg settes til 100 mill. kroner i 2021. 8.Ramme for opptak av lån til investeringer settes til 803 395 000 kroner, jf. kommunelovens § 14-15 første ledd. Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån ihht. Reglement for finans- og gjeldsforvaltning for Agder fylkeskommune, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommunelovens § 14-18 og avdragsbeløp fastsettes i budsjettet. 9.Fylkestinget ber om at administrasjonen ved behandling av rapport for 2. tertial, finner dekning for tilskudd på 190.000 kroner til drift/vedlikehold ved Sjølingstad Uldvarefabrik Vedtakene i saken er fulgt opp og nødvendige budsjettendringer er foretatt |
|
|
Vedtakene i saken er fulgt opp og nødvendige budsjettendringer er foretatt |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.På områdene helse, miljø og klima jobber fylkeskommunen mot følgende mål: a)Klima Agder fylkeskommune skal redusere utslippene av klimagasser knyttet til drift av egen virksomhet med 63 prosent fra 2020 til 2030. Agder fylkeskommune skal jobbe systematisk for å minimere klimafotavtrykket i utbyggingsprosjekter. Klimagassutslippene skal vurderes i alle faser av utbyggingsprosjekter. b)Energi Agder fylkeskommune skal redusere sitt energiforbruk med 30 prosent fra 15 000 kWh/årsverk i 2020 til 10 500 kWh/årsverk i 2030. c)Avfall Agder fylkeskommune skal redusere avfall per årsverk med 50 prosent, fra 208 kg/årsverk i 2020 til 104 kg/årsverk i 2030. Agder fylkeskommune skal øke andelen kildesortert avfall fra 45 prosent i 2020 til 70 prosent i 2030. d)Transport Agder fylkeskommune skal øke andelen utslippsfrie maskiner og kjøretøy fra 10 prosent i 2020 til 100 prosent i 2030. Tjenestereiser (distanse) med fly og bil skal reduseres med 50 prosent, fra 2600 km/årsverk i 2019 til 1300 km/årsverk i 2030. Andel som benytter sykkel, gange og kollektivt til og fra jobb skal økes fra 40 prosent i 2020 til 60 prosent i 2030. e)Helse Agder fylkeskommune skal være en helsefremmende arbeidsplass som arbeider for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette skal vi gjøre for å sikre de ansattes fysiske og psykiske helse. Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) i Agder fylkeskommunen skal være systematisk og ha fokus på kontinuerlig forbedring. Sykefraværet skal være maksimalt 5 prosent innen 2030. f)Natur Agder fylkeskommune skal redusere nedbygging av natur med 80 prosent fra 250 dekar/år i 2020 til 50 dekar per år i 2030. Agder fylkeskommune skal redusere nedbyggingen av dyrkbar mark med 80 prosent fra 19 dekar/år i 2020 til 4 dekar/år i 2030. Agder fylkeskommune skal legge til rette for artsrike vegkanter, pollinerende innsekter og ivareta naturmangfold. Agder fylkeskommune skal i sine byggeprosjekt som berører vann/vassdrag ivareta kantsoner og tilrettelegge for vandring av fisk. Agder fylkeskommune skal kartlegge og følge opp kystnære økosystemer i sjø. g)Anskaffelser Fylkeskommunal innkjøpsmakt skal brukes som et strategisk verktøy i klima- og miljøpolitikken. Fylkeskommunen skal være en pådriver for nullutslippsløsninger for transport og anleggsdrift ved å bidra til etablering av nødvendig infrastruktur og premiere utslippsfrie løsninger i sine anskaffelser. Fylkeskommunen skal aktivt implementere sirkulære løsninger og bærekraftige forbruk i egne virksomheter, prosjekter og drift. Det settes mål for reduksjon i forbruk. 3.Klima- og miljømålene innarbeides i budsjett for 2022 og i økonomiplanen for 2022-2025. 4.Klima- og miljøindikatorene og innretningen av klimaregnskapet for 2020 legges til grunn for rapportering, og behandles årlig som sak i fylkestinget. I punktet «Natur» inkluderes mål for restaurering/gjenoppbygging av ødelagt natur. (Bærekraftmål 15) Målene innarbeides i fylkeskommunens oppgaveløsning og drift, og legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet høsten 2021. |
|
|
Målene innarbeides i fylkeskommunens oppgaveløsning og drift, og legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet høsten 2021. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
NAV-ombud tilsatt. |
|
|
NAV-ombud tilsatt. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
Arbeidet pågår og går etter planen. Dette er et kontinuerlig arbeid med løpende vedtak om tiltak. Politiske vedtak etter behov. Viktige tiltak er spesifisert i årsbudsjettet. Vi jobber nå med forslag til ny organisering av arbeidet. Dette vil etter planen være klar på nyåret 2023 |
|
|
Arbeidet pågår og går etter planen. Dette er et kontinuerlig arbeid med løpende vedtak om tiltak. Politiske vedtak etter behov. Viktige tiltak er spesifisert i årsbudsjettet. Vi jobber nå med forslag til ny organisering av arbeidet. Dette vil etter planen være klar på nyåret 2023 |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
•Fylkeskommunedirektøren tilrår at det etableres intensjonsavtaler med kommuner i Agder om utvikling og igangsetting av likeverdige tiltak for unge utenfor skole og arbeid. Tiltakene tar utgangspunkt i felles systematikk og tilnærming til ungdommene, og bygges opp rundt tre komponenter: 4.En sosial mestringsarena utenfor skole (felles ansvar for kommuner/NAV og fylkeskommunen) 5.En pedagogisk arena med opplæring knyttet til læreplanmål for videregående opplæring (ansvar for fylkeskommunen) 6.En praksisrettet del (ansvar for kommuner/NAV) •Frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og bedrifter/næringsliv inviteres til samarbeid om eksisterende og nye tiltak •Fylkestinget ber administrasjonen arbeide videre med å utrede etablering av UngInvest. Administrasjonen bes gå i dialog med kommuner, regionråd og NAV som aktuelle samarbeidspartnere. Det etableres dialog med eksisterende tilbud i Viken og Rogaland for utveksling av erfaringer hos dem. Saken skal belyse det faglige innholdet i UngInvest og økonomiske konsekvenser. Ulike modeller for tiltaket utformes i samarbeid med oppfølgingstjenesten, og saken legges fram for politisk behandling i november/desember 2021 (HUK og FT). •Tiltak og prosjekter for unge som allerede er etablert, som for eksempel Los-ordning, Venneslabrua og Jobbskolen bør etableres i hele Agder. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
• Nytt punkt 1.1.3 Styrke og dedikere fylkeskommunale ressurser for å bistå mindre aktører innenfor den marine næringen i forbindelse med konsesjonssøknader. Aktører: Agder fylkeskommune, Blått forum, Lister nyskapning. • Nytt tiltak 1.11: Utvikle fylkeskommunens rolle som pådriver for å synliggjøre og utvikle næringsareal i Agder som en del av Agder sin strategi for å sikre overgang til grønn industri, beholde kompetanse i regionen og sikre næringer som kan gi vekst i sysselsettingen i Agder. • Nytt punkt 1.2.3 Styrke arbeidet med sosialt entreprenørskap med særlig vekt på distriktskommunene. Aktører: Agder fylkeskommune i samarbeid med regionalt virkemiddelapparat, kommuner, bedrifter/næringsliv og frivillige organisasjoner. • Nytt punkt 1.13.2 Utvikle prosjektet Matdestinasjon Agder som en merkevare for landsdelen. Aktører: Agder fylkeskommune, Statsforvalteren, Agder bondelag, landsbruksforum, Innovasjon Norge, USUS. • Tilføyelse punkt 1.19 ...og tilskudds- og stipendordninger for kunstnere og kulturarbeidere. • Nytt punkt 1.23 Tiltak: Det jobbes for at Agder blir en «folkevandringsregion». Handling: Det settes ned en ressursgruppe for å foreslå hvordan Agder kan ta posisjonen som «folkevandringsregionen». Aktører: Ansvar: Vest-Agder-museet. Samarbeidspartnere: Agder fylkeskommune, Listersamarbeidet, kommunene og USUS. • Nytt punkt 2.2.4 Følge opp målsetting om 5 % av ansettelser skal være mennesker med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV. Aktører: Agder fylkeskommune i samarbeid med kommunene i Agder, KS Agder, partene i arbeidslivet og bedrifter/næringsliv. • Tilføyelse i punkt 2.8 8 Sikre høy kompetanse hos lærere, barnehagelærere, instruktører og barnevern - desentralisert og regional etterutdanning for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole, lærebedrift og barnevern. • Nytt punkt 2.8.2 Kartlegge kompetansebehov og utvikle relevante tiltak som styrker kompetansen i barnevernet. Aktører: Statsforvalteren i Agder i samarbeid med Agder fylkeskommune, kommunene og Universitetet i Agder. • Tilføyelse i punkt 2.9.1 Fortsatt styrke Venneslabrua, og andre etablerte prosjekter som Jobbskolen og Lindesneslosen og etablere det som tilbud i hele Agder. • Nytt punkt 3.15 Ha gode insentiver for å utvikle og ta i bruk digitalisering og ny teknologi i landbruk og skogbruk med sikte på effektiv og klimavennlig produksjon. Aktører: Statsforvalteren i Agder og Agder fylkeskommune, virkemiddelapparatet og Nibio. • Tilføyelse til kap. 4 LIM-planen må få en konkret og mer sentral plass i handlingsprogrammet. 2. Agder fylkeskommune inviterer aktuelle samarbeidsaktører til å utvikle og delta i gjennomføringen av tiltak, og i arbeidet med rullering av handlingsprogrammet. Regionråda skal inkluderes i Agders regionale samhandlingsstruktur. 3. Tiltak med økonomiske konsekvenser må komme som egne saker til politisk behandling. 4. Fylkeskommunen må også ta sitt ansvar for å ta hele Agder i bruk ved å ikke sentralisere fylkeskommunenes egne arbeidsplasser. 5. Det må sikres en styrking av ulike utdanningsløp med den tilrettelegging som trengs. Alle elever skal få mulighet til kompetansebevis, til tross for funksjonsnedsettelse. 4 og 5 skoleår for elever med nedsatt funksjonsevne skal følge opplæringsloven som en rettighet. 6. Tillegg på setningen om aktører under punkt 2.2.3 om heltidskultur: Agder fylkeskommune i samarbeid med KS Agder, partene i arbeidslivet, bedrifter/næringsliv og kommuner i Agder. 7. Nytt tillegg i pkt. 2.2.3 Systematisk satsing på flere egder i arbeid, kap. 4, Levekår, likestilling, inkludering og mangfold, side 14: Under Aktører legges det til: partene i arbeidslivet. 8. Elever i videregående opplæring med funksjonsnedsettelse er en særlig utsatt gruppe. Det må i større grad enn i dag kartlegges behov og sørge for riktig individuell oppfølging og på den måten sørge for at ikke disse elevene dropper ut. Det er i den forbindelse viktig å ha et godt samarbeid med kommunene for å sikre god overgang mellom ungdomsskole og videregående skole, samt med arbeidslivet/høyere utdanning/ NAV for å sikre flest mulig videre studier eller et meningsfullt arbeid. Det presiseres at arbeidet med overgangen må starte senest ved oppstart siste skoleår før overgangen. 9. Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å gjøre språklige justeringer i handlingsprogrammet som ikke innebærer endringer i struktur og innhold. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Fv. 406 Senumstad bru, Birkenes. Fylkeskommunen vil ikke gå videre med tiltenkt finansiering. Endring: Reduksjon på 9,5 mill. kr. 3.Det opprettes et nytt programområde «sykkel i sentrum» som avsettes 5 millioner kroner i 2022. Midlene er tenkt rettet mot byer og tettsteder som ikke er definert som sykkelby, der mindre tiltak kan tilrettelegge for økt sykkelbruk. 4.Fylkestinget ønsker å prioritere de midlene som er frigjorte fra Senumstad bru til strekningsvise utbedringer i hovedsak på Fv. 42 vest for Evje. Eventuelt kan et nedskalert prosjekt i Skollabakken i Flekkefjord vurderes realisert for en del av midlene. 5.Fv. 191 Revesandveien, Arendal. Gang- og sykkelvei Revesandtorg til Roligheten skole tas inn i kapittel 17. Fylkestinget ber om at prosjektet utredes og legges frem i en sak for samferdselsutvalget senest i løpet av våren 2022. I forkant av utredningen inviteres det til at berørte parter får komme med innspill. Ved gjennomgang av dette prosjektet ønsker fylkestinget at dette arbeidet utredes som et pilotprosjekt der man utreder mulighetene for å gjennomføre en enklere og rimeligere måte å bygge en trafikksikker gang- og sykkelvei uten å bygge om hovedvei. Piloten legges frem for samferdselsutvalget som vurderer om prosjektet kan legges inn i handlingsplanen. 6.Fv. 3820 fra Rv. 9 mot sentrum, Valle. Prosjektet tas inn i kapittel 17. Prosjektet søkes finansiert i samarbeid med Valle kommune etter nærmere avtale. 7.Fv. 460 forbi Havsåsen, Lyngdal. Skredsikring langs strekningen er et omfattende og kostbart prosjekt. Fylkeskommunen vil bearbeide prosjektet ytterligere for å søke å redusere kostnadene, men ser at det vil være vanskelig for Agder fylkeskommune å gjennomføre prosjektet alene. Prosjektet kan ikke gjennomføres innenfor dagens fylkeskommunale ramme og det jobbes videre med statlig bidrag og eventuell kommunal medfinansiering. 8.Fv. 203 Farstad, Lindesnes: Tiltak for forbedret trafikksikkerhet vurderes gjennomført inn under rammene i programområdet «Rekkverk og TS-tiltak". Ose bru FV3804/RV9 Ose bru er viktig for næringslivet (vannfabrikken), jordbruk og skogbruk. I tillegg vil den måtte benyttes som omkjøringsvei ved utbedring av RV-9 Frøysnes. Trafikksikkerhetstiltak gang/sykkelsti fortau på fv. 3820 ved Valle kyrkje gjennomføres i innenfor eksisterende rammer i perioden. UFU ser på planen i sin heilskap som ein god og grundig plan. Utvalet ønskjer i tillegg til det som ligg av trafikksikkerheitstiltak i planen, at det bør vurderast fartshumpar på fylkesveg 203, Farstad på Skjernøya Fylkestinget ber om at det bevilges nødvendige midler for å få ferdigstilt: FV 3908 - Kilura på Flekkerøy i et «spleiselag» med Kristiansand kommune. Finansiering av løsninger for trygg sykkelvei for å sikre sammenhengende sykkelnett fra Grimstad til Lillesand tas inn i handlingsplanen. Vi ber administrasjonen vurdere hvordan dette kan gjøres med en enklere standard enn normalt, for eksempel gjennom bygging av autovern og bruk av trafikklys. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
1.1Fylkestinget vil ikke legge ned veien mellom Holmenfoss - Try. Vi ønsker at Fylkeskommunen får til en ordning der en oppgraderer og fornyer rassikringen før overtakelsen. Vi ber fylkeskommunen jobbe for en ordning der staten legger inn midler til fremtidig vedlikehold. 1.2Fylkeskommunen overtar ikke veier i kryssområdene, og ikke tilhørende areal til kollektivtrafikk og parkeringsplasser. 2.Fylkeskommunedirektøren forutsetter at utbedringene i henhold til retningslinjene i NA-rundskriv 97/13 er avklart før omklassifiseringen gjennomføres. Omklassifiseringen kan tidligst skje når ny vei er åpnet, og ikke før fylkeskommunen får overført driftstilskuddet. 3.Administrasjonen bes starte en prosess i de berørte kommuner for å omklassifisere noen av fylkesveiene til kommunal vei. Omfanget tilpasses den lengden vei som fylkeskommunen nå får tilført, eller tilsvarende drifts- og vedlikeholdskostnader. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Forvaltningen av de norske havvindressursene skal ivareta langsiktige nasjonale natur-, miljø, nærings- og energiinteresser. 3.Forvaltningen av de nasjonale havvindressursene må ta hensyn til andre næringer, som fiskeri og sjøfart, som skjer i de samme områdene. 4.Norge må utforme en nasjonal av plan for utvikling av norsk leverandørindustri. Herunder egne satsinger innenfor innovasjon og forskning. 5.Beredskap, drift og vedlikehold av havvindparker i Norge skal som hovedregel skje fra norske baser/havner. Agder fylkeskommune tar initiativ mot aktuelle kommuner på Agder for å identifisere mulige lokasjoner for baser/havner for havvind. 6.Transport av fornybar kraft fra havvindparker i Norge skal være tilknyttet det nasjonale kraftsystemet. 7.Ved tildeling av konsesjoner for havvind i Norge skal følgende tillegges vekt: a.Det er viktig at konsesjonstildelingen skjer slik at det stimuleres til konkurranse og mangfold og at det dermed blir etablert et bredt aktørbilde for havvind i Norge. b.Selskaper som ønsker å satse på FoU, innovasjon, industri- og leverandørutvikling bør prioriteres ved tildelinger. c.Det bør tildeles egne områder og etableres egne rammevilkår for utbygging av flytende havvind i Norge. 8.Det bør videreføres en bred regional satsing for næringslivet på Agder innenfor hele verdikjeden for havvind. 9.Fylkestinget ønsker jevnlige oppdateringer om forskning og kunnskapsutvikling på havvindområdet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Det utarbeides et regelverk og rammer for fylkeskommunale tilskuddsordninger. De enkelte tilskudd skal likevel ha egne faglige retningslinjer. 3.Det etableres en felles søknads- og forvaltningsportal for de ulike fylkeskommunale tilskuddsordningene. 4.Det utarbeides kommunikasjonsrutiner for publisering av tilskuddsordningene og konkrete tildelinger. 5.Det gjennomføres en gjennomgang i det årlige budsjettarbeidet for å se om de fylkeskommunale tilskuddsordningene har en naturlig og logisk innretning i forhold til måloppnåelse i Regionplan Agder 2030. 6.Det utarbeides rutiner for hovedutvalgenes evaluering av tilskuddsmidler. 7.Det må ligge en forventning om at tilskuddsmidler skal bidra til å bygge kompetanse og arbeidsplasser i regionen. Følges opp i prosess med innleid konsulenthjelp. |
|
|
Følges opp i prosess med innleid konsulenthjelp. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Eieransvarlig følger opp vedtaket. |
|
|
Eieransvarlig følger opp vedtaket. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesordfører oppfordrer alle de videregående skolene til å benytte Pride-flagget under Skeive Sørlandsdager i slutten av august, og jeg syntes det er en viktig sak. Som ordfører bestemte jeg at vi skulle flagge og nå oppfordrer jeg til det. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Først vil jeg takke for interpellasjonen. Den gir oss både god informasjon og en god påminning om at vi aldri må glemme – det gjelder både den forferdelige terrorhandlingen 22 juli 2011 og at vi aldri må glemme det daglige arbeidet mot slike holdninger som både må foregå i hjemmene, i samfunnet for øvrig og i skolene. I fagfornyelsen i skolen kommer skolens verdigrunnlag fram i overordnet del. Der understrekes det at demokrati og medborgerskap er viktige verdier som skal være en del av all vår opplæring. Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Opplæringen skal fremme oppslutning om demokratiske verdier og demokratiet som styreform. Den skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse, den enkel-tes tros- og ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet. Skolen skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering. Skolen skal også skape respekt for at mennesker er forskjellige, og elevene skal lære å løse konflikter på en fredelig måte. Til spørsmålene som angår våre skoler: - Hvordan arbeides det i våre videregående skoler for å sikre at 22. juli er en del av opplæringen for demokrati og medborgerskap? 22. juli er en dag som gjorde sterkt inntrykk på oss alle, en helt uvirkelig dag som sjokkerte både oss og verden. 10 års markeringen er en viktig dag, for å minnes og sammen løfte dagsaktuelle temaer knyttet til demokrati, terror, ekstremisme og ytringsfrihet. Vi som skoleeier vil minne våre skoler på 22 juli og markering av at det er 10 år siden denne terrorhandlingen, Når skolene våre har slike tema som en viktig del av opplæringen, er det et viktig demokratisk prinsipp at elever og lærere gjennom elevers medvirkning finner egen inngang til tema. I alle Agders klasserom sitter elever som ved egne, familiens eller bygdas opplevelser har en relevant inngang til tema som allerede har et begynnende fotavtrykk i eleven. Fagfornyelsen setter via kompetansemål i flere læreplaner, samt overordnet del fokus på terror og ekstremisme. De setter fokus på etiske refleksjoner, innsikt i religioner og ideologier samt utvikling av selvet i et fellesskap. I alle fag settes det fokus på kildeforståelse og farene ved falske nyheter og bilde/film. Skolen må se alle disse områdene i sammenheng, og vurdere hvilken inngang til tema som speiler og utfordrer elevene ut fra deres ståsted og læreplanens mål. 22.juli vil være en naturlig inngang for mange. - Og vil fylkesordføreren ta initiativ til at fylkeskommunen som skoleeier utarbeider et opplæringsopplegg som bidrar til oppgjøret etter 22. juli? Det er utarbeidet mye godt opplæringsmateriell som skolene oppfordres til å bruke. Skolene må selv tilpasse oppleggene til sine elever, og vi ser ikke at det er behov for å utarbeide egne undervisningsopplegg. Eksempler her er 22. juli senteret som har utarbeidet mye godt materiell som kan brukes. På den digitale plattformen finnes både lærerveiledning og ressursbank – og også noen ideer til hvordan læreren kan få i gang den gode samtalen om 22. juli. Her er virtuelle besøk mulig. Fylkeskommunen er medeier i NDLA, Norsk digital læringsarena, og her finnes det gode undervisningopplegg knyttet til 22. juli og relaterte tema. De oppdateres jevnlig av kompetente medarbeidere. Andre ressurser som skolene bruker er Arkivet i Kristiansand, FN sambandet, Antirasistisk senter ol. Samtidig vil fokus på nettvett, kildeforståelse, etikk, barnevakten eller andre lignende tilnærminger være sentralt, for å øke elevers kritiske og refleksjons kompetanse. Avslutningsvis vil jeg på vegne av skoleeier si at vi skal være aktive i arbeidet for at vi aldri glemmer det som hendte 22. juli og at vi alltid har våre verdier om menneskeverd som den viktigste delen av vår opplæring. Vi er også stolte over at elever fra KKG vil være en del av den offisielle markeringen som foregår i Oslo. Dette vil være elever fra hverdagslivklassen, fra programfaget musikk, dans og drama og fra idrett. Dere kjenner kanskje de fantastiske forestillingene Spor. De er et samarbeid med Kilden dialog. Deres innslag vil komme rett etter Kongens tale. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1. Er du enig i beskrivelsen som SV gir i denne interpellasjonen? Jeg deler bekymringene som fremkommer. Pandemien har ganske sikkert påført en høyere andel enn normalt psykiske plager og psykiske lidelser. Helsehjelp skal gis på lavest mulig effektiv nivå for å få en best mulig ressursutnyttelse. Det betyr at noen med psykiske plager kan hjelpes via sitt sosiale nettverk, andre med lett til moderate psykiske lidelser skal hjelpes i kommunehelsetjenesten, mens de med mest alvorlige lidelser ofte vil motta hjelp både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mange vil mene at terskelen for helsehjelp er for høy, for meg er det viktig å presisere at ansvaret for helsetjenestene ligger i kommunene og helseforetakene. Sett fra et folkehelseperspektiv er ikke løsningen å ansette enda flere psykologer eller annet helsepersonell til å jobbe med enkeltinivider. Løsningen ligger mer i at vi tenker på høy andel egder med psykiske plager som et symptom på noe underliggende galt som vi må endre på. Ved eventuell oppbluss av pandemi med mutert virus bør vi kanskje ha en grundigere diskusjon rundt vektingen av sykdomsbyrde mot tiltaksbyrde. Barn, ungdom og studenter har kjent tiltakene betydelig på kroppen og i mange kropper vil det prege dem i årevis, for noen livslangt. 2. Hva kan vi som fylkeskommune gjøre for å hindre at flere havner i liknende situasjoner? Med tanke på barns og unges psykiske helse kan vi som fylkeskommune gjøre bidrag i hovedsak innenfor to arenaer; som ansvarlig for alle videregående skoler samt vårt ansvar innenfor samfunnsutvikling og samordning av innsats i regionen. Forbedringsarbeid innenfor våre skoler tar aldri slutt. Innarbeiding av livsmestringsfaget er et eksempel på dette. Men uansett hvor gode vi blir i vårt møte med ungdommene i videregående skole vil det være elever som vil ha behov for helsehjelp i regi av kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Som samfunn bør vi reflektere rundt om løsningen alltid er å ansette flere helsepersoner. Hvis båten lekker er det første en bør gjøre å tette lekkasjen før ausing av båten tar til. Tilsvarende bør vi tenke her, hvilke samfunnsendringer bør vi foreta for å begrense andelen ungdom som sliter psykisk. Som du selv skriver er det ikke noe nytt at vi har utfordringer knyttet til psykisk helse. Ungdataundersøkelsene fra 2016 og 2019 bekrefter dette, men vi har også viktige funn fra de samme undersøkelsene som viser «beskyttelsesfaktorene» mot psykiske plager. Fellesnevneren for beskyttelsesfaktorene er trygge voksne hjemme, i barnehage/skole og på fritidsarenaen samt gode fritidstilbud. Administrasjonen får i disse dager ferdigstilt rapport om disse beskyttelsesfaktorene fra 2019-undersøkelsen for Agder, Agders 4 regioner og Agders 25 kommuner. Disse vil administrasjonen bruke i vår dialog med kommunene høsten 2021 – og i 2022 får vi ny Ungdataundersøkelse der vi vil gjøre tilsvarende analyser. 3. Hvordan kan vi som fylkeskommune synliggjøre og løfte disse utfordringene, og sette denne problemstillingen på agendaen for å sikre felles innsats i hele fylket? Dette er en type utfordring som vi med fordel kan løfte frem i både «Forum for levekår, likestilling, inkludering og mangfold» samt i «Forum for Næringsutvikling og samarbeid om flere arbeidsplasser». Den nye samhandlingsstrukturen er nettopp etablert for å finne frem til felles løsninger på sammensatte utfordringer. Problemstillingen som her løftes er et godt eksempel på en utfordring som ikke har en enkelt løsning. Mulige tiltak kan handle om foreldrestøtte, tiltak innenfor barnehage og grunnskole, tiltak i videregående skole, tiltak for lærlinger, tiltak i næringslivet og mye mer. Budskapet som ligger i «beskyttelsesfaktorer» fra Ungdataundersøkelsene og som også harmonerer godt med det Island har gjort for å få bukt med symptomet «rus hos ungdom» er spilt inn som en mulig satsing i handlingsprogrammet til Regionplan Agder 2030. «Islandsmodell ala Agder» bør være noe vi bringer til torgs i de to foraene. 4. Hva slags potensiale har vi for å redusere forekomsten av selvmord og psykiske vansker ved et økt regionalt samarbeid og regionale tiltak ? Selvmord er et stort samfunnsproblem og har vært det over lang tid. Selvmord er den sykdomsgruppe som gir flest tapte leveår for menn 15-49 år, for kvinner i samme alder kommer selvmord på andreplass etter kreftsykdommene. Vi har hatt fokus på dette i mange tiår, men har ikke lyktes i å få ned selvmordstallene. Siden OL på Lillehammer i 1994 har selvmordsfrekvensen for menn ligget stabilt rundt 15-20 per 100 000 per år og for kvinner rundt 6-8 per 100 000 per år (figur under). Sett i lys av dette er kanskje ikke potensialet for å få ned tallet i vår region så stort, men samtidig bør vi som samfunn reflektere og være ærlige med oss selv. Når vi ikke har fått tallene ned bør vi ikke da endre tilnærming? Albert Einsteins definisjon på galskap er i alle fall «å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat». Det ligger absolutt til rette for at vi på Agder kan tenke nytt rundt dette, vi har store og gode kompetansemiljø i regionen med sykehus, universitet og flere regionale kompetansemiljø – og vi har etablert nye fora for samhandling. Dette er så sammensatt og komplisert at vi i alle fall ikke vil anbefale Agders 25 kommuner å leite etter egne løsninger på dette. Pågående arbeid. |
|
|
Pågående arbeid. |
|
|
|
|
|
|
-Hva slags rutiner har man for rydding av søppel før kantslått i dag? Det skal alltid ryddes søppel før kantslått. Det er vanlig rutine i alle drifts-kontrakter. Noen ganger kan det likevel ha havnet søppel langs veiene i det tidspunktet det kantslås. Dersom det er større avfall som de ser fra der de kantslår så skal entreprenøren fjerne dette. Dette presiseres i møter med entreprenør før kantslått starter. Noe mindre søppel vil likevel kunne ligge gjemt i gresset etc. men entreprenør/underentreprenør forsøker etter beste evne å plukke opp og ta med seg det de ser. -Hva slags tiltak kan vi som fylkeskommune gjøre for å redusere mengden avfall langs fylkesveiene? oGenerelt når det gjelder søppel så erfarer Agder Fk at når det settes ut dunker så kastes det mer, også utenfor søppeldunkene. Det settes også avfall/søppelsekker ved siden av dunkene og kan fort bli en egen liten avfallsplass, spesielt langs veier med mindre trafikk. Det er mer søppel langs veien på veier hvor man har take-away restaurant/matbutikk ol. langs veien eller like i tilknytning. Man ser også mer søppel langs veier som går opp til avfallsanlegg. Dette fordi folk pakker lasten feil og det ramler av/blåser av. Fylkeskommunen kan ikke gjøre så mye mer enn å holde det mest mulig ryddig langs vegnettet og oppfordre publikum til å ikke kaste søppel langs veiene. -Hvilken rolle og hvilket ansvar har fylkeskommunen, som grunneier av fylkesveiene, for å sørge for at denne forurensingen ikke ender opp i bekker, vassdrag og hav? oForurensningsloven plasserer ansvaret for å unngå forurensning hos alle og enhver. «Ingen må sette i verk tiltak som kan føre til forurensning», jf. Forurensningsloven §7, og «Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet», jf. §28. oAgder fylkeskommune har gode rutiner for å plukke søppel gjennom kontrakter med entreprenører oVi har rutiner for håndtering av vegkantmasser ved grøfterensk. Forskning har vist at vegkantmasser har så lave verdier av forurensning at de kan gjenbrukes langs veg oVi har rutiner for å ta prøver av jord der vi er usikre på forurensningsnivået og der det er risiko for syredannende bergarter oDer det ikke er renseløsninger leverer vi vaskevann av tunnel til godkjent mottak oForurensning er alltid et tema i ytre miljø-planer som utarbeides for alle vegprosjekt og driftskontrakter -Hvilke tiltak vil fylkeskommunen gjøre for å bedre forholdene for artsmangfold langs fylkesveien? oArtsrike vegkanter blir kartlagt og får egne skjøtselsplaner i forbindelse med rullering av driftskontrakter. Det utføres kun én kantklipp sent i sesongen slik at truede blomsterarter rekker å blomstre og sette frø før klipp. oFremmede arter truer artsmangfoldet ved at de utkonkurrerer stedegne og sårbare arter. Både drifts- og utbyggingsprosjekter bekjemper fremmede arter i gjennom inngåtte kontrakter. Omfanget er likevel såpass stort av uønskede arter at det ikke er mulig å løse denne oppgaven på kort sikt. Da er det å unngå spredning en viktig føring. oDet tas vare på verdifull toppjord med artsrik frøbank som gjenbrukes. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesordføreren viser til interpellasjon vedrørende moderne slaveri og menneskehandel, som er meldt opp til møtet i fylkestinget 15.06.2021. Først og fremst vil jeg takke for påminnelsen om et viktig tema som er svært alvorlig for de innbyggerne i Agder som er berørt. I mitt svar vil jeg kort redegjøre for fylkeskommunens innsats på dette området, både gjennom våre egne tjenester og i samarbeid med andre aktører i vår region. I vår rolle som regional samfunnsutvikler støtter fylkeskommunen opp under arbeidet til både frivillige organisasjoner, kompetanseorganisasjoner og sektormyndigheter. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Sør) er en sentral samarbeidspartner for fylkeskommunen i arbeidet mot menneskehandel. RVTS skal ifølge Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel gi veiledning og bidra til kompetanseheving av helse- og omsorgspersonell i arbeidet med å identifisere og følge opp ofre for menneskehandel. RVTS samarbeider med politiets nyopprettede enhet mot menneskehandel, samt Statsforvalteren for å samordne innsatsen rettet mot tjenesteapparatet i kommunene. RVTS har utarbeidet informasjonsmateriell (brosjyre og nettportal - Tenk tanken_web.pdf og Mennesker til salgs (menneskehandel). Når det gjelder spørsmålet om frivillighetens rolle, så har vi per i dag ikke noen fullgod oversikt over hvilke organisasjoner som arbeider mot menneskehandel i vårt fylke. Som en oppfølging av frivillighetsstrategien som behandles i dag, vil fylkeskommunen også på dette området støtte opp under frivillighetens initiativer. En kartlegging av omfanget av menneskehandel i Agder vil være svært krevende å gjennomføre. Det er andre aktører i Agder enn fylkeskommunen som har mer kompetanse om dette, og som bør ha hovedansvar for en eventuell kartlegging. Fylkeskommunen kan om nødvendig bidra med ressurser og understøtte arbeidet. Når det gjelder bevisstgjøringsarbeid, så er det som allerede nevnt, først og fremst RVTS som tilbyr kompetanseheving om dette til førstelinjetjenesten i kommunene våre. Fylkeskommunen var bl.a. medarrangør på den regionale konferansen «Nye blikk på utenforskap, mangfold og tilhørighet» høsten 2020. Vi viderefører samarbeidet også i 2021. Minoritetsrådgiverne som er lokalisert på to av våre videregående skoler (Kvadraturen skolesenter og Sam Eyde videregående skole), er en annen viktig innsats for å forebygge og avdekke menneskehandel. I tillegg til å veilede utsatte ungdommer og koble inn andre aktuelle tjenester (som f.eks. politi, barnevern og helsetjenester), jobber minoritetsrådgiverne med å øke kompetansen i skolesektoren om temaer knyttet til menneskehandel – negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Menneskehandel forstått som grov utnyttelse av arbeidskraft, faller inn under Fair Plays arbeid med å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. Agder fylkeskommune er medlem av Fair Play Agder, som er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Foreningen har foreløpig ikke registrert noen saker av denne karakter på Agder, men Fair Play Agder er opptatt av problemstillingen. Avslutningsvis vil fylkesordføreren igjen takke for spørsmålene som retter søkelyset mot et viktig og alvorlig tema. Interpellasjonen ble besvart i fylkestinget 16. juni. |
|
|
Interpellasjonen ble besvart i fylkestinget 16. juni. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 2 med tilhørende tiltak innlemmes i Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3. 3.Statlig bidrag til drift av kollektivtrafikken i tråd med Kollektivkonsept 2030 er prioritert. Det legges til grunn en satsing på bedre busstilbud slik det er skissert i høringsforslaget til Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3. Satsingen forutsettes finansiert med statlige midler avsatt i NTP 2022-2033 til byvekstavtaler. 4.Med bakgrunn i at Kristiansandsregionen allerede har en bompengepakke, anmodes det om at forhandlinger om byvekstavtale kan påbegynnes, basert på lokale vedtak om Samferdselspakke fase 3, før pakken er vedtatt av Stortinget. Regionen ønsker å se bompengeordningen i sammenheng med forhandlingsresultatet for en byvekstavtale. Dersom det ikke oppnås byvekstavtale med staten, videreføres dagens bompengeordning. 5.Prioritering av enkelttiltak kan i løpet av pakkens virketid endres som følge av ny informasjon om behov eller kostnads- og inntektsutvikling (porteføljestyring). 6.Dagens ordning forutsetter egenandel på 20 prosent på fylkeskommunale/kommunale prosjekter i byvekstavtalen. Kristiansandsregionen vil bringe egenandelskravet inn i forhandlingene. 7.Kristiansandsregionens mål: Gjennom bompengeordningen Samferdselspakke fase 3 og de prioriterte tiltakene i en byvekstavtale skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. 8.Fylkesutvalget ber om å bli orientert underveis i forhandlingsprosessen. 9.Det skal ikke benyttes lobbyist tjenester under forhandlinger av byvekstavtale, men utnytte interne ressurser fra fylkeskommunen og politisk ledelse. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
Budsjettendringene som følger av vedtaket i denne saken er fulgt opp. |
|
|
Budsjettendringene som følger av vedtaket i denne saken er fulgt opp. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
1.Ved oppstart forutsettes at gjennomsnittstaksten for hele strekningen er 4,90 kroner per kilometer (2021-kroner). 2.I tråd med Stortingets vedtak forutsettes det at innkreving igangsettes uten bompenger på sideveger. Behov for bompenger på sidevegnettet kan vurderes senere basert på erfaringer med trafikkutvikling etter at ny E39 er åpnet og bomstasjonene er etablert. 3.Under forutsetning om Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjenning garanterer Agder fylkeskommune ved selvskyldnerkausjon for bompengeselskapet, Ferde AS’ gjeld, begrenset til 10.691 mill. kroner (løpende kroneverdi). Tidligere vedtak om samlet garantibeløp på 11,55 mrd. kroner oppheves. 4.Tidligere vedtak i sak 3/17 i punkt 7, 8 og 11 oppheves. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalget for samferdsel |
Planprogrammet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. |
|
|
Planprogrammet er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
Planprogrammene for de regionale planene er sendt ut på høring og lagt ut på offentlig ettersyn. |
|
|
Planprogrammene for de regionale planene er sendt ut på høring og lagt ut på offentlig ettersyn. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Gjennomført. |
|
|
Gjennomført. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Gjennomført. |
|
|
Gjennomført. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Saken skal leveres til junitinget. |
|
|
Saken skal leveres til junitinget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Når det gjelder Yrkesopplæringsnemndas fulle potensial og eventuelle tiltak mener fylkesordfører at det i utgangspunktet gjøres en god jobb, men at der kan være nyttig å ha enda tettere og bedre kontakt med nemnda. Vi kan alltid bli bedre og vi må sammenligne oss med de andre regionene. Partssamarbeidet er utrolig viktig, og vi har lykkes i mange sammenhenger. Fylkesutvalget og fylkestinget skal se helheten i økonomi og budsjett samtidig som vi lytter til innspill. Når det gjelder om det er sikret god nok involvering vil fylkesordfører overlate til andre å svare på det, men vi må alltid være åpen for dialog. Så kan alltid ting gjøres bedre, og det må vi ha øyne og ører åpne for. Svar fra fylkesordfører - Jyllandskorridoren: Jyllandskorridoren er en del av EUs transportkorridor kalt ScanMed. Korridoren går fra Sicilia til Skandinavia. Danske regioner og to fylkeskommuner i Norge har deltatt i et forprosjekt hvor blant annet hensikten var å kartlegge infrastruktur, status på utbyggingsprosjekter og interessen blant transportørene på vei, sjø og bane. Et av målene er å avklare hvordan korridoren kan gjøres mer effektiv og bærekraftig. 1.Fylkesordfører mener dette er et viktig prosjekt for Agder, og et av målene er nettopp å avklare hvordan korridoren kan gjøres mer bærekraftig. Hovedutvalg for samferdsel hadde i november en egen sak om Jyllandskorridoren hvor en sluttet seg til å delta videre i prosjektet. Agder har flere prosjekt under planlegging/gjennomføring som vil bygge opp under korridorens målsettinger. På Gartnerløkka-prosjektet planlegges det jernbanelastespor på havna som vil gjøre det mulig å ta semitrailere/-hengere rett fra ferje til tog. Det er også på gang viktige initiativ innen produksjon og bruk av hydrogen som er relevant for arbeidet i korridoren. 2.I hovedsak vil det være hovedutvalg for samferdsel som vil følge opp det videre arbeidet, men prosjektet er sikkert av interesse for mange av fylkestingets medlemmer og det vil være naturlig at fylkestinget får informasjon under vegs. Fylkestingets medlemmer i NTN-samarbeidet vil også kunne bidra med nyttige tilbakemeldinger. 3.Prosjektet vil bli gjennomført i regi av NTN-samarbeidet hvor Agder fylkeskommunen er representert både politisk og administrativt. Med å delta i prosjektet vil en fremme Agders muligheter og bidrag. Korridoren går gjennom mange land, og det vil være nødvendig med bred tilslutning og et langsiktig arbeid skal en endre rammebetingelsene. Agder har lange tradisjoner for å samarbeide med regionene i Danmark, og vi har mange felles målsettinger som for eksempel å legge godt til rette for både jernbanetransport og ferjetransport. |
|
|
|
|
|
|
|
|
I Regionplan Agder 2030 tegnes et fremtidsbilde der vi i 2030 har lykkes med å bruke det grønne skiftet til innovasjon i privat og offentlig sektor – og der Agders store tilgang på regulerbar og fornybar kraft har forsterka posisjonen som en ledende energiregion og en kompetanseregion for fremtidens produksjon, distribusjon og bruk av energi. Mange industrietableringer har sondert mulighetene for å etablere seg i Agder, og begrepet Battery coast har blitt lansert. Bransjen, kommuner og andre aktører melder om stor bekymring for lav kapasitet på nett-utak og sen saksbehandling i NVE. Den største utfordringen vi har for å lykkes med våre ambisjoner for etablering av ny grønn industri i Agder er at vi har nok tilgang på strøm og sikker forsyning. Den utfordrende kraftnettsituasjonen er på den nasjonale agendaen, og er nevnt i Hurdalsplattformen. En av utfordringene er lang saksbehandlingstid hos NVE for å behandle søknader om konsesjon. Vi anerkjenner behovet for gode demokratiske prosesser i forbindelse med nettutbygging, men slik det er organisert i dag tar det alt for lang tid. Vi ser at andre regioner allerede har meldt seg på i kampen om å sikre kraft til sin region. Vi er bekymret for at vi blir nedprioritert i rekken av flere regioner som trenger utbedring og utbygging av strømnettet. Det er viktig at det settes konstant fokus på saken og arbeides planmessig inn mot sentrale aktører for å sikre kraftkapasiteten i regionen. Fylkestinget i Agder er bekymra for de svært høye strømprisene, og konsekvensene dette får for både innbyggere og næringsliv. Vi ser derfor fram til stortingets tiltak på kort og lang sikt for å imøtekomme dette. Uttalelsen er publisert på fylkeskommunens hjemmeside og fulgt opp. |
|
|
Uttalelsen er publisert på fylkeskommunens hjemmeside og fulgt opp. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||||
|
4.Rammen for opptak av lån til nye investeringer settes til 528 241 000 kroner, jf. kommunelovens § 14-15 første ledd. Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån ihht. reglement for finans- og gjeldsforvaltning for Agder fylkeskommune, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommunelovens § 14-18 og avdragsbeløp fastsettes i budsjettet. 5.Rammen for finansieringsordningen for kommuner som ønsker å gjøre tiltak på fylkesveg settes til 100 mill. kroner i 2022. Utgifter som forventes påløpt i 2022 tilhørende avtaler med kommuner, og finansieringen av disse, vil bli innarbeidet i tertialrapportene for 2022. 6.Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke fonds i 2022. 7.Ved utskriving av fylkesskatten for 2022 legges den maksimale skatteøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet til grunn. 8.Fylkestinget slutter seg til fylkeskommunedirektørens forslag til finansielle måltall. 9.Premieavviket amortiseres over ett år. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å foreta regnskapsføringen. Det gis en orientering om premieavviket i årsberetningen for 2022. VERBALFORSLAG Fylkestinget ber om at ikke gjennomførte verbalforslag vedtatt i tidligere budsjetter prioriteres. Endringene er innarbeidet i økonomiplan 2022-2025, klimabudsjett og budsjett 2022. Verbalvedtakene trenger særskilt oppfølging. |
|
|
Endringene er innarbeidet i økonomiplan 2022-2025, klimabudsjett og budsjett 2022. Verbalvedtakene trenger særskilt oppfølging. |
|||||
|
Fv. 460 Nytt kryss og adkomstveg til Udland med ny E39 er lokalt og regionalt forankret. Prosjektet er i reguleringsfase. E18 – Eydehavn: Det avventes ferdig reguleringsarbeid. Fylkestinget anser dette for å være en meget viktig investering, og som vil bidra til videre utvikling med flere viktige arbeidsplasser i Arendalsregionen. Fylkestinget avsetter fylkeskommunens bidrag i økonomiplanen, og forventer statlig finansiering Fv. 415 Simonstad – Hovdefjell: Strekningen er ferdig regulert med ny vei, og vil bedre stigningsforholdet og fremkommeligheten. Prosjektet er klart til bygging, og det forventes rask oppstart. Fv. 42 Skredsikring, Tonstad: Forutsigbarhet for videre fremdrift forutsetter felles forståelse med Sirdal kommune om samla finansiering. Fv. 42 Skredsikring, Tonstad: Prosjektet ønskes finansiert uten bompenger |
|
|
|
|||||
|
Det ble lagt frem en politisk sak i juni 2022 |
|
|
Det ble lagt frem en politisk sak i juni 2022 |
|||||
|
2. Fylkestinget ber om at det fremlegges en sak der kontraktsform i de ulike samferdselsprosjektene vurderes. Det legges samtidig opp til et pilotprosjekt med en kontraktsform som inkluderer entreprenør i planlegging av prosjekter, eksempelvis at anbudene vektes i større grad på løsninger. a). Fv 3908, Vesterøya på Flekkerøy ønskes planlagt og prosjektert på hele strekningen som mangler G/S med utgangspunkt i dagens vegbredder, og at arbeidet gjennomføres parallelt med reguleringsarbeidet. Det gjennomføres som et pilotprosjekt der entreprenør i større grad ser på løsninger for gjennomføring etter prinsippet 3. Fylkeskommunen skal i større grad planlegge etter godt nok-prinsippet på egne prosjekter. Dette må også gjenspeile gjennomføringsavtalene som inngås. Fylkestinget ber om at alternativer til gang- og sykkelveier vurderes flere steder der dette er egnet, og sees i sammenheng med prosjekt Trygge skoleveier. 4. Agder fylkesting forventer at staten følger opp med ekstraordinære midler for å avhjelpe AKT og de andre kollektivselskapene sine utfordringer med lavere billettinntekter som følge av coronapandemien. Agder fylkesting ønsker jevnlig å bli orientert om inntektssituasjon til AKT gjennom 2022. |
|
|
|
|||||
|
5. Gå i dialog med Ungt Entreprenørskap Agder om hvordan fylkeskommunen kan bidra til ytterligere styrking av satsingen. 6.Agders behov for energi kommer til å øke raskt de neste årene, blant annet på grunn av viktige industrietableringer. Administrasjonen bes legge fram en sak for hvordan vi kan styrke produksjonen av solenergi, både for private og næringsdrivende. Punkt 5 er gjennomført. Punkt 6 er under arbeid. |
|
|
Punkt 5 er gjennomført. Punkt 6 er under arbeid. |
|||||
|
7. Det utvikles en strategi for e-sport og gaming. Strategien skal omfatte både bredde- og toppidrett og en viktig målsetting skal være å motvirke utenforskap. Det opprettes et samarbeid med fagmiljøet på Universitetet i Agder. |
|
|
|
|||||
|
8. Fremtidig støttenivå til Sørlandets kunstmuseum sees i sammenheng med statlig og kommunalt bidrag i tråd med inngåtte avtaler. Følges opp i de årlige budsjettbehandlingene. |
|
|
Følges opp i de årlige budsjettbehandlingene. |
|||||
|
1.UFU ønsker å få opp en sak om at det på sikt skal kunne deles ut gratis bind og tamponger på videregående i fylket. |
|
|
|
|||||
|
2.Fylkestinget ønsker en kartlegging i hvordan de ulike skolene tilrettelegger for elever med behov for tilrettelegging. |
|
|
|
|||||
|
3.Fylkestinget ønsker en sak på hva fylkeskommunen kan gjøre for å bedre vilkårene for barn og unge som vokser opp med foreldre som har utfordringer med rus. |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Midler avsatt i budsjett 2021, jf. oversikt i saken, på til sammen 7,9 mill. kroner overføres til bruk i 2022. 3.Til sammen 2 250 000 kroner fra regional plan for likestilling, inkludering og mangfold omdisponeres til tiltak innenfor regionplanens handlingsprogram kap. 4: Levekår, likestilling, inkludering og mangfold. Midlene overføres til bruk i 2022. 4.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjøre endringene i driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet slik det fremkommer i denne sak. Endringene i investeringsbudsjettet fremkommer under avsnittet endringer i investeringsbudsjettet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Endringene utføres i reglementet og publiseres i QM+. Er fulgt opp. |
|
|
Endringene utføres i reglementet og publiseres i QM+. Er fulgt opp. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Arbeidet med oppfølging av vedtaket er igangsatt. Prosessen har stoppet opp i Canal Street, vi starter nå arbeidet med å få fortgang. |
|
|
Arbeidet med oppfølging av vedtaket er igangsatt. Prosessen har stoppet opp i Canal Street, vi starter nå arbeidet med å få fortgang. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
Fart (kapittel 4): 1 Fylkeskommunen vil ikke starte arbeidet med å kartlegge bruken av fartsgrensene 60 km/t og 90 km/t for å sikre at fylkesveiene er skiltet i henhold til gjeldende fartsgrensekriterier i områder rundt skoler og idrettsarenaer. 2 Agder fylkeskommune mener fartsgrensekriteriene legger opp til for lite bruk av skjønn på områder rundt skoler, og på skolevei. 3 Agder fylkeskommune mener trafikksikkerheten bedres ved at fastsetting av fartsgrenser på fylkesvei skal overføres til fylkeskommunen. Gående og syklende (kapittel 11) Endring: 1 Fylkeskommunene vil i perioden 2022-2025 tilrettelegge for gående og syklende i tråd med vedtatt handlingsprogram. 2 For at fylkeskommunen skal kunne etablere flere trygge måter å ferdes på for gående- og syklende, mener vi at det skal bygges etter god nok standard fremfor statens vegvesen sine håndbøker på fylkesvei. Møteulykker og utforkjøringsulykker (kapittel 14) Legge til følgende setning innledningsvis: |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.Med bakgrunn i foreliggende konseptutredninger besluttes følgende: a.Prosjektoppstart for nyetablering av avdeling for Hverdagslivstrening innlemmet i hovedskolen ved Flekkefjord videregående skole. b.Prosjektoppstart for nyetablering av avdeling for Hverdagslivstrening ved Mandal videregående skole. c.Prosjektoppstart for nyetablering av avdeling for Bygg- og anleggsteknikk ved Vennesla videregående skole. For å kunne starte opp tilbudet fra høsten 2022 vil den praktiske yrkesopplæringen skje i innleide lokaler ved Høie Næringspark på Mosby frem til nytt praksisbygg ved hovedskolen er ferdigstilt. 3.Det utarbeides styringsdokumenter for prosjektene, som fremlegges for fylkestinget for godkjenning av omfang, kvalitet, fremdrift og prosjektramme. 4.Samlet økonomisk ramme for tiltakene kommer frem i avsetningen for Skolebruksplan Agder i fylkeskommunedirektørens forslag til Økonomiplan 2022–2025. Konseputrednig er avsluttet med politisk behandling i FT desember 21. Har nå gått over i en planleggings og prosjekteringsfase med mål om fremleggelse av politisk sak/behandling etter BP 3 høsten 22 |
|
|
Konseputrednig er avsluttet med politisk behandling i FT desember 21. Har nå gått over i en planleggings og prosjekteringsfase med mål om fremleggelse av politisk sak/behandling etter BP 3 høsten 22 |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Innarbeidet i budsjett og økonomiplan. |
|
|
Innarbeidet i budsjett og økonomiplan. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Regional virkemiddelgjennomgang er gjennomført i 2 prosesser med tilhørende politiske vedtak. Forslag til endringer som fremkommer i rapportene tas inn i avdelingen for virkemiddel og entreprenørskap. |
|
|
Regional virkemiddelgjennomgang er gjennomført i 2 prosesser med tilhørende politiske vedtak. Forslag til endringer som fremkommer i rapportene tas inn i avdelingen for virkemiddel og entreprenørskap. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Tilsagnsbrev er sendt, avventer sluttrapport før utbetaling kan finne sted. |
|
|
Tilsagnsbrev er sendt, avventer sluttrapport før utbetaling kan finne sted. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
I fylkestinget rykker 1. vara, Karin Hodne, opp som settemedlem for Arbeiderpartiet. I fylkesutvalget rykker 1. vara, Mirell Høyer Berntsen fra SV, opp som settemedlem for felleslisten til Ap, Sp og MDG. I KS’ fylkesmøte rykker 1. vara, Dag Eide, opp som settemedlem. 2. Fylkestinget innvilger søknad om varig fritak for hans øvrige verv. For de verv som det søkes varig fritak for velges følgende nye medlemmer: Som nytt medlem av Blått forum Nils Harald Rennestraum. Som nytt medlem av Rådet for personer med funksjonsnedsettelse velges: Jan Atle Toft. Som nytt medlem av styret i Aust-Agder Museum og Arkiv IKS velges: Eva Nilsen. Næs Jernverk, vara for årsmøtedelegat velges: Neda Blakstad. Konsesjonskraft IKS, vara til representantskapet velges: Dag Eide. Kontrollutvalgssekretariatet IKS, 3. vara til representantskapet velges: Nils Harald Rennestraum. Valgnemnda, vara velges: Dag Eide. Som ny vara til Rovviltnemda region 1 velges: Janne Nystøl Vara til KS landsting: Even Tronstad Sagebakken. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
Saksutskrift er sendt regjeringen, på deres side for høringssvar 20.12.21 |
|
|
Saksutskrift er sendt regjeringen, på deres side for høringssvar 20.12.21 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Politisk behandling i Arendal kommune resulterte i at prosjektet/saken, grunnet økonomi, ikke ble bestilt/vedtatt. |
|
|
Politisk behandling i Arendal kommune resulterte i at prosjektet/saken, grunnet økonomi, ikke ble bestilt/vedtatt. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Tildelingen er utbetalt. Rapport kommer som orienteringssak til førstkommende møte i hovedutvalg og fylkesutvalg. |
|
|
Tildelingen er utbetalt. Rapport kommer som orienteringssak til førstkommende møte i hovedutvalg og fylkesutvalg. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
«Fv 3908, Vesterøya på Flekkerøy ønskes planlagt og prosjektert på hele strekningen som mangler G/S med utgangspunkt i dagens vegbredder, og at arbeidet gjennomføres parallelt med reguleringsarbeidet. Det gjennomføres som et pilotprosjekt der entreprenør i større grad ser på løsninger for gjennomføring etter prinsippet «godt nok» som en del av kontraktsgrunnlaget innenfor den avsatte prosjektrammen». Den økonomiske rammen for arbeidet er 19 mill. kroner inkl. MVA. Fylkestinget er opptatt av å få mer igjen for pengene i utbyggingsprosjekter. Prinsippet om å bygge enkle, men gode nok løsninger som gir mest mulig trafikksikkerhet for pengene, må legges til grunn for prosjektet. Pågående reguleringsarbeid og grunnerverv stilles i bero til en har gjennomført dialogmøter med aktuelle parter og fått avklart mulighetene for å gjennomføre prosjektet i samsvar med fylkestingets vedtak om forenklet løsning. Fylkestinget ber om at samferdselsutvalget følger opp vedtaket, og oppsummerer resultatene av dialogmøter, samt anbefaling av utstrekning av prosjektet, videre framdrift og kontraktsstrategi. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Handlingsplanen for Regionale Forskningsfond Agder er vedtatt med de endringer som ligger i vedtaket. Endringene er implementert og formidlet til eventuelle nye søkere til tilskuddsmiddelet. |
|
|
Handlingsplanen for Regionale Forskningsfond Agder er vedtatt med de endringer som ligger i vedtaket. Endringene er implementert og formidlet til eventuelle nye søkere til tilskuddsmiddelet. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
Studentstrategien er vedtatt og implementert som fylkeskommunens strategi for aktiviteter og vurderinger rettet mot studenter. |
|
|
Studentstrategien er vedtatt og implementert som fylkeskommunens strategi for aktiviteter og vurderinger rettet mot studenter. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ungdommens fylkesutvalg for 2022 er vedtatt og er i gang med sitt arbeid. |
|
|
Ungdommens fylkesutvalg for 2022 er vedtatt og er i gang med sitt arbeid. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
I etterpåklokskapens lys, mener fylkesordfører fortsatt at det ikke er ønskelig med politisk behandling av vekting av kriteriene i anbud vedrørende skoleskyss og tt-transport? De brukergruppene som omfattes av dette anbudet er sårbare og det må i stor grad tas individuelle hensyn. Vår oppgave som politikere vil primært være å gi tydelige føringer på hvilket nivå og med hvilken kvalitet vi ønsker at tilbudet og tjenesten skal være på, så blir det en administrativ oppgave å ta dette inn i anbudsprosessen. Det ble satt strenge krav til kvaliteten på tjenestene i anbudet. AKT har brukt store ressurser på å følge opp leverandøren i forkant av oppstarten. Når oppstartsproblemene allikevel ble så store som de ble, tror jeg ikke det kunne vært unngått med en politisk behandling av kriteriene i anbudet. Vi må forholde oss til offentlige innkjøpsregler og beskrive tjenestene som skal utføres. Jeg støtter AKT i at de nå vil vurdere om en fremover i større grad kan overta organiseringen av kjøringen slik at en sikrer kvaliteten på tjenesten i alle ledd. Vil fylkesordfører ta initiativ til evaluering av anbudet fra fylkeskommunens side? Og hvordan ser fylkesordføreren for seg at dette bør følges opp? AKT og fylkeskommunen har gjort mange erfaringer i oppstartsforberedelsene og også i oppstarten av ny kontrakt. Det var ute et anbud på persontransporttjenester i øst som ble avlyst for et par uker siden. Dette for å kunne innarbeide særlig erfaringer fra oppstarten samt flere forhold ved kontrakten/anbudet som er viktig å oppdatere i lys av den utfordrende oppstarten. AKT og fylkeskommunen vil i gjennomgangen av konkurransegrunnlaget for øst gå gjennom hele kontrakten, evaluere og gjøre endringer på det som er mulig basert på erfaringer fra oppstartsforberedelser og oppstarten. Drosjereformen har lagt til rette for at flere selskaper kan etablere seg. I lys av nyetablerte selskaper uten erfaring omkring transport for det offentlige, må det sees nærmere på hvilke krav som kan stilles utover kvalitetskrav som ligger til grunn for kontrakten. Flere brukerorganisasjoner har kritisert prosessen, og spesielt kommentert mangelen på brukerrepresentasjon tidlig i anbudsfasen. Ser fylkesordføreren behov for endringer i denne forbindelsen, og har fylkesordføreren forslag til hvordan brukerorganisasjonen kan imøtekommes bedre i slike saker? AKT og fylkeskommunen har ikke hatt særskilt brukermedvirkning i utarbeidelse av kontrakten, men baserer kravene til skoleskyss, bestillingstransport og TT på de erfaringer som oppstår underveis og som man bør regulere bedre i avtaler. Det kan for eksempel være gjennomgang av tidligere klager på transporten. Det er stilt spesifikke krav til sjåfører, materiell og kvalitet på transport. Som vedlegg til avtaledokumentene ligger blant annet kvalitetshåndbok, bestemmelser om TT-kjøring i Vest-Agder og informasjonsbrosjyre til TT-brukere i Agder. Anbudene på persontransporttjenester skjer fortløpende og det er kontinuerlig utbedringer fra kontrakt til kontrakt på det som er erfaringsbaserte utfordringer. AKT signaliserte i fylkesutvalgets møte den 25.01 at det gjøres endringer i forhold til nye anbud i andre deler av Agder basert på erfaringene fra anbudet i Kristiansandsregionen. Anbudet har også medført større kostnader for AKT fordi de har måttet satt av store personellressurser i hele oppstartsperioden for å følge opp kontakt med elever/foreldre/skole, opprette kontaktsenter, sikre dokumentasjon for godkjente biler og informasjon til ulike aktører. Er fylkesordfører interessert i å finne ut hvor mye dette har kostet i ekstrakostnader. AKT avsetter alltid en del ekstra ressurser i forbindelse med oppstart av kontrakter om det gjelder buss eller drosje. Det er vanskelig å anslå «merkostnaden» i kroner og øre for oppfølging av kontrakten utover det som er forventet ressursbruk i AKT. Men uten tvil er det brukt mange timer på skoler, i kommunen, foresatte mv som følge av uregelmessigheter i leveranser fra Ridel, samt er omkostningene for elever som har opplevd uregelmessighetene betydelige for de som ikke har fått levert forventet tjeneste. Dette er også vanskelig å anslå kostnader for, men tilliten til tjenesten har vært utfordrende i oppstarten av kontrakten. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tannhelsetjenestens samfunnsoppdrag er i første rekke tjenester og aktiviteter rettet mot den del av befolkningen som tilhører de prioriterte grupper, slik de er definert i Lov om tannhelsetjenester. Planlegging og disponering av virksomhetens totale ressurser tildelt via vedtatte budsjetter tar utgangspunkt i å sikre best mulig tjenester til disse gruppene. Tannhelsetjenesten har også tjenester som ikke er lovpålagte. Deriblant tannlegevakt, en tjeneste noen fylker velger å ha, andre ikke. Denne tjenesten vurderes som relativt kostbar å drifte. For å oppfylle kravet i Arbeidsmiljøloven § 10-8, må arbeidsgiver påse at alle arbeidstakere skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av 7 dager. Som følge av dette må offentlige ansatte tannleger og sekretærer som har hatt vakthelg, ha fri påfølgende mandag. I tillegg til rene driftsutgifter, må det derfor tas høyde for redusert produksjon og økte kostnader hvis det må leies inn vikar på lokal tannklinikk. Med tanke på de lovpålagte oppgavene tannhelsetjenesten skal ivareta, som også nå utvides med 21-åringer og 22-åringer fra 2022 og muligens 23-åringer og 24-åringer fra 2024 vurderer administrasjonen det dit hen at det må tas konkrete vurderinger på hvorvidt vi fortsatt kan ta høyde for å tilby denne type tjenester som ikke er lovpålagt. Fylkesordfører vurderer med dette som utgangspunkt at Agder fylkeskommune er tjent med en politisk sak som belyser de ulike sidene ved tannlegevakt i et kost/nytteperspektiv. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Spørsmålene er formulert på generelt grunnlag, men med henvisning til en konkret sak. Saken er konkurransen om persontransporttjenester for AKT og fylkeskommunen. Spørsmål knyttet til konkurransen, kontrakten og brukermedvirkning i den sammenheng besvares separat av AKT. Videre retter spørsmålet seg mot i hvilken grad fylkeskommunen har rutiner for brukermedvirkning i anbudsprosesser. Hvis man med brukermedvirkning mener tjenestemottaker så vil dette ansvaret tillegges det vi refererer til som Brukerutvalg (BU). I det følgende vil vi på et generelt grunnlag klargjøre hvordan fylkeskommunens innkjøpsavdeling gjennomfører konkurranser med hensyn på hvem som spiller hvilke roller og med hvilket mandat. Fra våre maler og rutiner med konkurransegjennomføring fremkommer følgende under punktet «Roller og ansvar»: Roller og ansvar Anskaffelsen er organisert som et prosjekt i fylkeskommunens prosjektportefølje. Følgende roller og ansvar er definert: Prosjekteier Prosjekteier er prosjektets øverste leder og beslutningstaker. Prinsipielle spørsmål som retter seg inn mot de styrende dokumentene eller avgjørelser som endrer prosjektets formål eller målsetning, skal godkjennes av prosjekteier Prosjektleder (PL) Prosjektleder har ansvaret for å gjennomføre prosjektet iht. de rammene som er gitt av prosjekteier og de styrende dokumenter og har den daglige ledelsen av prosjektet. Dette inkluderer utarbeidelse av konkurransegrunnlag, innkalling og gjennomføring av møter med brukerutvalg (BU), rapportere til prosjekteier og delegere oppgaver. Brukerutvalg (BU) Brukerutvalgets oppgave er å være faglig representant og representant for en eller flere av oppdragsgivernes behov. Det er BUs behov og ønsker som danner grunnlaget for utforming og innhold i den enkelte konkurranse, innenfor de rammer som er gitt av prosjekteier og de styrende dokumenter. Den enkelte deltaker i BU er ansvarlig for forankring og implementering av anskaffelsesprosess og kontrakt for den avdeling, virksomhet eller kommune som deltakeren representerer. Dette inkluderer blant annet følgende: •Mandat til å ta beslutninger på vegne av, representerer og forplikte aktuell avdeling, virksomhet eller kommune. Mandat skal være avklart ved første møte i BU. •Forankre innhold og avgjørelser •Avklare ønsker, behov, vedtak, retningslinjer mv. •Ansvar for innhold i kravspesifikasjon Fagressurs Fagressurser engasjeres etter behov der hvor PL og BU sammen ser at det er behov for særlig kompetanse. Fagressurs kan engasjeres internt eller eksternt. Med henvisning til rolleavklaringen over fremsetter vi for eksempelets del et tenkt scenarium hvor innkjøpsavdelingen skal gjennomføre en konkurranse om ledemidler brukt ved tannhelsetjenestens klinikker. Tannhelsetjenesten ved avdelingsleder eller direktør for folkehelse vil være en naturlig prosjekteier (PE). Innkjøpsrådgiveren vil være prosjektleder (PL) og representanter for de ansatte ved tannklinikkene ville dannet brukerutvalget (BU). I denne strukturen vil det være BU sitt ansvar å avdekke behov for eventuell medvirkning fra tjenestemottaker. Med brukermedvirkning kan man dermed legge til grunn hvorvidt BU skal invitere inn en eller flere pasienter til å bistå BU i å avdekke behov. Fra avdeling for innkjøp og anskaffelser har vi gjennom OFA erfaring med å tilknytte tjenestemottakere senest i innovasjonspartnerskapet på velferdsteknologi. Her ble behovet for en slik medvirkning spilt inn og vurdert av BU, som i den konkurransen er arbeidsgruppa i RKG E-Helse, representert ved blant annet kommuner, sykehjem, responssenter og sykehus. Tjenestemottakere av velfersteknologi, særlig ved digital hjemmeoppfølging (DHO), ble invitert inn til å synliggjøre sine behov. Oppsummert kan vi si at behovet for brukermedvirkning må vurderes ved hver enkelt sak eller konkurranse. Det vil være BU sitt ansvar å invitere inn en tjenestemottaker, mens PE vil bistå med å sette vedkommende sitt behov inn i en innkjøpsfaglig kontekst. Både fylkeskommunens rutiner og aktuelt lovverk (Lov og forskrifter om offentlige anskaffelser) åpner i stor grad opp for en slik brukermedvirkning der det er aktuelt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Først vil jeg vise til at Agder fylkeskommune nettopp har vedtatt Regional Vannforvaltningsplan for 2022-2027, med tiltaksprogram. Den regionale planen, vannforskriften og naturmangfoldloven utgjør til sammen et godt rammeverk for å ivareta naturmangfold og demme opp for trusler. For eksempel skal naturmangfoldloven være vurdert og vektlagt i alle beslutninger som tas av det offentlige. Dette er et godt utgangspunkt for at både kommuner, fylkeskommune og sektormyndigheter gjør kunnskapsbaserte beslutninger, både i enkeltvedtak og i større planprosesser. Statsforvalteren er ansvarlig for vill anadrom fisk i Norge (som laks), og Mattilsynet har et ansvar knyttet til smittespredning av fiskesykdommer. Fylkeskommunen har en rolle som vannregionmyndighet, regional planmyndighet og samfunnsutvikler. Det er en rekke faktorer som påvirker laksebestanden i våre elver og nære havområder, og det foregår mye forskning på området. Forskningsbaserte tiltak for å forbedre vannkvaliteten i vann og vassdrag er med på å påvirke forholdene i positiv retning for levende organismer, som for eksempel laks. Det er et overordnet mål i arbeidet med vannforvaltning at alle vannforekomster skal ha minimum god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Forhold som er med på å påvirke vannforekomster negativt er sur nedbør og utslipp fra menneskelig og næringsmessig virksomhet. Kalkingen av vassdragene gjennom flere år har bidratt til å reetablere biologisk mangfold og muliggjort både næringsvirksomhet og friluftsaktiviteter knyttet til høsting i Agder. Dersom vi ønsker å bevare fiskemulighetene i fylket må vassdragene fortsatt kalkes i mange ti-år framover. Selv om det er Statsforvalteren som har forvaltningsansvar for kalking, må fylkeskommunen jobbe for at nivået på midler til kalking opprettholdes på statsbudsjettet. Administrasjonen er i disse dager ferd med å vurdere en partnerskapsavtale med Nasjonalt villakssenter som har en egen avdeling i Lyngdal. Målsettinga med samarbeidet vil i første rekke være å gjøre enheten i Lyngdal til en arena for samhandling mellom ulike næringsinteresser, det offentlige og ideelle organisasjoner. Her skal det lages et fundament for å bygge bro mellom interessemotsetninger. Når det kommer til spørsmålet om tettere samarbeid er det viktig både i oppfølgingen av regional vannforvaltningsplan og i en eventuell avtale med Nasjonalt villakssenter at det utvikles et samarbeid mellom alle vassdrag som er viktige for villaksstammene. Gjennom et slikt samarbeid vil også de enkelte kommunene bli involvert. Kommunene vil gjennom dette også enklere kunne veie ulike standpunkt i forholdet mellom bruk og vern knyttet til sin arealplanlegging både på sjø og land. Administrasjonen i fylkeskommunen vil følge opp dette. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jeg er svært glad for dette spørsmålet og som fylkesordfører ønsker jeg å sette dette arbeidet på dagsorden. Det er i dag et godt samarbeide mellom kommuner og fylker langs hele denne veien som har fått nummer 450. Jeg tror det vil være riktig å invitere alle disse aktørene til et felles møte der vi har som mål og nedsette et utvalg som tar opp denne saken igjen. Etter regjeringsskiftet har vi fått signaler i media om at man ønsker å satse på veibygging også utenom hovedveiene. Vi ser at det kan bli noen utfordringer fremover i forhold til trekk for reinsdyr og at en helårsvei kan gi økt verdiskapning i Sirdal og Setesdal og videre østover og vestover. Som fylkesordfører vil jeg snarest be administrasjon rigge til et slikt møte digitalt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Under det konstituerende møtet i fylkestinget 23.10.19 ble det under saken om godtgjøringsreglement for folkevalgte vedtatt at dette reglementet skal evalueres i løpet av perioden. Det er nå rundt 1,5 år igjen av perioden, og fylkestinget mener denne evalueringen kan gjennomføres nå. Sammen med dette ønsker også fylkestinget at det gjøres en evaluering av hele den politiske organiseringen i Agder fylkeskommune, inkludert delegeringsreglementet og reglementene for de forskjellige politiske utvalgene. Forslag til vedtak: Fylkestinget ber om en sak om en videre evaluering av den politiske organiseringen, godtgjøringsreglementet, delegeringsreglementet og reglementet for de politiske utvalgene. Fylkestinget sluttet seg enstemmig til dette. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Fylkestinget tar årsberetningen for 2021 til orientering. 3.Følgende beløp avsettes til bruk i 2022: Bygg og eiendom, vedlikeholdsmidler 4 000 000 kroner SMI-skolen Arendal 3 000 000 kroner SMI-skolen Kristiansand 1 000 000 kroner Vennesla videregående skole 3 200 000 kroner Sum11 200 000 kroner Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessige endringene. 4.Overføring av mer-/mindreforbruk og omdisponeringer spesifisert i vedlegg for prosjekter i investeringsregnskapet fra 2021 til 2022 på brutto 190,3 mill. kroner godkjennes. Overføringen finansieres ved økt låneopptak på 149,1 mill. kroner, merverdiavgiftskompensasjon økes med 30,9 mill. kroner og tilskudd fra kommuner/private økes med 10,3 mill. kroner. 5.Rammen for opptak av lån til nye investeringer i 2022 økes som følge av pkt. 4 over, og settes til 677 335 000 kroner, jf. kommunelovens § 14-15 første ledd. Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån i henhold til Reglement for finans- og gjeldsforvaltning for Agder fylkeskommune, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommunelovens § 14-18 og avdragsbeløp fastsettes i budsjettet. Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsmelding for 2021 vitner om god økonomisk styring og sunn drift. Så ligger det også noen ekstraordinære forhold til grunn for mindreforbruket som presenteres. En hverdag med pandemi, høye kraftpriser og en urolig verden har vært krevende for Agders innbyggere og næringsliv. I tillegg har fylkeskommunens egne enheter lojalt fulgt opp krevende innsparingskrav. Det økonomiske handlingsrommet skal først og fremst brukes til å trygge økonomien for investeringene som ligger foran oss. Men det er også rom for å prioritere noen tiltak som haster eller som har blitt stående på vent, og som kommer innbyggerne over hele Agder til gode. Krigen i Ukraina preger oss alle, og vi må hjelpe på alle måter vi kan. De frivillige organisasjonene gjør en uunnværlig jobb for å hjelpe flyktningene som kommer til landet. Agder fylkeskommune bør støtte opp om det viktige arbeidet. •Det settes av ti millioner til frivilligheten og deres arbeid for å inkludere flyktninger •Det bevilges 2 millioner hver til henholdsvis Røde Kors og Sanitetsforeningen. Midlene skal fordeles på deres lokallag på Agder. •Resterende seks millioner legges ut som en søkbart pott. Midlene er søkbare for alle frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler som jobber aktivt med flyktningarbeid. Agder skal være en god plass å leve for alle. Derfor setter vi av midler som hovedutvalgene prioriterer til gode tiltak for innbyggerne. Vi trenger gode skoler, vi har et offensivt handlingsprogram for trygge veier og skoleveier, og vi trenger gode kulturtilbud over hele fylket. Etter innstilling fra administrasjonen vil hovedutvalgene fordele midlene til vedlikehold eller enkeltinvesteringer innenfor følgende rammer: •Hovedutvalg for utdanning og kompetanse: 30 mill. •Hovedutvalg for samferdsel og eiendom 10 mill. •Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet 3 mill. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
•reduserte ferjetakster i tråd med stortingets budsjettvedtak, 1,4 mill. kroner •økte utgifter i tannhelsetjenesten for å gi et tilbud til nye brukere (21- og 22-åringer), 6,4 mill. kroner •avsetning til disposisjonsfond 860 000 kroner Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjøre de budsjettmessige endringene. Budsjettendringene er utført og informasjon er gitt. |
|
|
Budsjettendringene er utført og informasjon er gitt. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at kjøretøy i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement, får 20 prosent rabatt. Kjøretøy i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. 3.Ved oppstart forutsettes at gjennomsnittstaksten for hele strekningen er 2,6 kroner per kilometer (2021-kroner). Videre legges følgende til grunn: -Bompengetakstene forutsettes justert i tråd med anleggsindeksen for veganlegg før innkreving og med KPI etter åpning. -Kjøretøy i takstgruppe 2 (kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3 501 kg med unntak av kjøretøy i kjøretøygruppe M1) betaler to ganger taksten for lette kjøretøy. 4.Under forutsetning av Kommunal- og distriktsdepartementets godkjenning, garanterer Agder fylkeskommune ved selvskyldnerkausjon for bompengeselskapets gjeld, begrenset til 1 982 mill. kroner (løpende kroneverdi). Garantistene har rett til å sikre garantiene med første prioritets pant i prosjektselskapets rettighet til å innkreve bompenger. 5.Garantiene gjelder fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner i byggeperioden, og gjennom innkrevingsperioden på 15 år. Innkrevingsperioden kan i særskilte tilfeller forlenges med inntil fem år. I tillegg skal garantien gjelde inntil to år, jf. garantiforskriftenes § 3. Samlet garantitid blir, inkludert byggeperioden, på inntil 26 år fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner. Garantiene gjelder inntil prosjektselskapets gjeld er nedbetalt og reduseres i takt med nedbetalingen av gjelden. 6.Garantien gis under forutsetning av at dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forventet, kan prosjektselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke gjennomsnittstaksten med inntil 20 prosent ut over prisstigningen, og en forlengelse av bompengeperioden med inntil fem år. 7.Det forutsettes at Ferde AS er ansvarlig bompengeselskap for finansiering og innkreving av bompenger på prosjektet E39 Ytre ringveg. 8.Fylkestinget ser med bekymring på det økte garantiansvaret, og ber Stortinget følge opp anmodningsvedtaket om statlig overtakelse av garantiansvar på riksveger som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten høsten 2020. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
Fylkestinget vil fremheve de mulighetene som en økt satsing på jernbane har for å knytte ulike reiseformer sammen og bidra til reduserte utslipp. Det må være en målsetning å få et mest mulig sømløst kollektivsystem for å skape et mer helhetlig tilbud til kundene. Her har AKT og fylkeskommunen en viktig rolle ved å tilrettelegge for en god samhandling mellom ulike transportformer og for gode tilbringersystemer mot jernbanen. Jernbanen kan være en viktig bidragsyter for å nå målet om reduksjon i klimagassutslipp, og dette må synliggjøres klarere i det videre planarbeidet. Bruk av tog som lokaltransport er lite omtalt i planprogrammet og bør utredes nærmere. Planen må også synliggjøre potensialet og konkretisere påvirkning for realisering av Grenlandsbanen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
. Sett i et klima og miljøperspektiv ønsker fylkestinget å signalisere ønske om satsing på lokaltog i Agder. Skal FN`s bærekraftmål nås innen 2030 må økt bruk av kollektive løsninger på plass og da bør et lokaltog være et av satsningsområdene. 1. Fylkestinget ber om at planprogrammet endres i tråd med vedtak fattet av fylkestinget 25.10.21. 2.Fylkestinget ber administrasjonen oppdatere alt av plandokumenter der nytt nullvekstmål vedtatt 25.10.21 er førende. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
•Losordning med samlingspunkt i Grimstad, Dahlske vgs •Losordning i med samlingspunkt i Tvedestrand, Tvedestrand vgs •Et utdanningstilbud i Arendal/Grimstad/Tvedestrand som både gir et helhetlig tilbud programfag/fellesfag for elever som står i fare for å falle ut av skolen og individuell oppfølging med enkeltfag og/eller praksis for unge som står utenfor skole og arbeidsliv. Tilbudet etableres i samarbeid med NAV og kommunene, og finansieringsmodell og lokalisering utformes i samarbeid med disse og kommer tilbake til Fylkestinget som egen sak. Tilbudet bygger videre på de gode erfaringene med Jobbskolen og UngInvest. Ansatte med fast tilknytning til ungdomstiltak i Grooseveien, vil inngå i Losordning ved Dahlske vgs og utdanningstilbudet i Arendal/Grimstad/Tvedestrand. Styrking av budsjett på 7 mill årlig fom 2023 inngår i en opptrapping og etablering av disse tilbudene. Det avsettes midler (ca 1 mill. årlig i 3 år) til en prosjektkoordinator. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Brev sendt til nåværende og potensielt nye eiere med invitasjon om å delta i en rettet emisjon. |
|
|
Brev sendt til nåværende og potensielt nye eiere med invitasjon om å delta i en rettet emisjon. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Ombudet skal ha et særskilt blikk på overgangene i oppvekst- og utdanningsløpet, universelt tilrettelagte tjenester, inkludering og motvirkning av krenkelser, da spesielt med tanke på barn og unge som opplever krenkelser på bakgrunn av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, religion/livssyn, seksuell orientering/ kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk og sosial bakgrunn. Ny setning i kulepunkt 5 under arbeidsområde og fokusområde. Ombudet skal også bidra til å hindre rasisme på alle nivåer i oppvekstforløpet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
a.10 mill. kroner til infrastrukturinvesteringer i Flødevigen i Arendal. b.4 mill. kroner til infrastrukturinvesteringer knyttet til laboratorium for UiA i Farsund. 2.Midlene settes av fra disposisjonsfondet. 3.Fylkesutvalget forutsetter at Havforskningsinstituttet og UiA tilrettelegger for et fortsatt bredt samarbeid med næringsliv, offentlig sektor og interesseorganisasjoner innenfor forvaltning og utvikling av en bærekraftig marin verdiskaping i Agder. Dette skal skje blant annet gjennom samarbeid med videregående skole og dialog og involvering av næringsmiljø innen marine produksjonsbedrifter. 4.Dersom de planlagte investeringene ikke gjennomføres som omsøkt, vil tilskuddet trekkes tilbake. Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Fylkeskommunedirektøren gis mandat til å utarbeide retningslinjer til ordningen. Retningslinjene legges frem til politisk behandling. 3.Prosjektet har en tidsramme på fem år hvor det settes av til sammen inntil 15 mill. kroner fordelt på følgende vis: -5 mill. kroner fra Agder fylkeskommune – Bufferfond Konsesjonskraftmidler Aust-Agder -2,5 mill. kroner avsatt i økonomiplan for 2022 – belastes ansvar 500200 – aktivitet 471 – prosjekt 50020204 -De fire neste årene settes det av inntil 2 mill. kroner per år i økonomiplanen (forutsetter tilskudd fra Riksantikvaren). Retningslinjer vedtatt 16.11.22, prosjektstøtte ordningen lyst ut desember 22 (søknadsfrist 1.3.23) |
|
|
Retningslinjer vedtatt 16.11.22, prosjektstøtte ordningen lyst ut desember 22 (søknadsfrist 1.3.23) |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Sendt brev med vedtak. |
|
|
Sendt brev med vedtak. |
|
|
|
|
|
|
Jeg er enig med Oddbjørn Kylland om at fylkeskommunen bør ta en ledende rolle i koordineringsarbeidet for å sikre at det etableres en basestasjon med tilhørende kompetansemiljø i Agder. Og dette arbeidet er vi i gang med. Jeg vil vise til fylkestingets vedtak i sak 44/21 fra juni i fjor. Om at Agder fylkeskommune tar initiativ mot aktuelle kommuner på Agder for å identifisere mulige lokasjoner for baser/havner for havvind. I august i fjor ble det, etter initiativ fra fylkesordfører – og med utgangspunkt i fylkestingets vedtak, etablert en regionalpolitisk havvindgruppe. Med i gruppen er politiske representanter fra alle regionrådene samt ordfører i Kristiansand. Den regionalpolitiske gruppen er opptatt av langsiktige ringvirkninger ved beredskap, drift og vedlikehold av havvind. Dette betyr å jobbe for: •Basevirksomhet lokalisert på Agder i forbindelse med beredskap, utbygging og drift. •Ilandføring av strøm til Agder •Å politisk styrke Agder som havvindregion nasjonalt Samtidig ble det, slik fylkestinget ba om, igangsatt en kartlegging av mulige landbaser for havvind i hele Agder. Denne kartleggingen vil være ferdig i juni. Kartleggingen – som blir utført av Fremtiden Havvind på vegne av fylkeskommunen – viser så lang at tre havner peker seg ut som spesielt aktuelle. Disse er Farsund, Lindesnes og Kristiansand. Ordførerne i disse kommunene sitter alle i den regionalpolitiske havvindgruppen. Det er enighet i gruppen om at vi skal ha en base i Agder og at vi felles skal jobbe for dette. Hvilken av havnene som vil bli valgt er ikke den politiske gruppens oppgave. Vår oppgave er å fremme og koordinere alle gode alternativ som finnes i Agder. Den regionalpolitiske havvindgruppen har gjentatte ganger både ovenfor Agderbenken og regjeringen fremmet vårt syn på baser spesielt og havvind generelt. Vi har også bedt om et eget møte med Olje- og energiministeren om dette. Dessverre har vi ikke fått svar på vår forespørsel, men håper å få til et slikt møte snarlig. Dette er kanskje noe representanter med tilknytting til regjeringspartiene kan være behjelpelige med? |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1 Bakgrunn for svar: OFA arbeider i disse dager med å reetableres i ny selskapsform. Bakgrunn for reetablering og vedtak fra KDU 11 mars 2022 ligger vedlagt (V1). Det pekes i interpellasjonen på viktigheten av klimavennlige anskaffelser og hensyn til innovative løsninger. Avdeling for innkjøp og anskaffelser tar selvkritikk på at informasjon om arbeidet knyttet til klima og miljø, og innovasjon i for liten grad er kommunisert ut til politikerne. To av OFAs samarbeidspartnere er Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) avdeling for miljøvennlige anskaffelser, samt nettsiden www.innovativeanskaffelser.no med leverandørutviklingsprogrammet. Uttalelsen fra DFØ og Leverandørutviklingsprogrammet er vedlagt (V2). Fredag 29.4.22 har vi invitert Miljømerket Svanen til en “work-shop” med tema “Miljømerkinger ved offentlige anskaffelser”. Når det gjelder henvisning til seriøsitetsbestemmelsene og drift av teknisk kommunale anlegg på Agder så er det ikke noe OFA gjør. Slike anskaffelser håndteres av kommunene selv. Alle anskaffelser i OFA som berøres av de vedtatte seriøsitetsbestemmelser gjennomføres deretter. Svar: Det vil være naturlig at en gjennomgang av temaene klima og miljø, seriøst arbeidsliv, og innovative anskaffelser gjøres i sammenheng med reetablering av OFA og arbeidet med ny innkjøpsstrategi. 2 Bakgrunn for svar: De innkjøperne som gjør anskaffelser for OFA, arbeider i dag i avdeling for innkjøp og anskaffelser i Agder fylkeskommune. Alle anskaffelser som gjøres for OFA sikrer alle krav og intensjoner som beskrives innledningsvis i interpellasjonen. Det ligger imidlertid et forbedringspotensial knyttet til i hvor stor grad de deltakende kommunene i OFA har full avtalelojalitet og profesjonalitet, knyttet til avrop på de inngåtte rammeavtaler. Samarbeidet er tiltenkt styrket og konkretisert gjennom reetableringen av OFA. For Agder fylkeskommune internt arbeides det nå med en egen innkjøpsstrategi som vil berøre tema knyttet til både strategi og anbefalinger, men også oppfølging og kontroll av selve avropene. Prosjekt «e-Handel» vil sikre større grad av avtalelojalitet i fylkeskommunen, ved at bestilling foregår gjennom tekniske løsninger med forhåndsgodkjente leverandører, varegrupper og priser. Svar: Både Agder fylkeskommune og OFA arbeider systematisk med å gjøre anskaffelser i henhold til lovens formål, aktuelle forskrifter, politiske vedtak og faglig skjønn. Den nå oppstartede prosessen for ny innkjøpsstrategi (fra april 2022) vil belyse hvorvidt andre virksomheter, avdelinger og seksjoner i fylkeskommunen har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å oppfylle de samme intensjoner. Innkjøpsreglement for fylkeskommunen vil leveres til politisk behandling høsten 2022. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
De siste to årene har på en særlig alvorlig måte synliggjort sårbarheten ved den lave selvforsyningsgraden i Norge. Dette skyldes både pandemien og i disse dager krigen i Ukraina. Vi ser alvorlig på situasjonen og ønsker å formidle stor bekymring knyttet til Norges og verdens matvaresikkerhet utover i 2022 og i 2023. Samtidig vil vi oppfordre partene i de pågående jordbruksforhandlingene på det sterkeste til å sikre jordbruket en avtale som sikrer at de som driver med matproduksjon har motivasjon og tro på videre drift og økt satsing. Jordbruket krever at inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper tettes, og at bøndene sikres en inntektsutvikling i tråd med det dagens regjering lovet i Hurdalsplattformen. Næringen er hardt rammet av økte driftskostnader, blant annet ved økte kunstgjødselpriser og drivstoffpriser. Det gjør situasjonen for jordbruksnæringen ekstra krevende. Fylkestinget er bekymret for at deler av næringen står overfor en økonomisk krise, og at dette kan føre til at mange bønder ikke har mulighet for fortsatt drift. Tiltakene må derfor komme raskt. Det er viktigere enn noen gang at produksjonen av jordbruksprodukter og dermed selvforsyningsgraden økes, slik at vi produserer mest mulig av vår egen mat. Jordbruket må sikres forutsigbarhet og økonomisk sikkerhet for produksjon og investeringer. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Det gjøres endringer i driftsbudsjettet i samsvar med oversikten under økonomiske konsekvenser. Merinntektene på 21 663 000 kroner foreslås avsatt til disposisjonsfond. 3.Det tas opp lån på 70 mill. kroner til finansiering av avtale med Arendal kommune, ny veg til Arendal havn, innenfor finansieringsordningen for kommuner som ønsker å gjøre tiltak på fylkesveg. Rammen for opptak av lån økes tilsvarende. 4.Mottatt tilskudd på 39 mill. kroner til ny veg Eydehavn-E18 settes av til formålet på eget bundet investeringsfond. 5.Fylkesutvalget får fullmakt til å behandle sak om gratis ferge på sambandet Abelnes-Andabeløy. 6.Med bakgrunn i Farsund kommunes overtakelse av tidligere Lista videregående skole reduseres driftsfinansieringen av investeringer med 5 mill. kroner. Midlene benyttes til å dekke tilsvarende utgift i driftsregnskapet. Se nærmere omtale under investeringer i denne saken. 7.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjøre de budsjettmessige endringene som følger av vedtakene i denne saken. 8.Fylkesutvalget imøtekommer søknad på kr. 500.000, - til Maritime videregående skole, pengene tas fra disposisjonsfondet. 9.Fylkestinget i Agder bevilger 300 000 kr til Blå kors sitt viktige arbeid for «egder» som sliter. Inndekningen tas fra disposisjonsfondet. 10.Fylkestinget ber om å få en sak om internasjonalt vennskapssamarbeid høsten 2022. |
|
|
|
|
|
Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|||||
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.Økonomiske rammer og finansiering av tiltak besluttes i det årlige budsjettarbeidet og følges opp i tråd med gjeldende økonomireglement. For å sikre en effektiv drift avsettes det midler til mindre prosjekter som håndteres av et eget porteføljestyre for skolebygg. 3.Det avsettes 30 mill til etterslep, justeringer og mindre prosjekter i skolebruksplanen samt enkelt investeringer innen utstyr til skolene 4.Oppføring av vaske-, smøre- og ADK hall ved Byremo videregående skole, igangsettes snarlig i samråd med skolen. Saken bør trolig ligge hos Arly Hauge |
|
|
Saken bør trolig ligge hos Arly Hauge |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Det pågående arbeidet med planlegging av prosjektet fortsetter, slik det er skissert i avtalen. 3.Fylkestinget anmoder regjeringen på det sterkeste om å øke prioriteringen av rassikringsprosjekter langs fylkesveier, og forventer at intensjonen fra partiene i behandlingen av Nasjonal Transportplan følges opp. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Fylkestingets vedtak nr 13 i FT-sak 79/21 endres til: I tråd med Samferdselsdepartementets brev av 16.05.22 legges det til grunn at kommunen og fylkeskommunen bidrar med en egenandel på 15 prosent av investeringskostnaden ekskl. merverdiavgift ved nye prosjekter og tiltak på fylkeskommunal eller kommunal vei. Med nye tiltak menes tiltak som starter etter at Stortinget har sluttet seg til gjennomføring av Samferdselspakke for Kristiansand fase 3. Bompenger kan ikke finansiere den lokale egenandelen, og kan heller ikke indirekte benyttes til andre formål enn finansiering av prosjekt og tiltak i samferdselspakken. Agder fylkeskommune skal føre tilbake all merverdiavgift staten refunderer for fylkesveitiltakene tilbake til porteføljen i pakken. 3.Fylkestingets vedtak nr 14 i FT-sak 79/21 annulleres. 4.Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 vil være en del av grunnlaget for å komme i en posisjon til å forhandle med staten om en byvekstavtale for Kristiansandsregionen. Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune har i dag en belønningsavtale med staten for perioden 2020 til 2023. I samsvar med brev fra Samferdselsdepartementets datert 16.05.2022 legger fylkestinget til grunn at belønningsavtalen ikke bortfaller selv om det ikke inngås byvekstavtale. 5.Fylkestinget legger til grunn at Kristiansand bystyre gjør tilsvarende vedtak. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
a.ARENDAL, FLØYVEIEN 12 b.ARENDAL, MØLLEHEIA 12 «SANGERHALLEN» c.KRISTIANSAND, KRONPRINSENS GATE 47 d.KRISTIANSAND, GYLDENLØVSGATE 32 2.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å legge GROOSEVEIEN 36B «VINKELBYGGET» i Grimstad ut for salg. Dette under forutsetning av at skolebruksplangruppen konkluderer med at fylkeskommunen ikke har bruk for eiendommen. 3.Salgsprosess for tomt i Flekkefjord sentrum videreføres parallelt med at det vurderes andre muligheter for inntekter ved tomten. 4.Fylkeskommunale eiendommer for salg skal selges på det åpne marked. 5.Inntekter for salg av de fylkeskommunale eiendommene skal primært nedbetale gjeld, eventuelt overføres disposisjonsfondet. 6.Administrasjonsbygg Fløyheia beholdes i fylkeskommunal eie. Det skal jobbes videre med å fylle opp ledige kontorplasser med leietakere som har en naturlig synergi med fylkeskommunens virksomhet. 7.Avklaring av det økonomiske mulighetsrommet som ligger i videreutvikling og/eller salg knyttet til pågående utvikling av tilstøtende arealer på Fløyheia utsettes til overordnet eiendomsstrategi for Agder fylkeskommune er vedtatt. 8.Etter politisk behandling av overordnet eiendomsstrategi i mai/juni 2022 arbeides det videre med ytterligere vurderinger, utvikling og eventuelt salg av fylkeskommunens bygg og eiendommer. Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
a.Agder fylkeskommune har ingen egen nedre beløpsgrense for når det kan inngås avtaler om justeringsrett. b.Agder fylkeskommune refunderer hele beløpet som omfattes av momsrefusjonen. 2.I finansieringsordningen for kommuner som ønsker å gjøre tiltak på fylkesveg, opptas det ikke lån særskilt for hver avtale. Låneopptak i forbindelse med slike avtaler inngår i fylkeskommunens ordinære låneopptak gjennom året. 3.Fylkestinget ber om at det utarbeides en egen sak som belyser muligheter og utfordringer med anleggsbidragsmodellen, og om fylkeskommunen bør åpne for å også benytte denne ved samarbeid med private utbyggere og kommuner. Fylkesutvalget gis fullmakt til å behandle saken. 4.For prosjekt med investeringsramme på over 10 mill kroner åpnes det for at det kan inngås avtale med kommunene om tilbakebetaling på inntil 30 år. Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å endre renteforutsetningene i avtalemalen i slike tilfeller. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
Det avsettes midler i fylkeskommunens budsjett for å 2023 for å følge opp prioriterte mål i Landbruksstrategien. Landbruksforum skal være med på å legge frem prioriteringer i strategien. Punkt 1.2.2 løftes opp som prioritert. Gjennomført. |
|
|
Gjennomført. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Lindesnes sa nei til tiltaket. Kristiansand har ennå ikke behandlet saken. Vi behandler saken i første møte etter at begge kommunene har gjort sine vedtak |
|
|
Lindesnes sa nei til tiltaket. Kristiansand har ennå ikke behandlet saken. Vi behandler saken i første møte etter at begge kommunene har gjort sine vedtak |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Økt andel av egenkapital i etablerersenteret vil bli beregnet på emisjonstidspunktet, og fremlegges sammen med en ny politisk sak høsten 2022 for behandling av den nye interkommunale selskapsavtalen. 3.Økt andel av egenkapital i etablerersenteret dekkes av avsatte budsjettmidler til «Mobilisering og kompetansetiltak for gründere» over ansvar 500300. Årlige driftskostnader innarbeides i økonomiplan 2023‒2026. 4.Det gjøres en evaluering etter 2 år av ordningen med Etablerersenteret Fremlegges ny politisk sak i oktober 2022. |
|
|
Fremlegges ny politisk sak i oktober 2022. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Arbeidsgruppen gis følgende mandat: Arbeidsgruppen skal foreta en gjennomgang av delegeringsreglement, reglement for de politiske utvalg og fylkesting samt forskrift om godtgjøringer for folkevalgte. Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til endringer der de finner det nødvendig og hensiktsmessig. Arbeidsgruppen skal gjøre en vurdering av organiseringen av de politiske råd og utvalg samt foreta en gjennomgang av frikjøpsordningen for politikere. Arbeidsgruppen har mandat til å foreslå endringer i dagens organisering. 3.Fylkeskommunedirektøren stiller nødvendig administrativ støtte til disposisjon. 4.Valgkomiteen får fullmakt til å velge 5 representanter blant fylkestingsmedlemmer innen 14. juni. Fylkestinget velger følgende representanter til å delta i arbeidsgruppen. Christian Eikeland Jacob Haugmoen Handegard Ingebjørg Amanda Godskesen Margit Dale Morten Ekeland Som leder foreslås Christian Eikeland |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
Det oppfattes urettferdig og lite rimelig at staten forskjellsbehandler brukere som nå tilhører samme fylke. Fylkestinget i Agder ber Stortinget om å utvide den nasjonale ordningen, og tilfører TT-ordningen flere midler slik at sammenslåtte fylker kan komme inn under ordningen. Saken tas til orientering med følgende tillegg: Samferdselsutvalget ber om at gjeldende TT-ordning i de tidligere fylkene videreføres, og at ny søknad sendes dersom regjeringen og stortinget utvider den nasjonale ordningen, og tilfører TT-ordningen flere midler og det fremmes en sak i tråd med dette. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jeg er kjent med at det også tidligere har vært jobbet aktivt med å få rv 9 inn som del av de nasjonale turistvegene i landet. Jeg støtter dette initiativet, og håper vi nå kan lykkes. I regjeringsplattformen er det åpnet for at det kan komme inn nye prosjekt. Status som nasjonal turistveg gir store ringvirkninger andre steder, og det vil med stor sannsynlighet også gjelde for rv 9. Fylkeskommunen har gjennom mange år hatt en sentral rolle i å få bygd ut rv 9 med jevn og god standard gjennom prosjektet «gul stripe til Hovden». Vi ser nå slutten på et vellykket utbyggingsprosjekt, og det vil være naturlig at fylkeskommunen også kan være med å utvikle bruken av vegen. Rv 9 som del av de nasjonale turistvegene vil kunne gi en svært god profilering av denne delen av Agder. Det er Setesdal IPR som har tatt initiativet til prosjektet og det er naturlig at det er de som har hovedansvaret. Fylkeskommunen vil kunne bidra i prosjektet både administrativt og politisk. I den fasen prosjektet er nå vil det naturlig at fylkeskommunen bidrar med ulike faglige innspill. Fylkeskommunens økonomiske bidrag i prosjektfasen bør kunne prioriteres innenfor de midlene som overføres til Setesdal IPR. Lykkes en med prosjektet vil det som for de øvrige turistvegene være staten som tar et økonomisk hovedansvar. Vi har mye som det vil være naturlig at kan knyttes til en nasjonal turistveg gjennom Setesdal. Setesdalskulturen gjennom UNESCO-prosjektet, villrein gjennom Heiplansamarbeidet, kraftproduksjonshistorien, gruvehistorien, kunstprosjekt, Suleskardveien og mye mer vil kunne sees i sammenheng og bidra til å utvikle turist-, kultur- og naturopplevelsene. Initiativet er bra, og jeg vil gjerne bidra der jeg kan i det videre arbeidet. |
|
|
|
|
|
Vi jobber videre med saken, er spilt inn i arbeidet med neste NTP. |
|
|
Vi jobber videre med saken, er spilt inn i arbeidet med neste NTP. |
|||||
|
|
|
|
|
Fylkesordførers svar på interpellasjonen fra Gro Bråten - Agder som spydspiss for grønn industri Jeg vil takke Gro Bråten og Arbeiderpartiet for denne interpellasjonen. Dette er viktige tema for Agder. Og jeg er enig i at fylkestinget i større grad bør «involveres og engasjeres for å sikre Agders del av industriutvikling innenfor våre naturgitte fortrinn og beliggenhet». Det er stilt fem spørsmål i interpellasjonen. Det første gjelder en oppdatering av fylkestinget på status og aktiviteter innenfor dette temaet. I oktober vil fylkestinget få den nye strategien for kraftforedlende industri til behandling. Fylkestinget vil da også få en bredere oppdatering og status forvårt arbeid med industriutvikling. Det andre spørsmålet gjelder om Agder fylkeskommune bør søke observatørstatus til eiermøtene i Agder energi? Vi har jevnlig og god kontakt med Agder Energi, men ideen til Gro Bråten synes jeg bør vurderes. Jeg vil derfor ta kontakt med Agder Energi å spørre om en slik ordning kan la seg gjennomføre. Spørsmål tre. Jeg mener ikke at industristrategien skal erstatte energistrategien. I Regional planstrategi for 2020-2024 vedtok fylkestinget å utarbeide en energistrategi. Både denne og regional plan for naturmangfold er utsatt, både på grunn av kapasitetsutfordringer i administrasjonen og for at vi ikke skal ha for mange regionale planprosesser pågående samtidig. Energi og relaterte tema er som det blir påpekt svært viktig. Vi bør unngå svakt funderte strategiske valg. Derfor har administrasjonen anbefalt at energistrategien vurderes på nytt tidlig i neste planstrategiperiode. Dette vil gi nok tid til god regional og kunnskapsmessig forankring. Gro Bråtens fjerde spørsmål gjelder om vi skal ha en evaluering av Energiplanen fra 2007. Det synes jeg ikke vi skal. Det er en rivende utvikling på energifeltet i form av teknologi, rammevilkår, kunnskap om klima og miljø og ikke minst sikkerhetssituasjonen i Europa. Det er viktigere at vi ser fremover - enn å evaluere en 15 år gammel plan. Det femte spørsmålet fra Gro Bråten lyder: Er det andre måter fylkeskommunen kan ta en rolle i arbeidet med utvikling av eksisterende arbeidsplasser og ny grønn industri enn vi gjør i dag? Det er det. Strategien for kraftforedlende industri omtaler en rekke oppgaver som regionen i fellesskap må løse. Fylkeskommunens ansvar for regional utvikling gjør at vi vil være sentrale for å realisere strategien. Vi vil måtte ta på oss en rekke ulike roller og mange forskjellige typer arbeid. Jeg vil særlig nevne fylkeskommunens rolle i å samordne og koordinere den regionale kompetansepolitikken. Vi må sørge for at arbeidslivets behov for kompetanse innen grønn omstilling blir ivaretatt på alle nivåer. Jeg vil også nevne arbeidet i den regionalpolitiske havvindgruppen. Her har fylkeskommunen sammen med regionrådene samarbeidet godt om nye grønne arbeidsplasser innenfor havvind. Vi bør derfor vurdere om den regionalpolitiske havvindgruppen også kan arbeide med andre typer grønn industri. Jeg kan jo nevne at det var i den regionalpolitiske havvindgruppen at ønske om en industristrategi for Agder ble fremmet i desember i fjor. Vår rolle som regionalpolitisk aktør kan samle fylket, åpne for samarbeid med andre regioner, og påvirke den nasjonal industri- og energipolitikken. Det tror jeg vil være et viktig bidrag for å gjøre Agder til spydspiss for ny grønn industri. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Agder fylkeskommune har i tillegg til fylkeseldreråd; 3 oppvekstombud, personvernombud og eget NAV ombud. Da et enstemmig storting opprettet Eldreombudet ved lov i 2020, var hensikten klar: Eldre skal ha Eldreombudet til å tale sin sak på alle samfunnsområder, slik barn og unge har i Barneombudet. «Høringen knyttet til lov om Eldreombudet viser at det er stor støtte til at det etableres et eldreombud etter modell av Barneombudet», skrev en samlet helse- og omsorgskomite i sin innstilling. Eldreombudslovens § 3 Oppgaver: «Eldreombudet skal på alle samfunnsområder arbeide for å fremme eldres interesser overfor det offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon.» En annen viktig grunn til at vi har et eldreombud, er at det blir flere eldre i Norge. De neste 30 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Det gjør at behovet for et uavhengig eldreombud som fremmer eldres interesser på alle samfunnsområder, ikke blir mindre i årene framover. Det er liten grunn til å tro at det framover vil bli mindre behov for et eldreombud. Vi vet også om dette med digitalt utenforskap. Eldreombudet avvikles fra 1. juli 2023, foreslår regjeringen. De foreslåtte innsparingene er beskjedne. Høyres Erlend Svardal Bøe tok opp saken i Stortingets spørretime den 25.05.2022 og spurte bla: «Mener statsråden avviklingen av Eldreombudet styrker eller svekker arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn og ivaretakelsen av eldre sine rettigheter?» Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bruker økonomi som hovedbegrunnelse. I seg selv vil ikke avviklingen spare statskassa for de store summene - det er snakk om noen få millioner. Jeg støtter interpellantens forslag om at: «Agder fylkesting ber Agderbenken arbeide for at eldreombudet ikke legges ned, men videreføres.» Lov om eldreombud: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-06-19-80 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1Mener fylkesordfører at en eventuell prisøkning på prosjektet Gartnerløkka – Kolsdalen på grunn av økte kostnader på råvarer i markedet kan finansieres med økte bompenger eller en forlenget innkrevingsperiode, eller er ordfører mer enig med FrP om at eventuell prisøkning må medføre nedskalering eller stopp/utsettelse av prosjektet? 2Dersom den eventuelle og sannsynlige prisøkningen på Gartnerløkka blir en del av byvekstforhandlingene med staten, er fylkesordfører villig til å la den gå utover andre prosjekter i porteføljen? Jeg viser til interpellantens to spørsmål som jeg velger å svare ut samlet. Følgende er hentet fra FT sak 79/21 (side 13 av 15): «..Prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen vil legges inn i porteføljen til en byvekstavtale, slik at bompengeordningen vil bli slått sammen med og inngå i bompengeordningen for en byvekstavtale. Gartnerløkka-prosjektet er imidlertid et «strekningsvis» prosjekt, i motsetning til byvekstavtalen som er en «bypakke». I et strekningsvis prosjekt skal innsamlede bompenger gå til det konkrete prosjektet og en eventuell overskridelse skal primært dekkes innenfor prosjektet. Ved en kostnadsoverskridelse av rammen innenfor 10 prosent, skal denne dekkes med samme brøk av statlige og bompenger som opprinnelig ramme. Dersom rammen overskrides ut over 10 prosent, er det et statlig ansvar. Det vil si at bompengepakken bare svarer for kostnadsøkninger opp til et visst nivå. Signalene er at denne ordningen vil videreføres når prosjektet innlemmes i en byvekstavtale, ved at den nye bompengeordningen overtar forpliktelsene fra den gamle ordningen.» Rammen for Gartnerløkka prosjektet er 3,2 mrd.kr og 10% av dette er 320 mill. kr. Bompenge andelen av prosjektet er 60% mens de resterende 40% finansieres av staten. Bompengeandelen svarer for 60% av de 320 mill. kr noe som blir 192. mill. kr. Slik jeg forstår dette er 192 mill. kr derfor den maksimale andelen av bompengene fra bypakken som kan brukes til å dekke overskridelser i Gartnerløkka prosjektet. Gartnerløkka prosjektet er et statlig prosjekt og styres av SVV. Dersom prisene SVV får inn i anbudsutlysningen overskrider beregnet ramme i betydelig grad vil vel dette være gjenstand for at det må gås nye runder mellom SVV og SD. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
Fylkesutvalget - innstilling 1.Fylkestinget tar rapporten for 2. tertial til etterretning. 2.Det gjøres endringer i driftsbudsjettet i samsvar med oversikten under økonomiske konsekvenser. Merutgiftene på 27 820 000 kroner dekkes ved bruk av disposisjonsfond. 3.Ved avslutningen av regnskapet for 2022 får fylkeskommunedirektøren fullmakt til å avsette følgende midler til disposisjonsfond: •Vedlikeholdsmidler bygg og eiendom ut over fem prosent av innsparingen. Dette gjelder også ubrukte midler fordelt i sak 23/22 i hovedutvalg for utdanning og kompetanse (ekstra bevilgning på 30 mill. kroner til vedlikehold, utstyr og enkeltinvesteringer i bygg. •Drift og vedlikehold fylkesveg utover fem prosent av innsparingen. •Ubrukte midler avsatt til arbeid blant flyktninger. •Ubrukte stimuleringsmidler avsatt til hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet. •Midler til kompenserende tiltak etter streik ved Arendal videregående skole og Sam Eyde videregående skole. 4.Midler mottatt fra Nye Veier AS for å oppfylle de formelle kravene til fylkeskommunal overtakelse av tidligere E18/E39-strekninger avsettes til formålet innenfor drift og vedlikehold veg. 5.Det gjøres endringer i rammene for følgende skoleprosjekter i investerings-budsjettet: a)Prosjektrammen for prosjekt 18417 Eilert Sundt vgs. Farsund reduseres fra 374 mill. kroner til 354 mill. kroner. b)Projektrammen for prosjekt 184110 Fagskolen i Agder, Grimstad reduseres fra 328 mill. kroner til 308 mill. kroner. 6.Rammen for følgende samferdselsprosjekter i investeringsbudsjettet godkjennes slik: a.Prosjektrammen for prosjekt 184411 fv. 42 Blakstadheia – Blakstad bru – GS veg økes fra 43 mill. kroner til 63 mill. kroner. Årets budsjettramme økes med 43 mill. kroner. b.Prosjektrammen for prosjekt 184355 fv. 465 Lerviktunnelen settes til 51 mill. kroner. Årets budsjettramme settes til 41 mill. kroner. 7.Rammene i investeringsbudsjettet justeres ned med til sammen 88 677 000 kroner. Bruk av bompenger/tilskudd reduseres med 11,9 mill. kroner, merverdiavgiftskompensasjon reduseres med 14,7 mill. kroner, opptak av lån reduseres med 72,4 mill. kroner, salgsinntekter økes med 1 mill. kroner og driftsfinansiering av investeringer øker med 9 323 000 kroner. Rammen for opptak av lån i 2022 vil etter dette være på 675 935 000 kroner, jf. Kommunelovens § 14-15 første ledd. 8.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjøre de budsjettmessige endringene som følger av vedtakene i denne saken. Budsjettendringer for 2022 gjennomføres. Pkt. 3 og 4 følges opp i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2022. |
|
|
Budsjettendringer for 2022 gjennomføres. Pkt. 3 og 4 følges opp i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2022. |
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Det startes planlegging av ny fv. 3804 Ose bru, med sikte på bygging innenfor tilgjengelig økonomisk ramme av udisponerte konsesjonskraftmidler. 3.Det etableres dialog med Statens vegvesen for å sikre riksvegmidler til ny og bedre påkobling mellom rv. 9 og fv. 3804 på Ose. 4.Samferdselsutvalget vil presisere at det er de resterende konsesjonskraftmidlene som er aktuelle for prosjektet. Ved en eventuell merkostnad må prosjektet vurderes ved rulleringen av handlingsprogrammet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalget for samferdsel |
•Agder kollektivtrafikk vil i samarbeid med fylkeskommunen og Kristiansand kommune forme og utvikle denne rollen. Nøyaktig innhold og mandat for dette arbeidet vil måtte avtales mer detaljert i fremtidige avtaler og tildelingsbrev. 1. Fylkestinget er positive til at AKT utvikles i større grad fra å være et rent kollektivselskap, til et mobilitetsselskap med hovedfokus på sammenhengende reisekjeder. 2.Fylkestinget vil presisere at TT-transport ikke bare ansees for å være et kollektivtilbud, men et likestillingsverktøy for at mennesker skal kunne klare seg i hverdagen. Oppfølging og ansvar for TT- ordningen forblir i fylkeskommunen, og det arbeides videre med å få hele Agder inn i den statlige ordningen. 3.AKT har ansvar for å videreutvikle AKT Svipp som et kollektivtilbud flere steder i fylket gjennom tildelingsbrev fra fylkeskommunen. AKT svipp bør bidra til et godt tilbud utenfor de mest befolkningsrike områdene, slik at hele flere brukergrupper får et bedre kollektivtilbud i hele Agder. 4.AKT bes om å tilstrebe seg et mer sømløst tilbud mellom buss og tog, og arbeide videre for et felles billetteringssystem. 5.Det stilles krav til brukermedvirkning på et tidligst mulig nivå. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Agder fylkeskommune vil tilrettelegge for videre satsing på eksisterende kraftforedlende og bærekraftig industri i hele Agder. 3.Fylkestinget forutsetter at Agder velges som ilandføringssted av kraften fra Sørlige Nordsjø II. 4.Det er svært problematisk at strategien peker på et bestemt antall industriparker (2-6 industriparker) når det allerede er 7 initiativ på Agder i dag. Det bør ikke være Agder fylkeskommunes oppgave å begrense for mulige kraftkrevende industrietableringer, men legge til rette for etableringer i størst mulig grad. Begrensninger i antall fjernes fra plan. 5.Strategien bør ikke utelukke store områder i Agder gjennom å ha et ensidig fokus på utvikling av eksisterende byer og tettsteder ved etablering av store industrilokaliteter. Planen bryter da med et av regionplan Agders viktigste mål om å ta hele Agder i bruk. Representanten Andreas Arff (FrP) fremmet krav om lovlighetskontroll av vedtaket, forslaget fikk støtte av FrP, Dem, PP og Uavh. Hele 10 fylkestingsrepresentanter i Agder fylkesting mener bestemt at vedtaket i saken om implementering av EUs «Green Deal», Fit for 55 og taksonomi ikke kan vedtas i Agder fylkesting siden Norge ikke medlem i EU, og at det er problematisk at Agder fylkesting implementerer lovverk før det eventuelt vedtatt av Stortinget. På grunn av overnevnte ber vi om at det foretas en lovlighetskontroll i denne viktige saken på vegne av Demokratene, PP og FrP og Uavhengig representant |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2)Fylkestinget legger vekt på resultatene som er oppnådd og gir sin tilslutning til søknaden for 2023 fra Fremtidens Havvind. 3)Inndekning for Agder fylkeskommunes tilskudd innarbeides i budsjettet for avdeling for virkemidler og entreprenørskap i 2023. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalget for samferdsel |
2.Samlet forventet prosjektkostnad for de tre prosjektene utgjør 175 mill. kroner. Det avsettes også en ekstraordinær ramme på 20 mill. kroner for å sikre en ekstra margin knyttet til ekstraordinær prisvekst for usikkerhet ift. markedssituasjonen på det tidspunkt prosjektene lyses ut i markedet. 3.Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å realisere byggeprosjektene innenfor en samlet ramme på 195 mill. kroner. 4.Fylkeskommunedirektøren innarbeider avsetningen i forslag til økonomiplan for perioden 2023–2026 5.Fylkeskommunedirektøren vil ifm. økonomisk rapport per 2. tertial 2023 fastsette en prosjektramme for hvert av de tre prosjektene. Saken er gjennomført (Prosjektramme er tildelt og byggeprosjektene pågår). |
|
|
Saken er gjennomført (Prosjektramme er tildelt og byggeprosjektene pågår). |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
fylkeskommune opprettholder dermed dagens klinikkstruktur i tannhelsetjenesten. 2. I rapporten pekes det på utfordringer med rekruttere nok tannpleiere og tannhelsesekretærer. Fylkestinget ber administrasjonen vurdere behov for flere klasser for tannhelsesekretærer i våre skoler, og behov og muligheter for en desentralisert tannpleierutdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjoner som har dette tilbudet i dag. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Agder fylkeskommune vil følge opp meldinga i samarbeid med de deltagende fylkeskommunene. 3.Organisering av oppfølgingsarbeidet, samt økonomiske konsekvenser, vurderes i en egen sak som legges frem for hovedutvalget for næring, klima og miljø. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.Fylkestinget vedtar å gjøre 2-årig studiespesialisering søkbart ved Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) fra skoleåret 2023/2024. Dette forutsetter at Utdanningsdirektoratet godkjenner søknaden. 3.Tilbudet markedsføres over hele fylket, og det sendes ut informasjon til rådgiverne på ungdomsskolene i kommunene. 4.Tilbudet gjøres søkbart for alle elever i Agder, hvor alle søker på like vilkår. 5.Tilbudet startes opp ved 60% oppfyllingsgrad. 6.Hovedutvalg for utdanning og kompetanse holdes oppdatert om prosessen videre. Søknad er sendt. |
|
|
Søknad er sendt. |
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
2.Struktur for samhandling og rolleavklaring med alle aktørene i dimensjoneringsarbeidet presiseres og beskrives. 3.Forslag til bruk av nasjonale midler for kvalifisering til læreplass: a.Helhetlige yrkesfaglige utdanningsløp på skolene styrkes med 14 mill kr, slik at flere kvalifiseres for læreplass. b.Yrkesopplæringsnemnda gis mandat til å sluttbehandle bruk av de gjenværende 8,4 mill kr. c.Ifm Fylkestingets tiltakspakke ved Covid, ble det satt av 1 million kroner for å sikre tilstrekkelig antall lærebedrifter. Disse midlene omdisponeres, og kan brukes ved behov hvis lærlinger permitteres eller mister jobben som følge av konkurs. 4.Faget yrkesfaglig fordypning brukes aktivt på Vg1 og Vg2 for å skape relasjon til arbeidslivet. 5.Samfunnskontrakt for flere læreplasser i Agder utarbeides. 6.Det må utarbeides en helhetlig struktur i Agder fylkeskommune for å sikre at alle lærlingehjemlene tas i bruk. Spesielt viktig er det å sikre en overbygning mellom alle enhetene i fylkeskommune som har lærlinger. Roller, ansvar og oppgaver må avklares. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Fylkestinget vedtar handlingsprogram (2022-2026) for Frivillighetsstrategi for Agder 2022-2030 3.Fylkestinget fornyer intensjonsavtalen med Frivillighet Norge 4.Agder fylkeskommune vil se på muligheten for å tilby mer egnede lokaler for musikkorganisasjonene. Dette skal ha fokus i utbedring av eksisterende og utvikling av nye lokaler. 5.I forbindelse med satsingsområdet "møteplasser" vurderes det om det bør utarbeides informasjon på flere språk. 6.Agder fylkeskommune er positive til at frivilligheten får benytte seg av fylkeskommunens areal og lokaliteter i forbindelse med arrangement og tilstelninger. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Fylkestinget legger vekt på resultatene som er oppnådd i perioden og gir sin tilslutning til at tilskudd på 1 250 000 kroner til «Kilden ut i Agder» videreføres i 2023. 3.Inndekning tas fra midler bevilget i fylkestingssak 14/22: Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet 3 mill. kroner. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Fylkeskommunedirektøren får mandat til å igangsette arbeidet med utredningen i henhold til beskrivelsen i vedlagte mandat sammen med de øvrige eierne og institusjonene. 3.Kostnader til utredningen dekkes over budsjettet til avdeling for kulturminnevern og kulturturisme – ansvar 500200 for 2022. Kostnader for 2023 følges opp i budsjettprosessen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Det er en målsetting for Agder fylkeskommune å ha en jevn kjønnsfordeling i de totale innkjøpene av kunst til nybygg og uterom. Bidra til økt forståelse for kunstens verdi og plass i samfunnet. Agder fylkeskommune har et spesielt ansvar for å løfte frem/overfor kunstnere fra eget fylke. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
Vedtaket vil følges opp i ny innkjøpsstrategi for Agder fylkeskommune. Avdeling for innkjøp og anskaffelser endrer også konkurransestrategien for anskaffelser. Konkurransestrategien fungerer som en mal for rolleavklaring i anskaffelser og som en sjekkliste for alle styrende strategier, vedtak mv. |
|
|
Vedtaket vil følges opp i ny innkjøpsstrategi for Agder fylkeskommune. Avdeling for innkjøp og anskaffelser endrer også konkurransestrategien for anskaffelser. Konkurransestrategien fungerer som en mal for rolleavklaring i anskaffelser og som en sjekkliste for alle styrende strategier, vedtak mv. |
|
|
|
|
|
|
1.Agder fylkeskommune skal styrke arbeidet med å sikre gode overganger fra grunnskole til videregående opplæring. 2.Agder fylkeskommune skal sikre at pågående utviklingsarbeid innenfor utdanningsområdet følges opp i tilstrekkelig grad for å kunne forebygge frafall og øke fullføringen i videregående opplæring. Dette gjelder: •Det forebyggende arbeidet med læringsmiljøet i de videregående skolene •Pågående arbeid med standardisering av elevtjenesten •Øke formidlingen til læreplass gjennom arbeidet med helhetlige yrkesfaglige utdanningsløp (HYFU) •Styrke og videreutvikle tiltak innenfor oppfølgingstjenesten •Helhetlig satsing på de voksne i videregående opplæring 3.Agder fylkeskommune skal bidra til å styrke samhandlingen mellom fylkeskommunen, kommunene på Agder, statlige aktører, privat næringsliv og frivilligheten på folkehelsefeltet. 4.Agder fylkeskommune skal følge opp at den regionale samhandlingsstrukturen fungerer som tiltenkt for å kunne løse levekårsutfordringene på Agder. Fylkestinget ber videre fylkeskommunedirektøren om å gi en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget innen 10.02.2023 for de tiltak som er satt i gang for å følge opp vedtaket og anbefalingene. Fylkestinget ber administrasjonen om å sette rapporten opp på sakskartet til de andre hovedutvalgene i fylkeskommunen, i tillegg til at rapporten følges opp i samarbeidsavtalene med den enkelte kommune. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2. For å sikre nærhet til landsdelens faglig sterkeste kliniske miljøer med den sterkeste forskningskompetanse, foreslår fylkestinget i Agder at Agder fylkeskommune inngår samarbeid med Sørlandet Sykehus HF Kristiansand, forskningsenheten, klinikk for psykisk helse, avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) som vertsinstitusjon, med forutsetning om at avtale inngås. 3. Vertsinstitusjon kan med fordel etablere samarbeid med UiA og FHI Agder. 4. Finansieringen for 2023, 2024 og 2025 dekkes ved bruk av midler avsatt i sak 73/21 Agder fylkeskommunes økonomiplan 2022–2025. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Representanten Karin Hodne velges som settemedlem i hovedutvalg for næring, klima og miljø i permisjonsperioden. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Fylkestinget vedtar klimabudsjettet slik det fremkommer av vedlagte dokument. 3.Fylkestinget vedtar budsjett 2023 med bevilgningene på de ulike virksomheter/ansvarsområder med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument. 4.Rammen for opptak av lån til nye investeringer settes til 401 395 000 kroner, jf. kommunelovens § 14-15 første ledd. Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån ihht. reglement for finans- og gjeldsforvaltning for Agder fylkeskommune, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommunelovens § 14-18 og avdragsbeløp fastsettes i budsjettet. 5.Rammen for finansieringsordningen for kommuner som ønsker å gjøre tiltak på fylkesveg settes til 100 mill. kroner i 2023. Utgifter som forventes påløpt i 2023 tilhørende avtaler med kommuner, og finansieringen av disse, vil bli innarbeidet i tertialrapportene for 2023. 6.Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke fonds i 2023. 7.Ved utskriving av fylkesskatten for 2023 legges den maksimale skatteøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet til grunn. 8.Fylkestinget slutter seg til fylkeskommunedirektørens forslag til finansielle måltall. 9.Premieavviket amortiseres over ett år. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å foreta regnskapsføringen. Det gis en orientering om premieavviket i årsberetningen for 2022. 10.Inntekter fra salg av fylkeskommunal eiendom i 2023 skal gå til ekstraordinær nedbetaling av lån. |
|
|
|
|
9.Fremtidig støttenivå til Sørlandets kunstmuseum sees i sammenheng med statlig og kommunalt bidrag i tråd med inngåtte avtale. |
|
|
|
|||||
|
10.Agder fylkeskommune har bidratt i utviklingsprosjektet for Vegårshei bygdetun. Det legges frem en sak for hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet om hvordan fylkeskommunen kan bidra til å realisere servicebygget sammen med andre offentlige og private bidragsytere. 11.Innenfor vedtatt budsjettet til Kløckers hus, kan 150.000 kroner benyttes i 2023 til trykking av boka for Tyholmen, - Tyholmen-kampen 1960 til 1990 -, som skal være ferdig til byjubileet i Arendal i 2023. |
|
|
|
|||||
|
12.I regjeringens budsjett for 2023 planlegger de å legge ned Eldreombudet fra juni 2023. Agder fylkeskommune mener dette er en oppgave statlige myndigheter plikter å opprettholde. Agder fylkeskommune ber departementet revurdere dette forslaget, slik at eldre fortsatt har et ombud som taler deres sak. Eldreombudet er lagt ned. |
|
|
Eldreombudet er lagt ned. |
|||||
|
13.Agder har ambisjoner om å ta en ledende rolle i det grønne skiftet, noe som også vil kreve en kraftig satsing på kompetanse. Fylkestinget ber om en sak til hovedutvalg for utdanning og kompetanse som drøfter hvordan våre videregående skoler skal møte kompetansebehovet innenfor ny grønn industri som havvind, batteri, hydrogen og andre grønne og blå næringer. Dette kan gjerne ses i sammenheng med en orientering om arbeidet med prosjektet Kompetanse for grønn omstilling. |
|
|
|
|||||
|
14.Flere av de videregående skolene varsler om stramme driftsbudsjetter, og flere informerer også om at de har satt inn tiltak som kan svekke kvaliteten på undervisningen. Samtidig viser årsbudsjettet til Agder fylkeskommune en kostnadsvekst knyttet til antallet halve klasser og klasser med lav oppfylling. Administrasjonen bes sammen med skolene se på mulighetene for å redusere de negative effektene ved halve eller små klasser, for eksempel ved hjelp av økt samarbeid mellom skolene, bruk av digital undervisning eller andre strukturelle grep. Innarbeidet som eget punkt i arbeidet med tilbudsstrukturen. |
|
|
Innarbeidet som eget punkt i arbeidet med tilbudsstrukturen. |
|||||
|
15.Sommerskole har vært et viktig tilbud for elever som har strøket eller mangler vurdering i fag. Det bes om at hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en sak om hvordan dette tilbudet kan re-etableres. Saken bør inneholde en vurdering av hvorvidt modellen som gjennomføres i Rogaland fylkeskommune er aktuell for Agder. |
|
|
|
|||||
|
16.Fylkestinget ber administrasjonen om en utredning av et lærlingråd i Agder. |
|
|
|
|||||
|
17.Det bes om at det utarbeides nytt rom- og funksjonsprogram ved Lillesand videregående skole. ikke påbegynt. Arbeidet skal i konseptfase følges opp av Utdanning |
|
|
ikke påbegynt. Arbeidet skal i konseptfase følges opp av Utdanning |
|||||
|
18.Et viktig hovedmål for Agder fylkeskommune skal være "Vi utdanner Agders talenter". Administrasjonen kommer tilbake med en sak til hovedutvalg for utdanning og kompetanse for hvordan dette målet kan inkorporeres i utdanningsavdelingens og skolenes målsettinger og visjoner. Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|||||
|
19.Hovedutvalg for utdanning og kompetanse orienteres om hvordan oppfølgingen av den vedtatte satsningen på elever med stort læringspotensial er organisert og hva Agder fylkeskommune kan lære av erfaringene Stavanger kommune har med en ansatt talentveileder, lærernettverk og skriftlig veileder. Det er utarbeidet flere kurs sammen med Vitensenteret, og kursrekka ble gjennomført 02.04.2024. |
|
|
Det er utarbeidet flere kurs sammen med Vitensenteret, og kursrekka ble gjennomført 02.04.2024. |
|||||
|
20.2-årig studiespesialiserende utdanning er et nytt tilbud som retter seg mot en spesiell elevgruppe og trenger derfor et spesielt trykk på markedsføring når søknaden er ferdigbehandlet. Hovedutvalg for utdanning og kompetanse får en sak som redegjør for hvordan administrasjonen tenker å markedsføre tilbudet og hvilken kompetanseheving som trengs for lærere ved dette utdanningstilbudet. Planen er godkjent politisk, avventer godkjenning i departementet. |
|
|
Planen er godkjent politisk, avventer godkjenning i departementet. |
|||||
|
21.Det legges fram en sak som viser hvordan skolene arbeider med entreprenørskap som fag. Saken skal belyse muligheter for å forsterke innsatsen. Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|
|
Saken avsluttes i Stratsys men er overført til systemet Framsikt for videre oppfølging. |
|||||
|
22.Det legges fram en sak om fylkeskommunens internasjonale arbeid og hvordan dette kan videreutvikles, særlig med tanke på større grad av deltakelse i internasjonale prosjekter (offentlig og private aktører), og elevenes muligheter for deltakelse i Erasmus+ programmer. |
|
|
|
|||||
|
23.Det utformes et prosjekt hvor en eller flere skoler setter søkelys på elevmedvirkning og elevoppgaver relatert til skolens egen drift og Miljøfyrtårnsertifisering. Dette kan gjerne gjøres i samarbeid med Fremtiden i Våre Hender eller lignende organisasjon som arbeider med tematikken. Erfaringer ønskes bibragt fylkestinget i form av en rapport. arbeidet videreføres av Eiendom v/ Hans Fløystad |
|
|
arbeidet videreføres av Eiendom v/ Hans Fløystad |
|||||
|
24.Stiftelsen Hopeful tildeles 1 mill. kroner til videreføring av prosjektet Mer robust. Midlene hentes fra eksisterende ramme i budsjettposten ‘Sosialt entreprenørskap’. |
|
|
|
|||||
|
25.Teknisk senter i Flekkefjord er en god arena for å stimulere unges interesse for realfag og for læring på ulike måter. Senteret har mistet bevilgningen over statsbudsjettet, og Agder fylkeskommune bør gå i dialog med kommunene i regionen om videreutvikling av tilbudet. |
|
|
|
|||||
|
26.Dersom regjeringen inndrar en mindre andel konsesjonskraftmidler enn antatt, vil fylkestinget vurdere å opprette søkbare potter for strømstøtte til bedrifter i Agder som ikke får tilstrekkelig hjelp av statlig støtteordning og for strømstøtte til de kulturinstitusjonene vi allerede har et finansielt ansvar for. |
|
|
|
|||||
|
27.Fylkestinget ber om en sak, der en vurderer et årlig grøftetilskudd til landbruksnæringen. |
|
|
|
|||||
|
28.Agder har stort behov for arbeidskraft. Siste året har kommunene i Agder bosatt mange flyktninger, spesielt fra Ukraina. Ulike kulturer og kulturforståelse kan være krevende. Den enkelte må ivaretas, samtidig som det sikres god integrering, nødvendig opplæring, kartlegging av kompetanse og tilgang til arbeidslivet i et tempo tilpasset den enkelte. Det legges fram en sak der det settes søkelys på nevnte faktorer og utfordringer spesielt rettet mot interkulturell kompetanse innen offentlig sektor. Det oppfordres til samarbeid med bedrifter som driver sosialt entreprenørskap slik som Nomkus. Saken er lagt frem for hovedutvalget. |
|
|
Saken er lagt frem for hovedutvalget. |
|||||
|
29.Det legges frem en sak for hovedutvalg for næring, klima og miljø om hvordan fylkeskommunen kan bidra til videreutvikling av Blått kompetansesenter sør. |
|
|
|
|||||
|
30.Fylkestinget ser positivt på at prosjektet FV415 Simonstad - Hovdefjell lyses ut på anbud så snart som mulig. Fylkestinget ønsker en orientering om prosjektets fremdrift etter at anbudsprosessen er gjennomført. |
|
|
|
|||||
|
31.Fylkestinget viser til protokoll fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av 29/11 og ber administrasjonen se nærmere på de ulike forslagene. |
|
|
|
|||||
|
32.Fylkestinget ber om en sak om hvordan skolenes praksis for faget yrkesfaglig fordypning (YFF) samordnes. |
|
|
|
|||||
|
33.Fylkestinget ber om en sak på å opprette en fylkeskommunal betalingsordning for å rense havet for fiskeredskaper som ikke er i bruk. Forlatte fiskeredskap er en dødsfelle for alt liv i havet og problemet med spøkelsefiske er veldig omfattende i vår landsdel. I Norge antar forskerne at det finnes hele 200 000 tapte fiskeredskaper bare i Skagerrak. |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
|
|||||
|
2.Det bes om en oversikt over hvilke fylkeskommunale bygg administrasjonen ønsker å innføre p-avgift på. |
|
|
|
|||||
|
3.Det bes om en sak der en utvidelse av Nullvisjonen Agder til større deler av fylket utredes. Eventuelle merkostnader innarbeides i 1. tertial. |
|
|
|
|||||
|
4.Økningen av midlene til programområdet TS-midler øremerkes til prosjekter som bedrer trafikksikkerheten for MC etter innspill fra MC-forum. Hovedutvalget fordeler tildelingen. |
|
|
|
|||||
|
5.Fylkestinget har ambisjon om å gjennomføre vedtatt handlingsprogram, og prosjekter i tråd med dette. Prosjekter uten planleggingsmidler dekkes innenfor rammen. |
|
|
|
|||||
|
6.Fylkestinget ber om at det etableres kontakt med Kvinesdal kommune om oppgradering av Fv. 465 til Knaben. Dette kan sees i sammenheng med finansieringsordningen for investeringer i fylkesveg. |
|
|
|
|||||
|
7.Basert på pågående piloter legges det fram en sak som ser på mulighet for utvidelse av SVIPP i distriktskommuner, spesielt rettet mot ungdom. Alle distriktskommuner og ungdomsråd inviteres til å delta i arbeidet. |
|
|
|
|||||
|
8.I budsjett for 2023 prioriteres det å opprettholde AKT’s driftsnivå. Per d.d. er mål i inngått avtale (Belønningsavtalen) om redusert biltrafikk i Kristiansandsregionen ikke oppfylt, og perioden for avtalen avsluttes 31.12.2023. I løpet av 2024 vil oppspart egenkapital i AKT til disposisjon for produksjonsøkning, være brukt opp. Dette vil redusere egenkapitalbidrag fra AKT i 2024, og senere år med ca. 25 mill. kroner per år. AKT sitt oppdrag er ambisiøst og gjør det nødvendig med produksjonsvekst både i Kristiansand og ellers i fylket. Det legges fram en redegjørelse til fylkestinget om status og konsekvenser av denne økonomiske utfordringen, i 2. kvartal 2023 før framlegging av budsjett 2024. |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Ved avslutningen av regnskapet for 2022 får fylkeskommunedirektøren fullmakt til å avsette midler knyttet til lønnsoppgjøret for 2022 for de organisasjonene som har vært i streik, til disposisjonsfond for bruk i 2023. 3.Rammen for finansieringsordningen for kommuner som ønsker å gjøre tiltak på fylkesveg økes fra 100 mill. kroner til 109 mill. kroner i 2022. 4.Det tas opp lån på inntil 7 mill. kroner til finansiering av avtale med Valle kommune om bygging av GS-veg på fv. 3820 mellom rv9 og Valle sentrum, samt påkobling mot ny rundkjøring på rv9. Videre tas det opp lån på 32 mill. kroner til finansiering av avtale med Lillesand kommune om bygging av rundkjøring på fv. 420 ved Dovre. Låneopptak i 2022 økes med 39 mill. kroner. Rammen for opptak av lån i 2022 vil etter dette være på 713 935 000 kroner. 5.Koronakompensasjon innarbeidet i rammetilskuddet for 2022 på 22 940 000 kroner avsettes til disposisjonsfond. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Det åpnes ikke for inngåelse av avtaler etter anleggsbidragsmodellen med private utbyggere. 3.Fylkestinget vedtar nytt kulepunkt 7 i vilkår for finansieringsordningen for kommuner, som angitt i saksfremlegget. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
2. Høringsfristen settes til 31. mars 2023 Øyslebø flyttes fra bygdesentre til lokalsenter i tabell side 20 i Forslag til BAT plan, som sendes ut til høring. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
2.Arbeidet med å knytte handlinger til de største samfunnsutfordringene på Agder skal videreføres og inngå i neste rullering av handlingsprogrammet 3.1.3Kartlegge behovet for energistasjoner langs hovedveinettet og på trafikkerte fylkesveier der det går mye tungtrafikk. Dette må gjøres sammen med Enova, lastebilbransjen/næringsliv og andre aktuelle parter med formål om å etablere stasjoner som gir oss en grønnere tungtransport/kollektivtransport i regionen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Agder fylkeskommunes andel av innskutt eierkapital innarbeides i økonomiplan og budsjett for 2023. 3.Agder fylkeskommunes andel av årlige driftskostnader innarbeides i økonomiplaner og budsjetter fra og med 2023. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Eierberetningen vil være tilgjengelig på Agderfk.no |
|
|
Eierberetningen vil være tilgjengelig på Agderfk.no |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jeg viser til interpellasjon vedrørende helsehjelp til papirløse flyktninger, fra Beate Marie Johnsen. Først og fremst vil jeg takke for påminnelsen om et viktig og krevende tema som har store konsekvenser for de som er berørt av det. I mitt svar vil jeg så langt det er mulig prøve å besvare spørsmålene som stilles, og samtidig peke på noen utfordringer og dilemmaer. Papirløse innvandrere er personer som befinner seg i Norge uten lovlig oppholdstillatelse, og denne gruppen blir ofte omtalt som irregulære migranter eller illegale innvandrere. I diskusjoner om papirløse innvandrere i norsk offentlighet snakkes det ofte om asylsøkere med avslag, men gruppen omfatter også en økende andel mennesker som aldri har søkt om asyl i Norge og som derfor står utenfor asylprosessen. De er altså ikke registrert av norske myndigheter. Dette gjør arbeidet med å kartlegge omfanget vanskelig. Irregulære migranter har svært begrenset rett til helse- og velferdstjener i Norge, fordi hovedføringen i den nasjonale politikken er at de skal reise hjem . I vår rolle som regional samfunnsutvikler støtter fylkeskommunen opp under arbeidet til både frivillige organisasjoner, kompetanseorganisasjoner og sektormyndigheter. Særlig blant frivillige organisasjoner gjøres det en innsats for papirløse innvandrere. Eksempel på dette er Agder Røde Kors som bistår personer på den tilrettelagte avdelingen ved Kristiansand statlige mottak. Omfanget Det finnes ikke noen konkrete tall på hvor mange personer uten lovlig opphold som befinner seg i Norge og Agder, da mange av disse menneskene ikke er registrert noen steder. På spørsmål til UDI om hvor mange papirløse som befinner seg på mottak i Agder svarer de at det per 31.10.2022 befinner seg 432 utreisepliktige på mottak i Norge, hvor 12 av dem bor på mottak i Agder. Det er imidlertid flere ulike undergrupper av personer uten lovlig oppholdstillatelse Norge og i Agder. Det vil kreve en grundig kartlegging blant flere aktører for å få en god oversikt over denne gruppen. Fylkestinget i Vestland fattet et vedtak i september i år der det ble bestemt at fylkeskommunen skal nedsette en arbeidsgruppe som blant annet skal lage en oversikt over papirløse migranter i Vestland og situasjonen deres . Kommuner og frivillig sektor vil være viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. Helsehjelp Personer med endelig avslag og personer uten lovlig opphold har rett til øyeblikkelig helsehjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Personer uten lovlig oppholdstillatelse har ikke rett til fastlege. På de ulike legevaktene i fylket kan personer uten lovlig opphold henvende seg ved behov for øyeblikkelig helsehjelp. Gyldengården helsesenter i Kristiansand er et eksempel på et kommunalt helsetilbud for asylsøkere og flyktninger som også gir helsetjenester til personer uten lovlig opphold. Hvorvidt andre kommuner tilbyr mer enn øyeblikkelig helsehjelp finnes det ikke en god oversikt over. Situasjonen til papirløse innvandrere blir jevnlig reist som saker med ulike vedtaksforslag til behandling i Stortinget, senest vinteren 2022 med et representantforslag fra SV om helsehjelp til papirløse migranter i Norge. Bakgrunn for saken var blant annet FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som i en rapport fra 2020 kritiserte Norge for brudd på menneskerettighetene ved å ikke tilby helsehjelp til migranter, på lik linje med resten av befolkningen. Stortinget behandlet saken i april 2022 og representantforslagene ble ikke vedtatt. Nasjonal asylpolitikk setter begrensninger i rettigheter til gruppen som her er omtalt. Likevel ser vi frivillige organisasjoner, enkelte kommuner og også Vestland fylkeskommune går lenger enn det norsk asylpolitikk legger opp til, og dermed utfordrer gjeldende regelverk. Dette kan gi flere rettigheter til papirløse lokalt/regionalt, men løser samtidig ikke et nasjonalt anliggende. I Agder vet vi per nå for lite om gruppen, omfang og hvilke tilbud som allerede er tilgjengeliggjort for dem. Konsekvenser av å gi tilgang til flere rettigheter, på tvers av nasjonal politikk er heller ikke utredet. Vestland fylkeskommune gjør seg noen erfaringer som kan være verdt å følge med på i tiden fremover. En arbeidsgruppe på tvers av sektorene i denne fylkeskommunen skal se på situasjonen til papirløse når det gjelder fylkeskommunale tjenester og tilbud, for eksempel busstilbud, tann- og folkehelsetilbud og tilbud i videregående skole. Arbeidsgruppen skal rapportere tilbake til fylkestinget i Vestland innen mars 2023. På grunn av dilemmaene som er pekt på når det gjelder skjæringspunktet mellom gjeldende nasjonal asylpolitikk på dette feltet versus politiske initiativ i fylkestinget i Agder, anbefaler jeg at vi følger arbeidet som gjøres i Vestland fremover, og kommer tilbake til saken til våren. Det vil dukke opp problemstillinger og diskusjoner i Vestland som jeg tror det blir interessant og nyttig å følge fremover. Det vil også være ressurskrevende for administrasjonen å sette i gang med et slikt arbeid i situasjonen vi er i nå. Det er ventet 35000 nye flyktninger til Norge i 2023, 2335 av disse skal til Agder, og vi trenger de ressursene vi har til å håndtere arbeidet dette medfører fremover. Avslutningsvis vil fylkesordføreren igjen takke for spørsmålene som retter søkelyset mot et viktig og krevende tema. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det vises til interpellasjonen fra Gro Bråten den 23. november 2022 om laksheis/fisketrapp ved Hammerdammen og Næs jernverksmuseum i Tvedestrand kommune. I interpellasjonen rettes det spørsmål om fylkesordfører er kjent med saken om lakseheis/fisketrapp ved Næs jernverksmuseum, og om det er noe fylkesordfører kan bidra med for å løse saken slik at laksetrappen kommer på plass. Svar: Ifølge forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1, er det et generelt forbud mot iverksettelse av tiltak i vassdrag uten tillatelse fra statsforvalter eller fylkeskommune. Vegårsvassdraget, som fører til Hammerdammen og Næs jernverksmuseum, er et vassdrag som fører anadrome laksefisk (det vil si fisk som beiter i havet og vandrer opp i elvene for å gyte). Fylkeskommunen er myndighet for tiltak i vassdrag eller deler av vassdrag som ikke fører anadrome laksefisk. For tiltak på strekninger som fører anadrome laksefisk eller kreps, er det Statsforvalteren som er myndighet etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Stiftelsen Næs jernverksmuseum v/Knut B. Aall har i brev datert 25. november 2022 gitt et tilsvar til interpellasjonen fra Gro Bråten. Stiftelsen forvalter og formidler historien til de gamle jernverksanleggene. I deres brev vises det til at det i forbindelse med reetablering av Hammerdammen ble besluttet at laks og sjøørret skulle kunne passere. Videre vises det til at det i 2015 ble gitt konsesjon av NVE til AS Jacob Aall & Søn til å starte den gamle «lysmaskinen», samt å etablere et nytt minikraftverk ved Hammerfossen. Der fremgår det at den som benytter konsesjonen får ansvar for etablering og drift av fiskepassasjen ved Hammerdammen. Det vises videre til at Hammerdammen, fiskepassasjen og minikraftverk følges opp av NVE, Miljødirektoratet og Statsforvalter gjennom eget lovverk, og at AS Jacob Aall & Søn har presentert foreslåtte løsninger for minikraftverk og fiskepassasje høsten 2022. Agder fylkeskommune vedtok i desember 2020 å bevilge 2 millioner kroner til istandsetting av Hammeren. På dette tidspunktet var det flere forhold som ikke var avklart rundt fisketrappa, og Agder fylkeskommune sin bevilgning til istandsetting av Hammeren ble først utbetalt til Næs jernverksmuseum etter at alle formelle vedtak var på plass. I lys av dette ser jeg ikke at Agder fylkeskommune har en rolle i saken om laksetrappen ved Næs jernverksmuseum. Tiltaket følges opp videre av rette forvaltningsmyndigheter, som er NVE i forbindelse med konsesjonssaken og Statsforvalteren etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1)Ser fylkesordfører behovet for et Sørlandets Europakontor? Jeg finner det hensiktsmessig å besvare spørsmålene i en noe annen rekkefølge enn de er stilt av hensyn til sammenhengen, og ber om forståelse for det. Før jeg går i gang med å besvare det første spørsmålet direkte, mener jeg det kan være nyttig å si noe om bakgrunnen og konteksten for interpellasjonen. Som en oppfølging av fylkestingets vedtak 15.12.2020 ble som kjent Sørlandets Europakontor AS besluttet oppløst på generalforsamlingen i selskapet i juni 2021. De tre faste ansatte takket i løpet av høsten ja til ansettelse i fylkeskommunen fra 1.november 2021. Det ble i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen opprettet en egen seksjon for Agder Europakontor Brussel i avdeling for samskaping og internasjonalisering. Seksjonen hadde to medarbeidere, som begge har sluttet høsten 2022. Det kommer jeg nærmere tilbake til under svaret på et av de andre spørsmålene. Kontoret i Brussel har altså blitt videreført i fylkeskommunal regi som «Agder Europakontor Brussel» etter virksomhetsoverdragelsen. Kontoret ble fast bemannet igjen etter at koronarestriksjonene ble opphevet i Brussel i februar 2022. I punkt 4 i fylkestingets vedtak i saken om Sørlandets Europakontor fra 2020 heter det at «Fylkestinget forutsetter at Agders interesser i både offentlig og privat sektor fortsatt skal ivaretas gjennom aktiv deltakelse og tilstedeværelse i Brussel». Jeg nevner også at det er avsatt 3,5 mill. kroner til Agder Europakontor i årsbudsjettet for 2023. Begge disse vedtakene er et uttrykk for at fylkestinget – inkludert meg selv som fylkesordfører – ser behovet for et Europakontor. Et regionalt europakontor kan også legge til rette for at vår landsdel henter tilbake midler som kanaliseres fra norske myndigheter til EU`s finansieringsordninger. 2)Har fylkeskommunen tatt initiativ til samarbeid med kommuner og andre regioner for å få bygget et bærekraftig kontor? Agder fylkeskommune har sammen med Kristiansand kommune startet en prosess for hvordan Agder samlet sett kan få større utbytte av Agder Europakontor. Det er i løpet av november gjennomført samtaler med om lag 20 aktører innenfor det offentlige, akademia og næringslivet i Agder for å kartlegge deres interesser, behov, kompetanse, erfaringer og mulige bidrag til en forsterket europasatsing. Formålet er å bidra til at vi i Agder utnytter mulighetene i europeisk samarbeid gjennom bedre samordning og sterkere forankring av europakontorfunksjonen hos offentlig sektor, akademia, næringsliv og sivilsamfunn. Vi har også hatt møte med Region Midtjylland for å diskutere mulighetene for samarbeid opp mot Europa, og det er avtalt å fortsette dialogen om dette over nyttår. Medarbeidere fra fylkeskommunen, Kristiansand kommune, UiA og Rogaland fylkeskommune gjennomførte i november en studietur til Brussel med samtaler med andre norske regionkontorer og Region Midtjyllands kontor i Brussel for å lære av deres erfaringer og praksis som et underlag for en forsterket Europasatsing i Agder. Utover dette er det dialog med Klyngeforum som organiserer klyngene i Agder gjennom Innovasjon Norge. Innspillene fra samtalene med aktørene og lærdommene fra møtene i Brussel vil bli presentert på et møte i Kristiansand 16.12 – hvor vi forventer deltagelse fra 20-30-tallsaktører i Agder. Jeg mener jeg med dette har svart et klart «ja» på spørsmålet om «fylkeskommunen har tatt initiativ til samarbeid med kommuner og andre regioner for å få bygget et bærekraftig kontor». 3)Hvordan ser fylkesordfører for seg at dette bør være organisert, og hvilke modeller for organisering har man vurdert? Andre norske europakontorer, samt Midtjyllands EU-kontor, er samarbeidsbaserte i den forstand at de har flere eiere, og alle har medlemmer eller partnere fra kommunal sektor og FoU. Noen kontorer har også energiselskaper, havner, banker og sykehus som medlemmer eller partnere. Det er i hovedsak tre organisasjonsformer det her er snakk om: 1) fylkeskommunalt eierskap med regionale partnere, 2) foreninger, og 3) AS som er eid av forening. Det er nettopp spørsmålet om organisering, eierskap, medlemskap og finansiering av et revitalisert Europakontor som nå er til vurdering. Fylkeskommunedirektøren vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak når det foreligger et forslag basert på anbefalinger fra interessentene i regionen. Det ville på denne bakgrunn være feil av meg om jeg allerede nå skulle gi noe klart svar på spørsmålet om organisering av Europakontoret og dermed foregripe utfallet av den prosessen som pågår. 4)Når regner fylkesordføreren at vi har et godt fungerende kontor på plass? Begge medarbeiderne i seksjonen for Agder Europakontor har sluttet i løpet av denne høsten, og det skal etter hvert lyses ut to stillinger. Minst en av stillingene skal være fast stasjonert i Brussel. Stillingene vil ikke bli lyst ut før vi er sikre på hvilke oppgaver kontoret bør ivareta, slik at vi har et best mulig grunnlag for å definere hvilken kompetanse og erfaring de nye medarbeiderne bør ha. Frem til nye medarbeidere er på plass, vil to rådgivere fra fylkeskommunen bytte på å bemanne kontoret i Brussel i perioder da det er møter og arrangementer man bør være til stede på. 5)Hvordan betjener fylkeskommunen bedrifter som søker EU-midler i dag? Agder fylkeskommune er prosjekteier for og medfinansierer sammen med Norges Forskningsråd det regionale EU-nettverket Horizon South Norway (HSN). HSN har til hensikt å mobilisere til økt deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Også klynger og andre næringsorganisasjoner i Agder er involvert i dette arbeidet. En av våre rådgivere har gjennomført møter med bedrifter som en del av dette oppdraget. Jeg benytter i denne forbindelse også anledningen til å påpeke at det er Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge som har det nasjonale ansvaret for å veilede bedrifter i forhold til Horisont Europa. Rådgivere fra fylkeskommunen har også gitt veiledning og bistand til bedrifter og private organisasjoner som deltar i to søknader til Interreg Øresund-Kattegat-Skagerrak-programmet som Agder fylkeskommune er norsk prosjekteier for. Fylkeskommunen vil som regionalt kontaktpunkt for dette programmet kunne bli involvert i veiledning overfor bedrifter som måtte ønske å delta i fremtidige prosjekter. Jeg kan også nevne at vi har samarbeidsavtaler både på nasjonalt og regionalt nivå med de andre store virkemiddelaktørene; Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, hvor internasjonalisering er blant de tema som diskuteres på overordnet nivå. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
- Deler Fylkesordfører vår oppfatning av ny-fattigdom som et problem? Ja, vi ser nå at stadig flere ikke får endene til å møtes. Økte strømpriser, renteøkning og stor prisstigning på matvarer øker kostnadene merkbart for folk. For det første ser vi at de som er sårbare fra før får enda større utfordringer. For det andre ser vi stadig flere som før klarte seg godt, men som nå opplever økonomiske utfordringer. Modige mennesker står fram i media og forteller hvordan dette treffer. Vi hører om mye større pågang der man deler ut gratis mat. Og vi hører om hvordan de som samler inn julegaver, har fått mange flere ønsker enn tidligere, også på nødvendige ting som varme votter til barn. Årsakene til denne situasjonen er komplekse, og ligger på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Konsekvensene opplever vi lokalt og individuelt, hos familier og enkeltpersoner som strever, er bekymra for regningene som kommer, og som kan skamme seg over å ha dårlig råd. - Mener Fylkesordfører at fylkeskommunen kan være med å hjelpe folk og familier i et folkehelseperspektiv? Det er kommunene primært som har ansvar for å forebygge sosiale problemer og bedre levekårene for vanskeligstilte gjennom ansvar i blant annet sosialtjenesteloven. Fylkeskommunens rolle er å understøtte kommuner og regionen i sitt folkehelsearbeid. Vi jobber systematisk og langsiktig med levekårssatsinger. Blant annet har vi igangsatt en helhetlig satsing for barn og unge hvor vi i samarbeid med kommunene utvikler kunnskapsbaserte tiltak og satsinger. Disse satsingene vil også treffe de utsatte gruppene. Det er også mange gode krefter i både offentlig, privat og frivillig sektor som gjør en fantastisk innsats for å hjelpe. At vi sammen anerkjenner at dette er et problem, og oppfordrer til og heier på alle gode initiativ gir større gjennomslagskraft som hjelper flere. Hvis vi vil ta det et skritt lenger, må vi finne måter og ressurser til å gi mer kraft til disse initiativene. Årsakene til situasjonen er er nasjonale og internasjonale og derfor er også de mest virkningsfulle løsningene det. Fylkets politikere kan bidra gjennom å løfte dette til nasjonalt politisk nivå. - Hvilke konkrete tiltak mener Fylkesordfører at vi kan iverksette på både kort og lengre sikt? De store, virkningsfulle tiltakene er som sagt nasjonale. Fylkeskommunen har en rolle i å understøtte kommunene i sitt helsefremmende og forebyggende arbeid. I tillegg har vi ansvar for de videregående skolene og tannhelse Det vil være viktig fremover å være bevisst denne problemstillingen i møte med elever, barn o g unge. Fylkeskommunen har ingen avsatte midler til konkrete tiltak, men kan være en samarbeidsaktør for kommuner og organisasjoner. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Det bør vurderes om skatteutjevning kan justeres opp litt, for eksempel til 89 %, når en ikke klarer å legge inn kostnadsnøkkel i forhold til levekår. Skal systemet premiere de fylkene som allerede har lykkes med å bedre levekårene, eller skal en støtte de fylkeskommunene som må lykkes i å bedre regionens levekår. Høringsuttalelsen levert KDD (elektronisk) 17.2.2023. |
|
|
Høringsuttalelsen levert KDD (elektronisk) 17.2.2023. |
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
Vi ber en ny orientering til hovedutvalg for samferdsel, fylkesutvalget og fylkestinget innen 1 år, og en ny sak innen 2 år. I saken legges det ved statistikk med ÅDT og konkrete forslag til hvordan vi kan løse de trafikale utfordringene på lokalveinettet og lekkasjeproblematikken som er oppstått i sammenheng med ny E18 - Tvedestrand-Arendal. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Fylkesutvalget innvilger søknaden fra Froland IL om tilleggsbevilgning på 1,4 mill kroner. Taes fra disposisjonsfondet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med svarfrist 21. april 2023. •Kulepunkt 6 avsnitt sammendrag: - Medvirkningsråd skal involveres i prosesser og beslutninger. •Det bes om at planarbeidet tar ekstra hensyn til tilbud som er lett tilgjengelige og inkluderende for alle. Tilbud som er gratis, områder som egner seg for uorganiserte aktiviteter, som parker, akebakker, turstier og naturområder ved tettbebyggelse. Tilbud om utlån av utstyr bør bygges ut. •Høringsnotat side 4: Helse- og omsorgstjenester. Økt kompetanse om fysisk aktivitet endres fra nei til ja, sett i forbindelse med hjelp til fysisk aktivitet fra den kommunale hjemmetjeneste. •Planens tittel endres til: Regional plan for fysisk aktive liv i Agder •Kommunene bes spesielt om å gi innspill på de områdene som ikke blir prioritert i handlingsplanen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Leder: Leder Ingrid Williamsen (FrP) Varamedlemmer: Unni Husøy (FrP), Mariann Slettene (FrP), Alv Reidar Nepstad (FrP) Edward Terjesen (Helsepartiet) Nestleder: Ingunn Fjærbu Roppestad (KrF) Varamedlemmer: Inger Lise Hillestad Aasen (KrF), Jon-Olav Strand (KrF), Kjetil Glimsdal (KrF), Tore Askildsen (KrF) Medlem: Rune Hagestrand (H) Harald Fauskanger Andersen (H) Varamedlemmer: Hans Otto Lund (H), Janne Nøkland Haddeland (H), Carolina Moland (H), Arne Guddal (H), Gunn Brekka (H), Medlem: Ingebjørg Godskesen (PP) Varamedlemmer: Leiv Per Olsen (PP) , Ingebjørg Austenå (PP) Christian Jensen (Uavhengig), Kari Bertelsen PP) Medlem: Neda Blakstad (Ap Dag Eide (Ap) Varamedlemmer: Nils Harald Rennestraum (Ap), Cecilie Knibe Kroglund (Ap) Eva Nilsen (Ap), Svein Hobbesland (Ap) Medlem: Thor Jørgen Tjørhom (Sp) Varamedlemmer: Morten Foss (Sp), Margit Dale (Sp) Medlem: Oda Pettersen (MDG) Andreas Westheimer (MDG), Vanessa Samuelsen (MDG), Esben Moy (MDG) Representanten Ingrid Williamsen innvelges fritak ut valgperioden for sitt verv som medlem av hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Unni Nilsen Husøy velges som settemedlem. Øvrige vararepresentanter rykker opp en plass. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.Fylkestinget i Agder godkjenner sammensetningen av ungdommens fylkesutvalg for 2023. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget ber om: 1.at det ved neste revisjon av fylkeskommunens eierskapsmelding innarbeides anbefaling om: a.viktigheten av god kunnskap til folkevalgte om eierskap b.hvilke vurderinger som bør legges til grunn for vurdering av godtgjørelser for styreverv c.styret foretar egenevaluering av styrets kompetanse og arbeid 2.at det avholdes eiermøter i samsvar med fylkeskommunens eierskapsmelding 3.at alle som påtar seg styreverv i fylkeskommunale selskaper bør registrere sine verv i KS styrevervregisteret, og at alle selskapene må legge til rette for dette. 4.at Agder kontrollutvalg blir varslet om representantskapsmøter i Vest-Agder-museet IKS Fylkestinget ber om at fylkesordfører og/eller fylkeskommunedirektør oversender en kortfattet skriftlig redegjørelse til kontrollutvalget med tiltak som er gjennomført for å oppfylle disse punktene, og effekt av tiltakene, og følger opp dette med en muntlig redegjørelse senest i utvalgets første møte høsten 2023. Fylkestinget anbefaler videre overfor Vest-Agder-museet IKS: 1.at det foretas årlige styreevalueringer. 2.at det i styreinstruksen tas inn bestemmelse om årlig styreevaluering av styres arbeid. 3.at Kulturrådets anbefaling om at museet arbeider mer med formulering av mål, målparameter og tiltak, følges opp i arbeidet med ny strategisk plan. 4.at selskapet legger til rette for at alle museets avdelinger blir universelt utformet i samsvar med lov om forbud mot diskriminering. 5.at selskapet har fokus på planmessig vedlikehold. 6.at museets planer og prioriteringer for vedlikehold av bygg/kulturhistoriske verdier vedtas av styret. 7.at selskapet i årsmeldingen rapporterer på hvordan museet bidrar til å utvikle Agder til en miljømessig, sosial og bærekraftig region mot 2030. 8.at selskapet gir informasjon om museets arbeid mot misligheter og korrupsjon i årsmeldingen. Fylkestinget ber om at selskapet oversender en kortfattet skriftlig redegjørelse til kontrollutvalget med tiltak som er gjennomført for å følge disse anbefalingene, og effekt av tiltakene, og følger opp dette med en muntlig redegjørelse senest i utvalgets første møte høsten 2023. Avdeling for virksomhetsstyring vil behandle punkt 1 i vedtaket. Resten må ivaretas av avdeling for kulturminnevern. |
|
|
Avdeling for virksomhetsstyring vil behandle punkt 1 i vedtaket. Resten må ivaretas av avdeling for kulturminnevern. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Uttalelsen er sendt til Helsedirektoratet. Selve temaet i saken ble gjengitt i NRK Dagsrevyen med intervju av medlem av fylkeseldrerådet Peter Stordrange. |
|
|
Uttalelsen er sendt til Helsedirektoratet. Selve temaet i saken ble gjengitt i NRK Dagsrevyen med intervju av medlem av fylkeseldrerådet Peter Stordrange. |
|
|
|
|
|
|
Agder fylkeskommune jobber sammen med Kristiansand kommune og Grimstad kommune gjennom «Prosjekt studenttrivsel» for å gjøre regionen attraktiv for studentene. Et godt kollektivtilbud er et av mange viktige tema som studentene er opptatt av. Et godt kollektivtilbud vil være viktig for at mange studenter kan få dekket sine transportbehov på en god måte. Jeg mener vi generelt sett har et godt kollektivtilbud å tilby studentene som går på UiA i Kristiansand eller Grimstad. Også mellom byene er det et godt kollektivtilbud. Det kan selvsagt bli bedre, og det jobber vi langsiktig for at det skal bli. Vi har ikke de billigste billettene i landet for studentene, men heller ikke de dyreste. Vi er i en utfordrende tid med uforutsigbarhet for økonomien for mange. Jeg har stor forståelse for at økte levekostnader for studentene kan være krevende. Når det gjelder kostnadsøkningen som er innført for kollektivtransporten fra 1. februar, mener jeg den er på et akseptabelt nivå. Fylkestinget vedtok i budsjett for 2023 ekstratilskudd til AKT slik at de kunne opprettholde kollektivtilbudet fremfor å måtte redusere og foreta ekstraordinære takstøkninger. Det er nå innført en prisjustering som ligger godt under vanlig prisstigning. KPI for 2022 ble ca 5,9 %. 30 dagers periodebillett for student i kristiansandsområdet øker med 15 kroner fra 370 kroner til 385 kroner, noe som tilsvarer 4,1 prosent økning. En enkeltbillett for en sone kjøpt på nett eller i app, er økt med 1 krone. Dette tilsvarer cirka 3 prosent økning. Kristiansandsområdet har en bompengeordning og får belønningsmidler fra staten. Belønningsmidlene gjør at kollektivtilbudet er styrket i kristiansandsområdet. Vi får også en egen bevilgning over statsbudsjettet for å redusere kollektivtakstene i kristiansandsområdet. Periodebilletten for studenter i kristiansandsområdet er rabattert som følge av dette øremerkete tilskuddet over statsbudsjettet. Tilsvarende periodebillett for studenter i Grimstad er høyere fordi de ikke omfattes av dette tilskuddet fra staten. Studentene i Grimstad er mindre fornøyd med kollektivtilbudet enn det studentene i Kristiansand er. Fylkeskommunen arbeider nå sammen med Grimstad kommune og Agder kollektivtrafikk for å søke om eksterne midler for å kunne gjennomføre et forsøksprosjekt med reduserte priser for studenter i Grimstad. Et godt og bærekraftig kollektivtilbud er viktig for å nå målene i Regionplan Agder 2030. Et slikt tilbud vil være til nytte for alle innbyggerne i Agder, også studenter. Jeg mener vi for 2023, med all den usikkerhet som er, har klart å opprettholde kollektivtilbudet i regionen. En begrenset prisjustering som vedtatt av AKT, mener jeg er innenfor det vi må akseptere. Så vil jeg tilføye at det vil være spennende om vi kunne fått tilgang til midler som kan gjøre det mulig å teste ut et enda bedre tilbud i Grimstad. Forsøksordning med reduserte priser for studenter i Grimstad kom ikke med i Inter-regprosjektet Move. Studentene kan imidlertid reise på "Ung voksen"-billett i hele Agder for kr 570 per mnd. Det er konkurransedyktige priser sett i forhold til resten av landet. |
|
|
Forsøksordning med reduserte priser for studenter i Grimstad kom ikke med i Inter-regprosjektet Move. Studentene kan imidlertid reise på "Ung voksen"-billett i hele Agder for kr 570 per mnd. Det er konkurransedyktige priser sett i forhold til resten av landet. |
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
Agder fylkeskommune velger Tine Sundtoft til medlem og Knut Lindland og Inge Hurv til personlig varamedlem til representantskapet i OFA IKS. Agder fylkeskommune vedtar i dag (25.04.2023) samtidig å tre ut av det kommunale samarbeidet OFA, opprettet etter den tidligere kommunelovens § 27, på det tidspunkt nye OFA IKS er etablert. |
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Fylkestinget tar årsberetningen for 2022 til orientering. 3.90 032 000 kroner bevilges i samsvar med oversikt i saken, tabell 1. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. 4.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjennomføre budsjettendringer i forbindelse med overføring av midler fra 2022 til bruk i 2023, bruk av fond, jf. vedlegg, «budsjett- og regnskapsforskriften § 5-4, andre ledd». § 5-4, første ledd endres tilsvarende. 5.Overføring av mer-/mindreforbruk og omdisponeringer spesifisert i vedlegg for prosjekter i investeringsregnskapet fra 2022 til 2023 på brutto 82 229 000 kroner godkjennes. Overføringen finansieres med økt låneopptak på 67 520 000 kroner og merverdiavgiftskompensasjon økes med 14 709 000 kroner. Fylkeskommune-direktøren får fullmakt til å gjennomføre budsjettendringer i henhold til vedlegg, «mer- og mindreforbruk investering 2022−2023». 6.Rammen for opptak av lån til nye investeringer i 2023 økes som følge av pkt. 5 over, og settes til 468 915 000 kroner, jf. kommunelovens § 14-15 første ledd. Fylkeskommunedirektøren gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån i henhold til reglement for finans- og gjeldsforvaltning, samt undertegne lånedokumentene. Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommunelovens § 14-18 og avdragsbeløp fastsettes i budsjettet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Endring: Tillegg på setning under forutsetninger for styresammensetting: (...) det er viktig at det oppnevnes styremedlemmer og styreledere med henblikk på hvilken kompetanse det er behov for i den enkelte selskap, samt en mangfoldig styresammensetting. De vedtatte retningslinjene vil bli fulgt opp i ny valgperiode. |
|
|
De vedtatte retningslinjene vil bli fulgt opp i ny valgperiode. |
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Fylkestinget skal fortsatt ha 49 medlemmer. Arbeidsgruppen foreslår følgende endringer gjeldende fra og med fylkestingsvalget 2023: 3.Fylkesutvalget utvides til 15 medlemmer. Fylkesutvalgets ansvarsområde endres som beskrevet i saken. 4.Antall hovedutvalg reduseres fra 4 til 3 med følgende benevnelse: Hovedutvalg for samferdsel og mobilitet Hovedutvalg for utdanning og folkehelse Hovedutvalg for næring, kultur og miljø Hovedutvalgene gis ansvarsområder som beskrevet i saken. Hvert av hovedutvalgene skal ha 11 medlemmer. Alle fylkeskommunale verv på mer enn 40% skal tilstrebe en kjønnsbalanse på 50% av hvert kjønn. 5.Delegeringsreglementet oppdateres med endringene beskrevet i saken og legges fram for endelig godkjenning i konstituerende fylkesting i 2023. 6.Forskrift om godtgjøring til folkevalgte oppdateres med endringene beskrevet i saken og legges fram for endelig godkjenning i konstituerende fylkesting i 2023. 7.Reglement for fylkesting og hovedutvalg oppdateres med endringene beskrevet i saken og legges fram for endelig godkjenning i konstituerende fylkesting i 2023. 8.Reglement for yrkesopplæringsnemnda endres før neste periode slik at hovedutvalg for utdanning og folkehelse oppnevner 2 representanter til y-nemnda istedenfor fylkestinget. 9.I møter mellom fylkeskommunen og kommuner skal så langt det er hensiktsmessig representasjonen være på samme nivå. 10.Det utarbeides en stillingsbeskrivelse for rollene som hovedutvalgsleder og opposisjonsleder før neste valgperiode. 11.Levekår og klima bør få et større fokus i politiske saksfremlegg. Det foreslås at alle saksfremlegg skal inneholde en vurdering av sakens konsekvenser for levekår og klima. 12.Ordningen med elbil til fri disposisjon for fylkesordfører og fylkesvaraordfører videreføres i neste valgperiode og to egnede biler settes i bestilling. Elbilene skal ha en form for profilering. Kompensasjon for lading i bopel settes på et nivå som dekker de faktiske kostnader. 13.Det reglementfestes at leder av kontrollutvalget velges fra opposisjonen, nestleder fra posisjonen. Endring under §2-1 Stryk setningene: Hver gruppe tildeles en godtgjørelse på 2% pr medlem i gruppen når gruppelederen sees bort i fra. De enkelte gruppene avgjør selv hvordan disse skal disponeres. Erstattes med følgende: Gruppelederen tildeles en godtgjørelse på 2% pr medlem i gruppen når gruppelederen sees bort i fra. Øke fylkesutvalgets godtgjørelse til 15%. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Endringer prg 3 Det skal som hovedregel brukes rutegående transportmiddel og/eller andre organiserte transportmiddel. Billigste reisemåte skal benyttes. Etter forhåndsgodkjenning av tannklinikken eller helsepersonell kan privatbil eller taxi benyttes dersom helsetilstanden til pasienten eller rutetider for offentlig transport tilsier at dette er mest hensiktsmessig. Hvis egen bil benyttes, dekkes kilometergodtgjørelse etter Pasientreiser sine satser, fastsatt årlig av Stortinget. prg. 5 Egenandel Utgifter på mindre enn kr. 100,- utbetales ikke. Har pasienten rett til å få dekket flere utgifter innen 6 måneder, og summen av utgiftene utgjør minst kr. 100,- kan beløpene kreves utbetalt under ett. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Fylkestinget bevilger 200 000 kr til Lister IPR for å utvikle en felles rekrutteringsportal for Lister. Midlene tas fra prosjektnummer 60023102. Fylkestinget oppfordrer til at man tar inn konkrete mangfoldstiltak under punkt 2.2. som for eksempel mangfoldssertifisering. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Nytt Handlingsprogram for fylkesveg vedtas juni 2025. 3.Forslag til Budsjett for 2024 vil omtale aktuelle prosjekter som tas med i utvidet periode. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
2.Fylkestinget gir fylkeskommunedirektøren fullmakt til å koordinere arbeidet med å reetablere kontoret, og i den forbindelse avklare organisasjonsform og tilhørende juridiske spørsmål. 3.Fylkestinget ønsker at Agder fylkeskommune blir medlem av det nye kontoret og vil bli informert når det er etablert. 4.Fylkestinget forutsetter at Agder fylkeskommunes tilskudd til driften av kontoret fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak i fylkestinget. 5.Det gjennomføres en evaluering av kontorets virksomhet etter tre år. 6.Næringsalliansen i Agder involveres tett i arbeidet fremover med mål om å gjøre kontoret tilgjengelig for næringsliv i hele Agder Arbeidet med reetablering av Agder Europakontor er i prosess i 2023. Det er etablert et interimstyre for Agder Europakontor under ledelse av universitetet i Agder. Fylkeskommunen leder arbeidsgruppen som støtter interimstyret med sekretæroppgaver. Det er dialog med Næringsforeningen i Kristiansandsregionen som representant for Næringsalliansen på Agder for å finne egnede samarbeidsformer. Arbeidet høsten 2023 vil dreie seg om strategi for virksomheten i Agder Europakontor, samt arbeide for økt ekstern finansiering, og forberedelser til en formell etablering av virksomheten 2023/2024. |
|
|
Arbeidet med reetablering av Agder Europakontor er i prosess i 2023. Det er etablert et interimstyre for Agder Europakontor under ledelse av universitetet i Agder. Fylkeskommunen leder arbeidsgruppen som støtter interimstyret med sekretæroppgaver. Det er dialog med Næringsforeningen i Kristiansandsregionen som representant for Næringsalliansen på Agder for å finne egnede samarbeidsformer. Arbeidet høsten 2023 vil dreie seg om strategi for virksomheten i Agder Europakontor, samt arbeide for økt ekstern finansiering, og forberedelser til en formell etablering av virksomheten 2023/2024. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Fylkeskommunen har flere viktig roller knyttet til arbeidet for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste; folkehelse, tannhelse, utdanning og regional utvikling. 3.En styrket satsing på det tverrfaglige folkehelse- og forebyggingsarbeidet er det viktigste budskapet fra kommisjonen og bør gjenspeiles i budsjett og planer. 4.Kravet til systematisk, helhetlig folkehelsearbeid bør skjerpes gjennom den planlagte revisjonen av Folkehelseloven. 5.Det er viktig å styrke kunnskap og kompetanse om folkehelsearbeid i kommunene også ut over kommunelegens rolle og ansvar. 6.Deltid, særlig ufrivillig deltid er en utfordring for helse- og omsorgssektoren. 7.Kommisjonen peker i kapittel 5 på rekrutteringsutfordringer i spesialisthelsetjenesten, særlig innenfor psykiatri. Kommisjonen peker videre på det å utdanne helsepersonell i hele landet er avgjørende for å løse rekrutteringsutfordringene, og begrunner dette blant annet med at en stor del av dem som tar medisinske utdanninger blir værende i regionen etter utdanningen. Fylkestinget er bekymret over at mangelen på psykologer i vår landsdel allerede nå svekker tilbudene om psykisk helsehjelp, og peker på viktigheten av at nasjonale myndigheter fjerner unødige hindre og bidrar til rask saksbehandling for å godkjenne psykologiutdanning ved Universitet i Agder 8.Det er avgjørende med treffende tiltak rettet mot språkbarrierer for å få tilstrekkelig arbeidskraft i sektoren 9.Kommisjonene har rett i at det er nødvendig å se nærmere på oppgavedelingen i helsetjenesten. Oppgavedeling er et gjennomgående tema i kommisjonenes rapport, men uten at det i tilstrekkelig grad legges vekt på at ansvar må følge oppgavene. Opplæring og supervisjon er ressurskrevende og kan ikke erstatte formell utdanning. 10.Frisklivssentralen sin rolle i det forebyggende arbeidet bør tydeliggjøres. 11.Systembarrierer for kvalifisering bør reduseres. 12.Helsepersonellkommisjonen trekker frem viktige elementer å legge vekt på i arbeidet med dimensjoneringen og planleggingen av videregående opplæring. 13.Andre føringer, som revisjon av Folkehelseloven og Fullføringsreformen bør understøtte anbefalingene i Nou`en 14.Det er bra at kommisjonen peker på at det er mange praktiske oppgaver og støttefunksjoner som i dag utføres av helsepersonell, som kan utføres av personell uten utdanning. Det er viktig at disse oppgavene blir identifisert og at man i større grad utnytter den offentlige helsetjenesten som arena for inkludering av de som står utenfor arbeidslivet. 15.HMS-arbeid i offentlig sektor må styrkes for å forebygge uførhet og tidlig avgang. 16.Det er viktig at kommunene utarbeider treffsikre tiltak i tett samarbeid med frivilligheten for å forebygge psykisk og fysisk uhelse med sikte på å redusere behovet for helsepersonell. Et viktig bidrag fra staten er økonomiske midler for å målrette innsatsen for en god oppvekst. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fv. 42 er en viktig ferdselsåre i Agder, og er hovedforbindelsen mellom Froland og Arendal. Dette er også hovedårsaken til at Agder fylkeskommune i samarbeid med Froland kommune har lagt ned betydelige ressurser i bygging av gang- og sykkelveg i Blakstadkleiva. Strekningen som er bygget ut er sentrumsnær, og gir et trafikksikkert tilbud til skolebarn og øvrig befolkning, som nå snart kan gå og sykle mellom bolig, skole, sentrum og fritidsaktiviteter. Strekningen videre mot Libru mangler utbygd gang- og sykkelveg. Et bedre tilbud til gående og syklende på denne strekningen vil være positivt for å øke andelen grønne reiser, og for å få flere til å pendle mellom Froland og Arendal på sykkel. I tillegg vil det gjøre det mulig for barn og unge å sykle til fritidsaktiviteter utenfor kommunen. Det ble i 2015 utarbeidet et mulighetsstudie for hele strekningen fra Libru til Blakstad bru. Strekningen fra Blakstadheia til Blakstad bru ble høyest prioritert for gjennomføring. Som en følge av et rekkefølgekrav om utbygd gang- og sykkelveg på denne strekningen før en kunne bygge ut boligområdet på Blakstadheia/Mølla, tok kommunen selv initiativ til å få prosjektet finansiert i et spleiselag mellom kommunen og fylkeskommunen med et bidrag fra utbyggerne. Kommunen har over tid selv lagt til rette for en stor utbygging i området som har forsterket behovet. Alternativet hadde vært å utsette mye av utbyggingen til fylkeskommunen som vegeier kunne stått for utbyggingen. Når utbyggingen fra Blakstadheia til Blakstad bru er ferdig, vil det gjenstå ca 2,8 km for å få sammenhengende tilbud til Arendal langs fv 42. Det vil kreve en betydelig investering å gjennomføre utbyggingen. I mulighetsstudien fra 2015 ble det antatt at kostnadene ville være ca 85 millioner kroner. Justert for kostnadsutviklingen innen sektoren vil tilsvarende anslag i dag være på 140 – 150 millioner kroner. Selv dette kostnadsanslaget er forbundet med stor usikkerhet siden prosjektet ikke er planlagt i detalj. Handlingsprogrammet for utbygging av fylkesvegnettet skal revideres. Kommunen er invitert til å komme med tydelige prioriteringer til dette arbeidet. Om det vil være rom for å kunne prioritere et så stort prosjekt er for tidlig å ta stilling til nå. Bindinger til andre prosjekt som er under gjennomføring og det økonomiske handlingsrommet for fylkeskommunen vil måtte avklare det. Dersom arbeidet med et forpliktende areal- og transportplanarbeid kommer videre, vil jeg anta at dette prosjektet vil være et av de tiltakene Froland kommune vil prioritere aller høyest for gjennomføring. Jeg er kjent med at det fra kommunens side har vært drøftet om det kan være muligheter for en samordnet utbygging i forbindelse med evt utbygging av hovedvannsystemet i området hvor en vurderer å koble seg sammen med Arendal kommune. Kommunen har også planer/ønsker om å etablere nye næringsområder ved Mårvannet som vil kreve en utbygging av både VA og gang- og sykkeltilbudet. Disse prosjektene kan åpne for samfinansieringsmuligheter dersom de realiseres. Ut fra dette kan jeg ikke se en snarlig løsning på utfordringene med å få bygd ut et sammenhengende gang- og sykkelvegnett mellom Froland og Arendal, men det bør være høyt prioritert og vi bør sammen med kommunen jobbe videre med de mulighetene for spleiselag og medfinansiering som har vært drøftet. Når det gjelder gjennomføringen av prosjektet i Blakstadkleiva har kommunen hele tiden være klar over inngått avtale som innebærer en deling av risikoen. Froland kommune har selv tatt initiativ til avtalen som er inngått for å finansiere og bygge anlegget i Blakstadkleiva, og har vært klar over den økonomiske risikoen avtalen innebærer. Kommunen har vært holdt godt orientert om utviklingen av prosjektet gjennom hele byggeprosessen. Vi har alle sett og blitt informert om at dette prosjektet har fått en annen utvikling i både omfang og kostnader enn det vi så for oss i starten. Det har vært utfordringer i prosjektet det ikke var mulig å forutse i planfasen. Prosjektet er nå inne i en sluttfase og det er ikke endelig avklart hva de samlede kostnadene vil bli. Kommunens andel finansieres gjennom finansieringsordningen for slike prosjekt som er opprettet i fylkeskommunen. Det er nå åpnet for at kommunens andel i så store prosjekt kan få en lengre nedbetalingsordning enn tidligere. Når endelige prosjektkostnader foreligger vil vi sammen med kommunen gå gjennom prosjektets finansiering og se på hvordan vi kan imøtekomme kommunens ønsker. Vi har tilsvarende avtaler med mange kommuner, og det er viktig at vi er forutsigbare og behandler alle likt. Det har vært en viktig forutsetning i finansieringsordningen at det er en fordeling av risiko siden flere av prosjektene prioriteres utenom ordinært handlingsprogram. Utgangspunktet vårt er derfor at vi må forholde oss til de avtalene som er inngått når det gjelder risikodeling. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utbygging av E18 og E39 har gjennom mange år vært et overordnet mål i regionen. Det har var vært et bredt politisk flertall for denne målsettingen som er i tråd med vedtatt fylkeskommunal politikk gjennom Regionplan Agder 2030. Et utbygd vegnett vil bety mye for regional utvikling. Vi får mer trafikksikre veger, arbeidsmarkedsregion blir større og næringslivet kan få en økt konkurransekraft. Bakdelen med denne målsettingen er at det krever store investeringer som innebærer kostnader for trafikantene og garantiansvar for fylkeskommunen. Interpellanten har utfordret meg på en oversikt der den fulle lånebelastningen fylket må garantere for. Jeg bes også om å svare på følgende spørsmål: -Hvor mye, anslagsvis, er utbyggingen av en sammenhengende firefelts motorvei med bompengefinansiering gjennom fylket vårt beregnet til å koste i 2023-kroner. -Hvor stor andel av denne kostnaden vil finansieres gjennom bompenger der fylket må garantere for lånet. Hvor mye vil det totale låneopptaket bli. -Hvor mye anslagsvis vil en bilist måtte ut med i bompenger for å kjøre gjennom Agder når firefelts motorvei, etter planen, står ferdig. Hvor mye må fylkeskommunen garantere for? Fylkeskommunen har stilt alle nødvendige garantier for å få realisert nye motorvegprosjekt i regionen. Per 1. januar 2023 er det garantert for til sammen 26 mrd. kr for bygging av ny E18 og E39. Dette garantibeløpet kan bli nedjustert til 25,2 mrd. kr når Stortinget har behandlet en justering av kostnadsrammen for E39 Kristiansand vest til Røyskår. Fylkestinget har tidligere vedtatt at staten selv bør stå som garantist for egne vegprosjekter. I fylkestingets behandling av prosjektet E18 Dørdal – Tvedestrand ble det vedtatt at de samlede garantiene for fylkeskommunen er på grensen av hvor mye fylkeskommunen kan bære. Fylkestinget anmodet derfor regjeringen om å vedta en ny politikk, i tråd med Granavolden-plattformen, om delt garantiansvar mellom stat og fylke, jf. fylkestingssak 12/20. I 2023 har staten åpnet opp for statlige delegarantier for nye bompengelån i riksvegprosjekter. Fylkeskommuner som ønsker avlastning på sitt garantiansvar, kan nå få en statlig delgaranti på inntil 50 pst. av det totale garantiansvaret i prosjekter som vedtas f.o.m. 2023. Vi har per i dag ikke stilt garantier for E18 Arendal til Grimstad. Det er vanskelig å gi godt estimat av kostnader siden prosjektet kun har en vedtatt kommunedelplan. Dersom en forutsetter samme forholdsmessige størrelse av garantibeløpet som var i prosjektet E18 Tvedestrand til Arendal med en anslått kostnadsramme på 6,5 mrd. kr, jf. samlerapport fra Nye veier fra 2022, kan vi med de forutsetningene anslå at det må stilles garantier for bompengeselskapet gjeld på cirka 4 mrd. kr totalt. Dersom Agder fylkeskommune kan få statlige delegaranti på inntil 50 pst utgjør fylkeskommunes garantiforpliktelse om lag 2 mrd. kr. Agder fylkeskommune vil med de forutsetningene samlet sett måtte garantere for 27 til 30 mrd. kr for alle vegprosjektene på E18 og E39. Hvor stor andel av denne kostnaden vil finansieres gjennom bompenger der fylket må garantere for lånet. Hvor mye vil det totale låneopptaket bli? Utbyggingskostnad for ny E18 og E39 gjennom Agder anslås å koste om lag 70 mrd. i 2023-kr. Estimatet inkluderer allerede utbygde- og planlagte prosjekter i Agder. Bompengeandel varierer i Agder fra 24,1 pst på E18 Ytre ring til 37,3 på E18 Tvedestrand til Arendal. Det anslås at gjennomsnittlig bompengeandel utgjør 33 pst. Bompengefinansiering anslås å være 23 mrd. 2023-kr og statlig finansiering er 47 mrd. kr. Hvor mye anslagsvis vil en bilist måtte ut med i bompenger for å kjøre gjennom Agder når firefelts motorvei, etter planen, står ferdig? Det er vanskelig å anslå dette nøyaktig siden det er flere forutsetninger som ikke er fastlagt enda, men med å KPI-justere takstene som er lagt til grunn i lokalpolitisk behandling av bompengegrunnlag får man et utgangspunkt. For å få et estimat for strekningen E18 Arendal-Grimstad det lagt til grunn samme takstnivå som i tilstøtende veiprosjekt på E18 Tvedestrand til Arendal. For de strekningene som allerede er åpnet for trafikk er det brukt dagens takstnivå. Jeg forutsetter også at hele europavegnettet er ferdig utbygd og at det er startet opp bompengeinnkreving på alle strekningene. Med de premissene kan vi forvente følgende takstnivå for å kjøre på ny motorveg gjennom Agder: -For takstgruppe 1 (lette kjøretøy under 3500 kg) uten bombrikke må betale cirka 530,- kr -Med 20 pst brikkerabatt utgjør kostnaden for takstgruppe 1 cirka 430 kr. -Nullutslippskjøretøy har i dag 50 pst av ordinær takst. Det betyr at nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 må betale cirka 230 kr. -For takstgruppe 2 (tunge kjøretøy over 3500 kg) uten bombrikke må betale cirka 1500,- kr. -Ingen brikkerabatt for ordinære kjøretøy. -Nullutslippskjøretøy er gratis dersom det er inngått AutoPASS-avtale og kjøretøyet har montert brikke. Det er gjort mange forutsetninger i beregningene. Delprosjektene er i ulike stadier i forhold til modenhet. Noen prosjekter er allerede ferdig utbygd, andre prosjekt er under planlegging. Det er derfor knyttet usikkerhet til beregningene, men det gir et bilde av nivået på garantiansvar og kostnader for brukerne. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Problemstillingene som reises er godt kjent, og det er god dialog med Agder kollektivtrafikk om utfordringene. Agder kollektivtrafikk har gitt følgende tilbakemelding på hvordan de løser dagens utfordringer: For å tilby mobilitet til beboerne på flyktningmottakene i Agder, deler AKT ut inntil 15 stk. 180-dagersbilletter til mottakene. Billettene kan brukes av beboerne ved mottaket når de skal reise kollektivt. Ordningen omfatter alle flyktninger uavhengig av hvilket land de kommer fra. 180-dagersbilletten gjelder for et ubegrenset antall reiser i 180 dager i hele Agder. Flyktninger som er bosatt i en kommune omfattes ikke av ordningen. Flyktningmottakene som har mottatt 180-dagerskort er: •Solsiden akuttmottak •Lista akuttinnkvartering •Evje akuttmottak •Akuttinnkvartering Kvåstunet •Vennesla EMA mottak •Øvrebø mottak Jeg vil også legge til at fylkeskommunen har et ansvar for å anbefale hvor mange flykninger som bør bosettes i de enkelte kommunene. Tilgang på sentrumsnære boliger er en utfordring og begrensning mange steder i Agder og i landet for øvrig. I mindre kommuner er også dårlig kollektivtilbud en begrensende faktor for å kunne ta imot flyktninger. Flere kommuner har i dialog med fylkeskommunen pekt på manglende kollektivtilbud i nærheten av ledige boliger som en av de store utfordringene for å fortsatt kunne ta imot mange flyktninger i 2023. Tilbudet som AKT har etablert er bra der det er et kollektivtilbud av et visst omfang, men ikke godt nok over tid. Det er imidlertid ingen enkel løsning på denne utfordringen da det koster svært mye å finansiere opp et fullgodt tilbud. Vi vil være avhengig av statlige midler skal dette bli bra. Bestillingstilbudet SVIPP skal nå prøves ut i flere kommuner i Agder. Jeg vil anta at det er muligheter her for å utvikle fellesløsninger som også vil kunne dekke noe av flyktningenes transportbehov. På kort sikt vil en eller annen løsning med bruk av drosjer være en mulighet. En løsning som har vært litt diskutert er om det finnes muligheter for en utvidet bruk av TT-ordningen. Utfordringen for alle løsningene er at det vil kreve mye ressurser for å etablere et fullgodt tilbud. Jeg mener dette i større grad må tas med som en del av kostnadene med bosetting av flyktninger og hvor staten tar et hovedansvar for finansieringen. De siste signalene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er at vi må forberede oss på vesentlig flere flykninger dette året. Utfordringene vil da bare øke. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesordføreren har et ansvar for å sørge for trygge og tilgjengelige fylkeskommunale tannhelsetjenester til alle med krav på det. NOU fra 2014: Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten forutsetter to ting: 1.Forutsigbarhet og hjelp til å planlegge fordeling av ressursbruk over tid for alle, og hva som kan forventes av tilgang til tjenester ved behov. 2.Likebehandling av alle som samfunnskontrakten omfatter, og at den gjelder alle borgere i landet. Sykehusene i Agder må gjøre sine prioriteringer. Slik situasjonen er med tanke på tilgjengelige ressurser, som lokaliteter, personell og økonomi, vil innbyggerne kunne oppleve at andre spesialisthelsetjenester kan bli prioritert foran tannbehandling i narkose. Fylkesordføreren har tillit til sykehusets prioriteringer. Fylkesordføreren vil i utgangspunktet ikke argumentere for økt kapasitet til narkosebehandling for tannhelsepasienter, med mindre en slik økning kan gjøres uten at det går på bekostning av annen, nødvendig helsehjelp. Hvordan er situasjonen så langt i 2023 med tanke på personer i kø og ventetid? Pr 14.04.23 er det oppgitt 149 pasienter som står på venteliste. Det betyr en ventetid på ca 8-9 måneder. Tannhelsetjenesten jobber med å forbedre sine rutiner, samt omsette rutinene til en enhetlig praksis i hele fylket. De oppgitte tallene kan derfor ikke kvalitetssikres fullt ut, men det fokuseres på å sikre at det er de riktige pasientene som til enhver tid blir henvist fra klinikk til tannbehandling i narkose. I den forbindelse fokuseres det på å øke kompetansen på premedisinering og bruk av lystgass, slik at noen av de pasientene som i dag er på venteliste i stedet kan få sin behandling fra fylkeskommunens egne tannklinikker. Det er også utlyst en stilling som koordinator for tannbehandling i narkose. Denne koordinatoren skal behandle alle innkomne henvisninger, sjekke ut om henvisningsrutinen er fulgt eller om henvisningen skal avvises, og deretter sette de riktige pasientene på venteliste. Det forventes med dette at tannhelsetjenesten får full kontroll på ventelisten. Alle henvisninger blir vurdert etter alvorlighetsgrad, slik at de som det haster mest med blir prioritert. Er fylkesordføreren fornøyd med en ventetid på mellom 7 til 11 måneder for personer som har behov for narkosebehandling for sin tannhelse? Ventetiden fra forrige rapportering er blitt noe redusert. Med tanke på de prioriteringer som må gjøres i spesialisthelsetjenesten, må det forventes en viss ventetid. Det ideelle hadde selvfølgelig vært kortere ventetid, men så lenge pasienter med akutte behov prioriteres foran andre med mindre akutte problemstillinger, må noe ventetid aksepteres. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jeg viser til interpellasjon om manglende mangfold i strategiske råd i #vårtagder, fra Neda Blakstad. Representanten stiller to spørsmål og jeg vil svare på dem etter tur. Spørsmål 1: Hvordan forventer fylkesordfører at Regionplan Agder og arbeidet skal bli en suksess, og innfri sine mål «bredt sammensatt, og ivareta mange ulike perspektiver», når sammensetningen av de strategiske rådene mangler mangfold, spesielt flerkulturell etnisitet, og består av dårlig kjønnsbalanse? Svar: Agder fylkeskommune følger opp målsettingene i Regionplan Agder 2030 på mange ulike måter. Aller først vil jeg vise til fylkeskommunens fire medvirkningsråd, som er eldrerådet, LIM-rådet, ungdommens fylkesutvalg og råd for personer med funksjonsnedsettelser. Disse rådene er viktige for å sikre at mange ulike perspektiver blir representert i arbeidet med å følge opp Regionplan Agder 2030. Jeg tror at vi i enda større grad kan benytte oss av den kompetansen som rådene besitter for å ivareta mangfoldsperspektiver i arbeidet vårt. Offentlige og private aktører på Agder har en lang tradisjon med å samarbeide for å nå felles mål. Etter at Regionplan Agder 2020 ble evaluert, så man at det var nødvendig å se på den regionale samhandlingen på nytt for å sikre større eierskap og engasjement. Den nye regionale samhandlingsstrukturen fikk kortnavnet «vårtagder». Etableringen av forum for samfunnsutvikling og tilhørende strategiske råd var et av grepene som ble gjort for å samle aktører i regionen om felles innsats. Forum for samfunnsutvikling er et arrangement for offentlig, privat og frivillig sektor hvor prioriterte utfordringer på Agder løftes i form av innlegg, workshop og debatt 1-2 ganger i året. Forum skal legge til rette for bred involvering, inspirere til handling og måloppnåelse. Neste forum omhandler helse og demografi, og jeg håper å se mange av dere på Evje 24. mai. Strategisk råd gir anbefalinger og råd i arbeidet med å planlegge, gjennomføre og følge opp innspill som kommer fra deltakerne i forum. Det er viktig å understreke at rådene er en arena for dialog og anbefalinger, og rådene gjør ingen egne vedtak. Prioriteringer og vedtak fattes i den enkelte organisasjon gjennom ordinære beslutningsprosesser. Eksempler på anbefalinger fra strategisk råd er at regionen må ha fokus på arealregnskap, barn og unges oppvekstsvilkår og grønne industrietableringer. Både organisering av den regionale samhandlingsstrukturen og utnevnelse av medlemmer i strategisk råd er forankret i kommunedirektørutvalget. Ved etablering av de strategiske rådene ble følgende kriterier lagt til grunn: -Påvirkningskraft -Kompetanse -Engasjement og kapasitet -Representativitet 9 av 22 rådsmedlemmer er kvinner. Jeg anser kjønnsbalansen i de strategiske rådene som forholdsvis god, gitt regionens overvekt av menn i ledende stillinger. Når rådene skal besettes på ny så bør det likevel være et mål å øke andelen fra 40 prosent til 50 prosent kvinneandel. Representanten stiller et betimelig spørsmål om hvordan andre mangfoldsdimensjoner er hensyntatt i sammensetningen av strategisk råd. Etnisk mangfold var ikke et av kriteriene som ble lagt til grunn for utvelgelsen av medlemmer, men bør etter min mening være et viktig kriterium når man skal utpeke nye medlemmer til høsten. Det gjøres jevnlig mindre justeringer for at «vårtagder» skal være et best mulig virkemiddel i arbeidet med å nå målene i regionplanen. Etter to år er det nå et godt tidspunkt å evaluere forum for samfunnsutvikling, organiseringen av strategiske råd og deres sammensetning. Spørsmål 2: Hva vil fylkesordfører gjøre for at dette skal bli endret og mer likestilt? Fylkeskommunen skal gå foran i arbeidet med likestilling, inkludering og mangfold. Det er vår forpliktelse både i rollen som regional planmyndighet og samfunnsutvikler. Vi skal bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Dette er viktig fordi alle som bor i Norge skal ha like muligheter og plikter til å bidra og delta i fellesskapet. Et demokrati som fungerer, gjør det mulig for mange å delta i samfunnslivet. Det bør derfor legges til rette for at alle strategiske utvalg, organer, arbeidsgrupper og lignende skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Erfaringer og perspektiver fra ulike grupper i befolkningen bør representeres der viktige saker diskuteres. Fylkeskommunens fire medvirkningsråd er viktige i den sammenheng. Ved utnevnelse av nye medlemmer til strategiske råd er det viktig å sikre en kontinuitet, samtidig som man hensyntar utvelgelseskriteriene. Vi må tilstrebe en sammensetning som representerer mangfoldet i Agders samfunns- og arbeidsliv, inkludert mennesker med flyktning- og innvandrerbakgrunn. Jeg vil takke representanten for å løfte temaet slik at vi blir mer bevisst på mangfold i sammensetningen av kommende strategiske råd. Fotnote: Under vises en oversikt over medlemmer i de tre strategiske råd per 20.4.2023: Strategisk råd for næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser •Høye Høyesen (leder), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO Agder) •Fredrik Bull Bringager, Young Industrial Innovators •Gøril Hannås, Universitetet i Agder •Erik Tønnesen, Skagerak Capital •Mette Gundersen, Landsorganisasjonen (LO) •Kristin Tofte Andresen, Agder fylkeskommune •Thor Arne Håverstad, Norwegian Research Centre (NORCE) •Bernt Jørgen Stray, Kristiansand kommune Strategisk råd for klima og miljø •Geir Skjæveland, Arendal kommune •Hans Kjetil Lysgård, Universitetet i Agder •Jill Akselsen, Norgesgruppen Agde •Karen Landmark, Greenstat •Thomas Christian Kiland-Langeland, Statsforvalteren I Agder •Svein Are Folgerø, Agder Energi •Tine Sundtoft, Agder fylkeskommune Strategisk råd for levekår, likestilling, inkludering og mangfold •Kristin Eidet Robstad, Kristiansand kommune •Vegard Nilsen, Agder fylkeskommune •Øyvind Vedal, NAV Agder •Anders Johan Wickstrøm Andersen, Universitetet i Agder •Frida Falkum, Ungdommens fylkesting •Paal O. Hennig-Olsen, Hennig-Olsen Is AS •Nina Mevold, Sørlandet Sykehus HF |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkeskommunens ansvar for rutetilbudet til Ny-Hellesund er i utgangspunktet avgrenset til ansvar for skoleskyss. For tiden er det ikke skoleelever som trenger skoleskyss, men i samarbeid med Kristiansand kommune opprettholdes rutetilbudet. Fylkeskommunens ansvar har vært avgrenset til kostnadene for 190 skoledager. I samarbeid med Kristiansand kommune har en i tillegg finansiert et sommertilbud som dekker deler av behovene for fastboende og turister. Reiselivsnæringen der ute ønsker et utvidet kveldstilbud, og har bedt om at det offentlige dekker kostnadene med et slikt tilbud. Jeg kan ikke se at det er fylkeskommunens ansvar å dekke kostnadene til et slikt tilbud utover det vi allerede bidrar med. Dette er et tilbud de selv må dekke kostnadene med dersom det er ønskelig å etablere eller bestille av dagens operatør. Vi har flere øyer i fylket hvor det drives kommersielle tilbud. Vi kan ikke etablere tilbud ett sted uten å se konsekvensene for de andre stedene. Jeg er kjent med at administrasjonen sammen med Kristiansand kommune og AKT har startet arbeidet med grunnlaget for et nytt anbud. I dette arbeidet vil både krav til materiell og ruteplan vurderes ut fra hva som er behovene. Ett av temaene som diskuteres er om det vil være mulig å ha et bedre rutetilbud i sommersesong og et noe dårligere tilbud utenom sesong innenfor de økonomiske rammene tilbudet skal driftes innenfor. Passasjergrunnlaget i vintersesongen er svært lavt, mens i sommersesongen er det høyt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Jeg takker for spørsmålet fra Lill May Vestly Jeg er gjort kjent med at Luftfartsutdanning Sør AS over lang tid har gjort et svært grundig forarbeid for å utvikle en bachelorgrad i luftfartsfag på Kjevik. En viktig forutsetning for å kunne videreutvikle og ikke minst realisere planene er at NOKUT gjør de nødvendige akkrediteringer. Jeg er også kjent med at NOKUT ved 5 anledninger (2009, 2016, 2018, 2019 og 2021) har gitt avslag på søknad om tilsagn om akkreditering, blant annet begrunnet med at fagmiljø må være på plass før søknaden vil bli behandlet. Jeg kjenner til at behovet for denne utdanningen er godt begrunnet, av flere instanser. Etablering av en luftfartshøyskole på Kjevik vil øke Norges evne til å selv kunne utdanne nødvendig kompetanse innen luftfart. Det utdanningsmiljøet som da skapes, vil også styrke Kjevik som et kompetansesenter for luftfart i Norge. Jeg forstår det slik at hensikten er å utdanne et begrenset antall studenter til flygelederaspiranter, trafikkflygere (altså piloter) og flyingeniører hvor utdanningskostnadene i hovedsak blir dekket av det offentlige, på lik linje med annen høyskoleutdanning. Jeg forstår det også slik at det i ytterste konsekvens handler om vår flysikkerhet. Jeg vet at skolen og utdanningen er sterkt ønsket av Luftfartstilsynet og at også samferdselsdepartementet ved to anledninger har uttalt seg positivt til initiativet. De sier at «det vil være av stor betydning at Norge har en stabil tilgang på flygeledere til å bemanne landets luftsfartsstruktur». Jeg ser at NOKUT sitt avslag på søknad om akkreditering får svært store konsekvenser. På bakgrunn av dette mener jeg det vil være riktig å sende en direkte henvendelse til Kunnskapsdepartementet og utdanningskomiteen på Stortinget, der vi ber om en vurdering av NOKUT sine retningslinjer, og om retningslinjene er egnet i forbindelse med etablering av nye utdanningsinstitusjoner på høyskolenivå. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Først vil jeg takke for at du bringer et viktig tema på dagsorden. Regionplan Agder 2030 beskriver et fremtidsbilde hvor Agder i 2030 er en attraktiv region å bo i, jobbe i og besøke. Vi skal bli en attraktiv lavutslippsregion med gode levekår for alle. Det må selvsagt gjelde uavhengig av kjønn, seksuell orientering og bakgrunn. Den regionale planen for likestilling, inkludering og mangfold på Agder, best kjent som LIM-planen, setter tydelige mål for inkludering av marginaliserte grupper. Denne planen peker spesielt på at man må se ulike diskrimineringsgrunnlag i sammenheng, fordi det å tilhøre flere minoritetsgrupper gjør at man er ekstra utsatt for diskriminering og for dårlige levekår. Spørsmålene som stilles henger nøye sammen, men jeg besvarer dem i rekkefølgen de ble stilt: 1.Gjør vi nok på Agder for at skeive, spesielt innvandrere, skal få gode liv uten trakassering og diskriminering? Holdningsundersøkelsen og levekårsundersøkelsene som representanten viser til, samt medieoppslagene vi har kunnet lese den siste tiden, peker på utfordringer som gjør regionen mindre attraktiv. Negative holdninger både i befolkningen og i offentlig tjenester virker negativt inn på levekårene til mange av våre innbyggere. Det er svært alvorlig, og viser at det fortsatt gjenstår mye arbeid før Agder er en likestilt landsdel med gode levekår for alle sine innbyggere. Både fylkeskommunen, kommuner, og en rekke andre samfunnsaktører har et ansvar for å motvirke diskriminering og trakassering og aktivt arbeide for at skeive, med og uten innvandrerbakgrunn skal kunne leve gode liv på Agder. 2.Mener Fylkesordføreren at Fylkestinget er godt nok kjent med denne problematikken? Rapporten Skeives levekår i Agder ble presentert for fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder da den ble overlevert i 2018. Fylkestinget har i inneværende periode hatt skeives levekår på agendaen som resultat av en interpellasjon i fylkestinget i juni 2020. Den ble fulgt opp gjennom en sak om tildeling av midler til kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold på Agder. Vi har også et eget LIM-råd, som uttaler seg og gir råd til fylkestinget i saker knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag. Rådet er satt sammen av personer med erfaringer fra ulike diskrimineringsgrunnlag, også skeive. 3.Hvilke verktøy har vi og hvilke trenger vi for å ta tak i denne problematikken? Det mest omfattende verktøyet fylkestinget har, er å vedta planer og strategier som bidrar til en god samfunnsutvikling i Agder. Fylkestinget må i planstrategiprosessen vurdere hvorvidt LIM-planen skal videreføres og eventuelt revideres eller om LIM-perspektivene i større grad skal innarbeides i Regionplan Agder 2030. Slik representanten påpeker, er holdningsendringer sentralt i å bedre levekårene for denne gruppa. Holdninger endres i stor grad gjennom mer kunnskap i befolkningen og økt kompetanse i offentlige tjenester og blant arbeidsgivere. Fylkeskommunen var en aktiv bidragsyter i arbeidet med å få gjennomført levekårs-undersøkelsen for lhbt-befolkingen på Agder i 2018, i samarbeid med Kristiansand kommune og Arendal kommune. Rapporten ga oss et tydelig kunnskapsgrunnlag, og anbefalinger om hvordan man systematisk kan arbeide med å bedre skeives levekår. I etterkant har Agder fylkeskommune inngått en samarbeidsavtale med FRI Agder, knyttet til tildeling av støtte til ulike Pride-arrangementer i hele regionen. Avtalen går ut i 2023, og skal evalueres i høst. Fylkeskommunen har også, som følge av et politisk vedtak, inngått en egen samarbeidsavtale med Universitetet i Agder knyttet til denne tematikken. En prosjektstilling ved kompetanseenheten for kjønn- og seksualitetsmangfold finansieres over fylkeskommunens budsjett. Det har gjennom dette prosjektet blitt utviklet en egen metodebok for undervisning knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen, og det tilbys kurs både for elever og lærere både i grunnskolen og ved videregående skoler. Det har vært vanskelig å nå ut til skolene på Agder med tilbud om kurs, til tross for at det er godt forankret i både læreplanmål og i LIM-planen. Kompetanseenheten opplyser at to videregående skoler så langt har takket ja til tilbud om dette kurset. Ved to videregående skoler i fylket har vi minoritetsrådgivere, finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Dette er én av flere tematikker som minoritetsrådgiverne arbeider med. RVTS Sør leder et regionalt nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Her er også tematikken om skeive personer med innvandrerbakgrunn tatt inn, og har en naturlig plass i nettverkssamlingene. Agder fylkeskommune er aktiv deltaker og samarbeidspartner i nettverket. Det fins også andre kompetansehevende tiltak tilgjengelig, blant annet Rosa kompetanse. De tilbyr kurs til barnehager, skoler, barnevernstjenester, helse- og sosialsektoren, politi- og påtalemyndighet samt arbeidsgivere i alle deler av arbeidslivet. Dette er et tiltak svært mange samfunnsaktører enkelt kan ta i bruk. Likestilt arbeidsliv har et særlig fokus på å sikre at alle arbeidstakere har gode arbeidsvilkår, og at man systematisk arbeider med forebygging av all diskriminering og trakassering på arbeidsplassen, også når det gjelder denne problematikken. Regjeringen lanserte i januar en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold, som presenterer en rekke tiltak for å bedre skeives levekår. Her rettes det også et særlig fokus på skeive med innvandrerbakgrunn. Mange av tiltakene er også relevante å arbeide med regionalt. 4.Hva vil Fylkesordføreren gjøre for å bedre disse tallene? Jeg vil fortsette å sette disse temaene på den regionale agendaen, i forbindelse med gjennomgangen av Regionplanen og årsbudsjett og økonomiplan. Dette er en typisk problemstilling som ikke kan løses av én aktør alene, men hvor mange må samarbeide. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkesutvalget Fylkestinget |
2.Det gjøres endringer i driftsbudsjettet i samsvar med oversikten under økonomiske konsekvenser. Se vedlagt saksprotokoll 3.Hovedutvalg for samferdsel blir informert og gjør vedtak om bruk av 100 mill. kroner i økt ramme investeringer i fylkesveg. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å avsette ev. ubrukte midler til ubundet investeringsfond ved slutten av året. 4.Det overføres 23,52 mill. kroner fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Midlene fordeles som spesifisert i vedlegg 1. 5.Det gjøres endringer i investeringsbudsjettet i samsvar med de endringene som fremkommer i vedlegg 1, rammer per prosjekt og årsbudsjett 2023 per prosjekt. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjøre nødvendige tekniske justeringer iht. vedlegget. Samlet gir endringene et økt investeringsbudsjett for 2023 på 28 mill. kroner. Det gjøres ingen tilsvarende økning i finansiering, da fylkeskommunedirektøren mener at det er hensiktsmessig å vurdere behovet i sammenheng med rapportering for 2. tertial. 6.Arendal videregående skole får overført 1 mill. kroner og Sam Eyde videregående skole 2 mill. kroner av midler avsatt til kompenserende tiltak etter lærerstreiken høsten 2022 til bruk skoleåret 2023/24. Resterende midler overføres lønnsavsetningsposten når alle utgifter for våren 2023 er dekket. 7.Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjennomføre de budsjettendringene som fremkommer av denne saken. Budsjett- og regnskapsforskriften § 5-4, første og andre ledd endres tilsvarende, jf. vedlegg. |
|
|
|
|
Etablering av fylkeseldreombud i Agder 500 Administrasjonen bes sette i gang arbeidet med å etablere et fylkeseldreombud i Agder høsten 2023. Vedtatt i budsjettet 2024. |
|
|
Vedtatt i budsjettet 2024. |
|||||
|
Søknadsmidler til kunst- og kulturformål 1 000 Frie midler til frivilligheten i Agder 10 000 En felles søkbar pott til frivilligheten i Agder. Støtte til Atrop 3 500 Vegårshei bygdetun 3 000 Badeparken i Tvedestrand 150 Blå kors 400 Kortfilmfestivalen, "Gullstolen" 300 |
|
|
|
|||||
|
Stiftelsen Arkivet 400 Stiftelsen Arkivet fred- og menneskerettighetssenter tilføres en stillingsressurs som øremerkes til formål å øke Arkives aktivitet knyttet til elever i VGO i Agder. Fylkeskommunedirektøren bes innarbeide økt tilskuddet i kommende budsjett og økonomiplan. Vitensenteret 1 000 - (500 000 (2023) + 500 000 (2024)) Lønn til lærere når de reiser på internasjonale oppdrag 2 000 Lærere som drar med elever på internasjonale oppdrag. Søkbar pott for skolene. Utstyr til videregående skoler 25 000 Administrasjonen fordeler etter vedtatt fordelingskritereier, det legges frem en sak for HUF, når midlene er fordelt. Agder Vitenskapsakademi 1 000 |
|
|
|
|||||
|
Grøftetilskudd til landbruket 2 000 Cvidere 2 000 Disp midler til deltakelse Interregprosjekter 2 000 Settes på fond slik at når søknader åpner, er det tilgjengelige midler. Søkbare midler til kommuner og næringsliv. |
|
|
|
|||||
|
AKT SVIPP 2 000 Satsning på AKT SVIPP til ungdom i distriktet Havsåsen i Lyngdal 30 000 Fylkestinget ber adm om å komme tilbake med sak om endelig kostnader. Dersom høyere kostnader må kommunen dekke overskytene midler. |
|
|
|
|||||
|
Sum foreslåtte endringer 86 250 Inndekning Reduserte avsetning til disposisjonsfond 46 250 Reduksjon ekstraordinære avdrag på lån 40 000 Sum inndekning 86 250 |
|
|
|
|||||
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalget for samferdsel |
2.Det legges opp til videre dialog spesielt med kommunene og med Statsforvalteren, og til et justert planforslag som sendes på ny høring tidlig i 2024. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for næring, klima og miljø Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet Hovedutvalget for samferdsel |
2.Handlingsprogram til Regional plan for bolig, areal og transport i kristiansandsregionen (2023−2027) vedtas. 3.Planen erstatter Regional plan for kristiansandsregionen (2020−2050). Endringer ATP-planen: Øyslebø skal ligge i sone hvor 80% av veksten skal skje- Maksimumsnorm for parkering endres til 1 plass pr. 100 m2 for de kategoriene der verdien er foreslått til 0,3 eller 0,5. Agder fylkeskommunen vedtar ikke mål om arealnøytralitet på nåværende tidspunkt. Konsekvenser og utredning om hva en slik strategi vil innebære må utredes nærmere før vedtak fattes. Punkt nr 1 under «Strategier fra 2023» og punkt nr 1.1 under «Planretningslinjer. Verdifulle arealer» tas ut av planen. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Planen erstatter følgende planer og strategier som dermed oppheves: •Regional plan for samferdsel 2015−2020 (Vest-Agder) •Regional transportplan Agder 2015−2027 •Strategi for intermodal godstransport − kobling mellom sjø og jernbane (vedtatt 2018) •Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder 2015−2020 •Strategiplan for trafikksikkerhet i Agder 2018−2029 •Strategi for ladeinfrastruktur i Agder (vedtatt 2015) Endringer: Endring av setning i steg 19 punkt 9: Endres fra «innføre nullutslipps - ferjesamband» til «Se på muligheten for nullutslipps - ferjesamband» Til handlingsprogrammet: •Legge til: «Samarbeide med kommunene og AKT for å få full oversikt over flaskehalser for bussen» og «Få oversikt over områder som kan bli viktige park- and ride knutepunkt i fylket |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
2.Finansieringen dekkes ved bruk av midler avsatt i sak 73/21 Agder fylkeskommunes økonomiplan 2022−2025, med en bevilgning på 1 mill. kroner i 2022, 2 mill. kroner i 2023 og 2 mill. kroner i 2024. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
2.Agder fylkeskommune skal vere ein langsiktig partnar i UNESCO Setesdal og delta aktivt ved å delta i kulturarvrådet og andre samarbeidsorgan som eventuelt blir oppretta. 3.Agder fylkeskommune forutsetter å vidareføre sitt bidrag i form av stillingsressurs tilsvarande inneverande periode. Det forutsett at det blir etablert eit formalisert samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunane i Setesdal, museum, frivillige og andre relevante aktørar, og ein vil avklare samla ressursbehov i fellesskap med dei andre partane i UNESCO Setesdal. 4.Dei økonomiske rammene vil bli avklart i budsjett og økonomiplan for perioden 2024−27. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
Møtebehandling |
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for utdanning og kompetanse |
Paragraf 8, avsnitt 3: -Setninga «rektor bør tilby deg å ha med en person i denne samtalen», erstattes med «rektor skal tilby deg å ha med en person i denne samtalen». Paragraf 4, punkt 5) Det regnes som fravær hvis du kommer mer enn 15 minutter for sent til timer som varer 45 minutter, og 20 minutter for sent til timer som varer i 60 minutter eller mer. Innarbeidet. |
|
|
Innarbeidet. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hovedutvalg for næring, klima og miljø |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Fylkestinget i Agder støtter satsingen på AKT Svipp. Gjennom evaluering, videreutvikling og satsing på bestillingstilbudet AKT Svipp, er det ønskelig å kunne tilby et mer tilgjengelig og relevant tilbud for flere innenfor de økonomiske rammene. 3.Fylkestinget i Agder støtter at tilbudet videreutvikles med en forutsetning om medfinansiering fra berørte kommuner på 40 prosent. Fylkeskommunens økonomiske forpliktelser fastsettes gjennom den ordinære budsjettprosessen. 4.Fylkestinget ønsker at AKT inviterer administrasjonen i fylkeskommunen og kommunene til et samarbeid, og at en gjennom dette samarbeidet sikrer god medvirkning fra aktuelle brukergrupper. Administrasjonen går i dialog med kommunene allerede sommeren/høsten 2023 for å etablere samarbeid om AKT-svipp som kan følges opp i budsjettprosessene til fylkeskommunen og kommunene for budsjettåret 2024. Vedtaket sendes alle kommuner etter behandling i fylkestinget Arbeidet med å rulle ut AKT Svipp i hele Agder fortsetter i samarbeid med AKT. Fylkeskommunen deltar både i arbeidsgruppe og styringsgruppe. |
|
|
Arbeidet med å rulle ut AKT Svipp i hele Agder fortsetter i samarbeid med AKT. Fylkeskommunen deltar både i arbeidsgruppe og styringsgruppe. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Fylkestinget i Agder ber Agder kollektivtrafikk AS om å stille krav til nullutslippsløsning for rutene Kongshavn − Randøyane og Høllen − Ny Hellesund. 3.Fylkestinget i Agder gir fylkeskommunedirektøren fullmakt til å inngå en finansieringsavtale med Kristiansand kommune, i tråd med føringer gitt i den politiske saken. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Det gis fullmakt til å forhandle med samarbeidskommunene om justering av regionene som dagens nullvisjonsledere har ansvar for. Det er ein føresetnad at alle fylkets kommunar har eit likeverdig tenestetilbod i trafikksikrings arbeidet. 3.Det gis fullmakt til å forhandle med vertskommunene og samarbeidskommunene om en ønsker å videreføre dagens ordning om at nullvisjonslederne er ansatt i vertskommune, eller om de skal ansettes i fylkeskommunen. Som en del av prosessen skal det avklare roller og oppgavefordeling, samt vurdere behov for tydeligere stillingsbeskrivelser. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Prosjektet finansieres med omdisponering av konsesjonskraftmidler avsatt til rv. 9. 3.Konsesjonskraftmidlar som skal avsettast til rv.9 har økt betydeleg meir enn dei 67 mill kr som er nemnt i saken, dette som fylgje av redusert trekk i rammetilskotet i revidert nasjonalbudsjett og oppdatert prognose frå Konsesjonskraft IKS i mai. Det opprettast dialog med Setesdal Regionråd om disponeringen av dei økte midlane til tiltak på rv. 9. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget Hovedutvalget for samferdsel |
2.Fylkeskommunen etablerer ikke noe beredskapssamband for strekningen Abelnes–Andabeløy. 3.Administrasjonen og Flekkefjord kommune må gjennomgå nylig mottatte avtaler og fremme en sak på utbedring av fergeleiet. Når ankomsten/kai til Risholmen er utbedret opprettholdes dagens ordning til øya. 4.Fylkestinget følger bestemmelsen om gratis riksveiferjer og vedtar at Hidrasambandet skal være gratis fra 16. august 2023. Det gjøres ikke unntak fra bestemmelsene om statistikkopplysninger. 5.Agder Fylkesting forutsetter at ferjerutene minst opprettholdes på dagens nivå. 6.Fylkestinget ber om at de jevnlige dialogmøtene med velforeninger, kommune, næringsliv og fylkeskommunen videreføres. Dialogmøtene med operatør, kommunen, velforeningene og næringslivet videreføres. |
|
|
Dialogmøtene med operatør, kommunen, velforeningene og næringslivet videreføres. |
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Fylkesutvalget får fullmakt til å vedta eventuelle endringer i avtalen, dersom det blir nødvendig med ny sak etter behandlingen i bystyret i Arendal. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Fylkesutvalget får fullmakt til å vedta eventuelle endringer i avtalen dersom det blir nødvendig med ny sak etter behandlingen i kommunestyret i Farsund. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
Partene skal samarbeide for å få på plass et systematisk folkehelsearbeid i kommunen. Dette innebærer •Oversikt over de viktigste folkehelseutfordringene, samt vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser disse har og hvilke prioriteringer som bør gjøres for å løse utfordringene. •Oppfølging gjennom planverk, satsingsområder og konkrete tiltak. •Partene ønsker å styrke samarbeidet om strukturelle og universelle tiltak som treffer brede grupper av befolkningen. Det er et særlig fokus på en helhetlig satsing på barn og unge og se eksisterende satsinger i sammenheng, og på å flytte fokus fra reparasjon til helsefremmende og forebyggende innsats. Endring i samarbeidsavtalen under "utdanning og levekår" - første kulepunkt under mål: •Kommunen skal jobbe for målet om tre lærlinger per 1000 innbyggere. |
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fylkestinget |
1.Hovedutvalg for samferdsel vedtar den foreslåtte disponeringen av investeringsmidlene for programområdene kollektiv, rekkverk- og TS-tiltak og trygg skoleveg, slik det er beskrevet i sak og vedlegg. Administrasjonen gis fullmakt til å prioritere prosjekter innenfor programområdet for rekkverk innenfor avsatt ramme. 2.Ekstrabevilgning på 15 mill. kroner for 2023, til fullføring av Handlingsprogram for fylkesveg vedtas fordelt slik: 3,5 mill. kroner til fullføring av «asfalt på grus»-prosjekt på fv. 4045 7,0 mill. kroner avsettes til oppstart på fv. 456 Hølleveien, fase 3 4,5 mill. kroner avsettes som sikkerhet for pågående tunneloppgradering. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
-Er fylkesordfører enig med Arbeiderpartiet i at det bør være balanse mellom de ulike videregående skolene i og rundt Kristiansand? Ja, skolene i Kristiansandsregionen både bør og blir vurdert i sammenheng. Søkermønstrene til elevene er en avgjørende faktor i hvilke linjer og klasser vi klarer å opprette. Vi har sett at det er ikke så enkelt som å flytte en linje fra en skole til en annen. I vedtaket til tilbudsstruktur for skoleåret 23/24 ble en linje innen idrettsfag flyttet fra KKG til Søgne. Søgne fikk 3 søkere til 30 plasser, søkertallet var fortsatt høyt ved KKG. Administrasjonen anbefalte da å flytte plassene tilbake til KKG for å unngå at mange elever ble flyttet over på andre linjer, dette ville også hatt ringvirkninger for andre elever. -Hvilke tanker gjør fylkesordføreren seg om det fremtidige tilbudet ved de fire skolene i ytterkantene: Lillesand, Søgne, Vågsbygd og Vennesla videregående skole? Det er riktig som Fredrik Jensen påpeker at det i tilbudsstrukturen for 24/25 er foreslått å redusere til to paralleller med studiespesialiserende ved Vågsbygd videregående skole. Skulle det vise seg å være flere søkere vil det likevel bli opprettet flere paralleller. Det er ønskelig å lykkes med alle skolene i Kristiansandsregionen for å være rustet til den antatte befolkningsveksten i regionen. Til høsten skal det vedtas ny inntaksforskrift. I behandling av ny forskrift vil administrasjonen fremlegge mulige konsekvenser av ulike valg. Når det gjelder ressurser fordeles disse likt mellom skolene. Det er antall klasser som er førende for ressursfordelingen, så nedgang i antall tilbud på en skole fører naturlig nok til nedgang i budsjett. I fra skolestrukturen vil det også kommende år bli løftet frem en oppdatert sak om Lillesand videregående skole. Da vil tilbudet ved denne skolen bli sett i sammenheng med omkringliggende regioner og skoler. Når det gjelder Vennesla videregående skole stikkes spaden i jorda i disse dager for investering i ny avdeling for bygg- og anleggsfag med to klasser på VG1 og en klasse på VG2. Her får vi også en politisk sak om et lokale for samhandling mellom Tangen, Søgne og Vennesla videregående skoler på Dalane. Det er også flyttet klasser i teknologi- og industrifag og bygg- og anleggsteknikk til den nye flotte skolen på Tangvall i Søgne. Det gjøres grep for å styrke kvaliteten på alle våre skoler. Søkertallene varierer fra år til år. Det er ikke lenge siden Vågsbygd hadde oversøking på sine klasser i studiespesialiserende. Til skoleåret 23/24 ser vi også at elevene har hørt på signalene og søkt yrkesfag i et større omfang enn tidligere. Det har gjort at trykket på studiespesialiserende har gått ned, noe som har gått ut over Vågsbygd og Søgne. Samtidig ser vi at Vennesla videregående i år har hatt en god innsøking til VG1 studiespesialiserende. Fylkesordfører har svart ut. |
|
|
Fylkesordfører har svart ut. |
|
|
|
|
|
|
Hvor mange klager handler det om i 2023? Fra 1. januar til og med 14. juni har vi mottatt 17 skriftlige klager på Intercab-Ridel og TT-kjøringen i kristiansandsområdet. Det kan også nevnes at Ridel kjører i overkant av 2.400 TT-turer i gjennomsnitt i kristiansandsområdet per måned, og har så langt i 2023 kjørt omtrent 11.000 TT-turer. 17 klager er derfor lite hvis en regner i prosent av antall turer, men en klage er en for mye, og vi tar alle klager på største alvor. Hver enkelt klage blir svart ut av Ridel. Administrasjonen i fylkeskommunen holder også jevnlige møter med Ridel for å følge opp klager og tiltak. Hva er innholdet i klagene? Lang ventetid ved sentralbord Ridel har i etterkant av klager på ventetid økt bemanningen på kundesenteret med en person på dagtid. Manglende kapasitet på biler som kan ta med rullestol Ridel har i etterkant av klager økt kapasitet med en bil ekstra som har plass til rullestol. Denne ekstra bilen har ikke skolekjøring og er også tilgjengelig for brukerne i perioden morgen og ettermiddag med skolekjøring. Dårlig lokalkunnskap hos kundebehandlere som jobber i perioden kveld/natt Ridel har kjørt opplæring for personer som håndterer kundebehandling på kveld/natt. Sjåføren mangler oversikt over hva brukeren skal betale i egenandel For å bedre på dette har Ridel laget oversikt til sjåførene over egenandel på de ulike gruppene. Denne oversikten er laminert og alle sjåfører har denne i bilen. Det er ønskelig å få en slik oversikt digitalt. Nå er det mye manuelt i TT-ordningen. Vi har et mål om å få på plass en ny, felles TT-ordning for Agder, men vi avventer å komme inn i en felles nasjonal ordning. Bestilt bil som ikke kommer til avtalt tidspunkt Hvis bil fra Ridel ikke kommer til avtalt tidspunkt, kan bruker bestille taxi fra en annen operatør og få utgiftene refundert. Ridel viser også til at en sjåfør som avviser en tur får prikkbelastning. Ridel presiserer at det er viktig for å unngå misforståelser at bruker bestiller tur fra eksakt adresse, ikke et stedsnavn. Sjåførene kjører på GPS. Språkproblemer Flere brukere klager på at sjåfører er dårlige i norsk. Ridel forklarer at det er stor gjennomtrekk av sjåfører og utfordrende med språket. Alle sjåfører må ha gjennomført teori og praksisprøve i Statens vegvesen. Den inneholder lover og regler, kundeservice og kjøring etter GPS. Hele prøven blir gjennomført på norsk. Ridel oppfordrer også sjåfører til å bruke norsk i hverdagen. På kontoret snakker de konsekvent norsk med hverandre. Service Det har kommet klage på mangelfull service fra sjåføren. Ridel melder tilbake at de presiserer overfor sjåfører hvor viktig det er med god service samt å feste rullestoler og sikkerhetsbeltet ordentlig og holde fartsgrensene. Sak på Facebook medfører ikke riktighet Det har versert en historie på Facebook om en dårlig opplevelse med TT-kjøring. Denne historien stemmer ikke med faktiske forhold. Det har heller ikke kommet noen skriftlige klager på dette. Hvordan følges kontrakten med Ridel opp? Hver enkelt klage blir svart ut av Ridel. Administrasjonen i fylkeskommunen holder også som sagt jevnlige møter med operatør, løyvehavere og brukerrepresentanter for å følge opp klager og tiltak. Administrasjonen har avholdt to oppfølgingsmøter i 2023, den 9. februar og 12. juni. Alle klager siden sist blir gjennomgått og det blir enighet om hvilke tiltak som må gjøres. Konklusjon og oppfølging fra møtet 12. juni: •Ridel skal organisere en opplæring for sjåfører sammen med brukerne i å håndtere og sikre ulike type rullestoler i september. Tilsvarende opplæring ble også utført i fjor, men det er imellomtiden kommet nye sjåfører. •Ridel skal gå igjennom kvalitetshåndboka og veileder med sjåførene på nytt. •Brukerrepresentant skal informere brukerne på nytt om hvor viktig det er å bestille tur til eksakt adresse siden sjåfører kjører etter gps. Hva er varighet på avtalen med Intercab-Ridel? Avtalen varer frem til 30.6.2024. Det er også mulig å ta ut enda en opsjon på 6 mnd. Det vil si lengste mulige avtaleperiode blir fram til 31.12.2024. Hvordan skal avtalen evalueres? Administrasjonen vurderer avtalen gjennom jevnlige oppfølgingsmøter, ved gjennomgang av klager, ved vurdering av hvordan tiltakene fungerer og ved å se på antall klager. I fjor ble det også ilagt gebyr. Så langt ser man at antall klager går betydelig ned og at avtalen i hovedsak fungerer etter hensikt. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
UNG-ordningen på Universitet i Agder er et tilbud til elever i vgs som har fullført relevant kompetansekrav i fag fra videregående skole med karakteren 5 eller 6, og for øvrig ha normal progresjon. Det er den videregående skolen som søker på vegne av eleven. Som UNG-elev har eleven rett til å følge undervisning og ta eksamen i et bestemt emne ved UiA. Tilbudet gis i ulike emner i blant annet matematikk, engelsk, fransk, tysk språk og historie. Når eleven har fullført videregående skole, og kan dokumentere oppnådd generell studiekompetanse, kan eleven få skrevet ut en karakterutskrift, der oversikt over hvilke emne eller emner på UiA som er bestått. Kristiansand katedralskole Gimle har et formelt samarbeid om forsering for elever i Vg3 som følger Innovatørlinja. Hvert år tar elevene i gruppa et 10 studiepoeng studie i entreprenørskap på UiA gjennom Ung-programmet, og det er håndterbart å legge til rette for dette timeplanmessig. UNG-ordningen er i utgangspunktet en meget god ordning for elever med stort læringspotensial i ett eller flere av studiefagene UiA tilbyr. Det er uproblematisk for en skole å timeplanmessig tilrettelegge for en gruppe elever, men mer krevende å tilpasse timeplanen for enkeltelever. Fylkesordfører ber administrasjonen vurdere muligheten for å informere om dette tilbudet i alle skolene og i fylkeskommunens generelle utdanningsinformasjon, og eventuelt tilrettelegge for at elever fra hele Agder, som innfrir kravene, kan få benytte dette tilbudet. Er fulgt opp i etterkant. |
|
|
Er fulgt opp i etterkant. |
|